Tracy Rees er en forfatter jeg ikke tidligere har lest noe av. Boka var ganske spennende, men jeg grep meg i å hoppe over deler av boka. Jeg var ikke helt fortrolig med språket i boka.
Boka minnet meg om en damenes roman og ikke en seriøs bok.
Ingen enda på koronatiltak. Heldigvis ikke her nord denne gangen. Ingen nye som er smittet her. I går var det en positiv prøve. En av glimt sine fotballspillere har vært i Oslo for en kneoperasjon og har blitt smittet der.
Vi har ikke hatt noen villsmitte her i Bodø og jeg føler meg ganske trygg.
Mamma skulle få sin vaksine på torsdag, men siden hun ikke følte seg helt ok ble timen utsatt.
På bildet er basis for lapskausen kommet i gryta. Jeg blander purreløk, selleri og blomkål sammen med fersk oksekjøtt. I tillegg noen terninger med kjøttbuljong og rester av fenalår.
Jeg startet dagen med å lese forskjellige blogginnlegg. Jeg fant at mye av det som engasjerer folk er felles for mange. Noen er veldig flink til å uttrykke seg både morsomt og engasjerende. Mye kan jeg linke til min egen hverdag opp gjennom årene.
Sikkert godt for mange å kunne lese om andre som har samme problem som dem. Det var nok mere ensomt for personer med problemer tidligere.
Jeg tenker på hvordan det ville vært dersom alt ble nedstengt på 70 tallet. Ensomheten er stor for enkelte idag, men med alle kommunikasjonskanaler vi har nå, kan de tross alt få med seg hva som skjer utenfor hjemmets vegger.
Jeg må innrømme at jeg føler meg redd nå som det muterte viruset har spredd seg i Norge. Heldigvis tas det drastiske tiltak i Osloregionen.
Det føles riktig at ikke hele landet blir stengt ned men kun der smitten finnes.
Nå tenker jeg at jeg skal gå tur med Nara i finværet vi har nå.
Vår svigerdatter hadde bursdag tidligere i uka og jeg var innom polet for å kjøpe henne litt vin.
Rett utenfor polet sto tilfeldigvis vår sønn, og dermed fikk jeg levert gaven til henne.
I disse virustider er det ikke bare å stikke innom hjemme hos dem.
Nå er det helg igjen. Ukene går i forteste laget synes jeg. Snart nærmer det seg innleveringsfrister for både det ene og det andre for meg som regnskapsfører. Jeg skulle gjerne hatt litt lengre uker i disse dager.
Og jeg er redd noe skal skje med flåten og hyttene der. Best å ikke tenke på hvor ille vinden og sjøen kan herje med stedet. Heldigvis er det ikke storflo nå. Det vil også ta tid før vi får vite hvordan det har gått.
Her hjemme bråker det veldig i kjøkkenventilstoren. Og det uler rundt huset.
Jeg er kjempeglad for at smertene har avtatt og at jeg slipper hodepine.
Som alle kan få med seg på nyhetene skal vinden øke her i området i løpet av kvelden og natta. Måtte den ikke skape for mye trøbbel for folkene her. Heldigvis ligger båten vår trygt med vakt som vil gi oss beskjed dersom noe skjer i havna.
Mamma ønsker selv å bli vaksinert mot korona. I en alder av snart 100 år (7 mai) er vi søsken litt redd for eventuelle bivirkninger. Hennes fastlege har sagt at hun er sterk nok til å takle de vanlige bivirkningene. Og vi skal være hos henne mer enn vanlig i dagene som kommer.
Hun har jo også trygghetsalarm som vi vet at hun kan trykke på for å få hjelp umiddelbart.
Hun gleder seg til å kunne motta besøk av barnebarn og oldebarn igjen uten å være redd for smitte.
Dette ser ut til å bli heftig. Vi må nok se til båten vår i morgen. Vanligvis ligger den trygt på plassen sin i Rønvik havn. Vi er heldig å ha en plass nært land.
Kommunen ber oss holde oss inne mens uværet er på det verste.