Nå er det 3 mnd. og 7 dager til mamma blir 100 år. Jeg håper verden er slik at vi kan feire henne i flokk. Hun har en stor flokk med barn, barnebarn og oldebarn med ektefeller som gjerne vil feire henne.
Da hun ble 99 feiret vi med utefest. Det var ganske kaldt. Vi håper på innfest den 7 mai.
Mamma har nå fått første dose med koronavaksine. Hun har ikke hatt noen negative reaksjoner på vaksinen.
I går var det uvanlig stor trafikk på bloggen min
Jeg ente derfor opp som nummer 25 på lista.
Det begynte allerede fredag kveld slik at jeg var nummer 43 i går.
Man blir jo litt nysgjerrig når slikt skjer.
Indrefilet av svin med chips, gulrot og en blanding av sopp, squash, paprika og tomat.
Sausen var som vanlig supergod. Jeg føler meg veldig priviligert.
Jeg drakk vann til maten. Ble litt mye whisky i går. Må la kroppen få kvitte seg med den før neste glass inntas.
Har ellers brukt kvelden til TV og spennende fotballkamper.
Disse kjempefine lestene jeg fikk i julegave hos min datter symboliserer at det er ganske kaldt ute. Jeg har vært en heller kort tur ute med Nara. Jeg følte meg litt frøsen etterpå og fant fram lestene. De er nesten for fine til å ha på meg.
Nedenfor noen værbilder.
Gymsalen blir ikke åpnet for oss voksne de neste 2 ukene. Ute kan vi jo ikke trene. Hvordan skal vi alle lære oss øvelsene før vi skal på landsturnstevnet i juni?
Selv har jeg trent her hjemme til musikken vi skal bruke på de 2 øvelsene vi hadde begynt å trene på. Jeg vet at det er flere som skulle ønske de hadde en video med de korrekte øvelsene å trene etter.
Egentlig mener jeg at vi som ikke har noen smitte i byen burde kunne få at unntak for innetrening. Vi kunne trent med færre personer i puljer for å kunne holdt god avstand.
Heldigvis fikk jeg hjelp av Altibox sin chat til å fikse tilgang til fredagskvelden TVprogram.
Mye tårer når jeg hørte på det voice.
En ung mann som driver begravelsesbyrå sammen med sin pappa vant mitt hjerte og kanskje blir han vinner av the Voice.
Nå har jeg hørt på Lindmo og han som hadde fått sykdommen med 3 små bokstaver.
Jeg beundrer mammapåhjul for hennes ståpåvilje og håper også denne familien klarer å holde oppe humøret når sykdommen virkelig slår til.
Jeg har grått mange tårer i kveld. Både fordi noen av deltakerne i the voice har rørt meg og for tanken på hva de med als må igjennomgå.
Min kjære har ordnet meg whisky med isbiter som forsterker inntrykkene. Glede og sorg for personer jeg egentlig ikke kjenner.
Og glede over hvor snill skjebnen har vært med meg.
♥♦
Jeg har plassert røde roser rundt i stua.
God kaffe i koppen og Quick lunch i godterskåla.
Alt hadde vært ok for en TV-kveld dersom ikke altibox hadde sviktet oss. Noe er feil slik at vi får ikke noen bilder på skjermen. Fryktelig irriterende.
Som regnskapsfører er det litt forvirrende. Er vi i 2021 eller i 2020?
Nesten alt vi jobber med er datert i 2020. Men vi må i disse dagene tenke oss om og passe på at vi jobber i korrekt regnskapsår.
Når jeg husker tilbake hente det at jeg bommet og måtte gjøre ting på nytt. Fryktelig irriterende.
Jeg er nok litt mer garvet idag og gjør ikke slike tabber.
Begge almanakkene må tas i bruk. Blomstermotivene lyser opp foran meg på skrivebordet. De er laget av Munn og Fotmalende Kunstneres Forlag.
Jeg kjøper også en kunstkalender hvert år fra dem.
♦
Det gikk veldig fort å lese denne siden jeg ikke sov i natt.
En spennende og velskrevet krimbok som startet i Paris, men der hovedpersonene hører til på Hebridene. En etterforsker fra Paris er satt på saken. Vi får vite mer og mer om livet til hovedpersonene helt til den skyldige blir avslørt.
En uvanlig Krimhistorie hvor livet til de involverte spiller hovedrollen. En god bok som jeg gjerne anbefaler.
En sovende Pikachu på toppen av vekkerklokka var ikke til hjelp inatt. Jeg var så dum at jeg googlet dobbeltsyn på nettet. Min kjære mente at det var dobbelt så mange fotballspillere som er lovlig i kamper da vi skulle se kamp i går på TV. Han har i tillegg flyttet seg veldig nært skjermen den siste tiden.
Når jeg googlet var det de mest fryktelige sykdommer som kom opp.
Jeg så for meg det verst tenkelige som kunne skje med min kjære.
Jeg prøvde flere ganger å legge fra meg boka for å sove, men det nyttet ikke.
Det første jeg gjorde da jeg sto opp var å ringe fastlegen. Det er mulig hun som tok telefonen hørte hvor desperat jeg var. Han fikk time med en gang. Han er heldigvis helt ok. Sånne dobbeltsyn i ny og ne er visst helt vanlig.
Nye briller må han nok få seg.
Happy ending altså. Jeg blir nok trett før kvelden er omme, men det takler jeg.
