Idag flyttet måseparret ungene ned fra taket på hytta og ned i fjæra. Som vanlig måtte min kjære hjelpe til. 2 av ungene hoppet selv mens den tredje strandet i takrenna.
Foreldrene føler vi stoler på oss når dette skjer.
Jeg fikk ikke med meg hendelsen siden jeg kom hit senere på dagen.
Jobben med å passe på ungene og gi dem mat starter nå.
Det er mange farer som venter dem, men foreldrene har klart seg godt tidligere år.
Utsikten er det ikke noe å si på. I tillegg har hun fuglekasser tett ved terrassen. Hvit og svart fluesnapper har det veldig travelt med å mate ungene sine.
Idag tok min søster bilde av de fire ungene da de forlot kassen.
Her titter en trost frem fra reiret sitt i vedstabelen til min bror. Den sitter helt rolig selv om jeg var ganske nær. Den ser ut til å føle seg trygg. Det er et yrende fugleliv ved hytta. De elsker solsikkefrø.
Tjelden ligger også trygt i sin kasse. Et småmåsepar har reir på taket av hytta. De ser også ut til å føle seg trygg for oss.
Selv har jeg kjent sol i ansiktet etter uendelig mange regnværsdager.
Det føltes veldig godt selv om øyeblikket ikke varte særlig lenge.
Det ser ut som om kråka er blitt akseptert av måseflokken. Og de lar meg komme veldig nært uten at de stikker av. Jeg kan nesten føle på deres forventning om å få mat når vi kommer i land med fisk.
Jeg synes måsene er vakre fugler. Det samme synes jeg ikke om kråka.
