personlige innlegg
Jeg sitter foran TV og ser fotballkamp.
Min kjære hat fått varme i peisen. Men varmen har ikke nådd meg enda derfor sitter jeg inntullet I et mykt pledd.
Jeg har idag vært til kontroll hos øyenlegen min.
For snart 1 år siden ble jeg operert for grå stær.
Jeg klarer å se de aller minste bokstavene på skjermen. Det er visstnok veldig uvanlig.
På nært hold derimot må jeg ha briller. Jeg har veldig mange par liggende rundt omkring her hjemme. Før operasjonen var det omvendt.
Ellers en grei dag.
Jeg ser ikke ut som en statsautorisert regnskapsfører men det er jeg altså fra idag.
Dette bildet viser min avatar som pokemon-spiller.
Men jeg driver også med regnskapsføring. Og fra idag gjelder en ny regnskapslov som har bestemt vår nye tittel.
Vi er faktisk lovpålagt å bruke tittelen i vår korrespondanse som regnskapsfører. Og det er jo helt ok for meg.
1.1.2023 og et nytt år som jeg håper blir helt fantastisk.
Da jeg tik meg en pause fra kontoret fant jeg rampenissen sammen med en sjokoladebit og kaffe.
Det ser ut som om jeg har vært heldig med min rampenisse. Han føler visst mye omsorg for meg. Han var nok veldig bekymret for meg i går.
Jeg følte meg ikke i form og tilbrakte mesteparten av dagen sovende i senga. I dag føler jeg meg i fin form igjen. Men én kaffetår og litt sjokolade passer meg fint.
Ha en flott dag alle der ute.
Denne vesten fikk jeg hos guttene og svigerdatter. Den er utstyrt med batteri og 3 forskjellige grader av innebygde varmeelement.
Nå slipper jeg å fryse på Glimtkamper og når jeg sitter ute på hytta.
Min datter brukte en slik på Glimtkampene i år og jeg var bare litt misunnelig. Hun tipset brødrene og dermed ble jeg eier av en slik vest.
Fra min datter og samboer fikk jeg en flott turbusser.
Jeg fikk også mye god vin, sjokolade og blomster. Jeg elsker å feire bursdag.
Også på Facebook fikk jeg over 100 hyggelige meldinger. Tenk at så mange brukte av sin tid til å sende meg en hilsen og gode ord.
Nå er det ett år til neste bursdag. Da blir jeg 75 år og da har jeg planlagt å bli pensjonist på heltid.
Jeg er 74 år idag. Det har tydeligvis rampenissen fått med seg. Siden han ikke selv kan handle en blomst til meg har han funnet en som allerede var i stua.
Gesten varmet mitt hjerte.
I kveld kommer alle barna med samboere samt noen flere på kaffe og kaker.
Jeg skal også lage lapskaus til barna.
Ute laver snøen ned. Kanskje kom vinteren likevel i helga.
Denne blomsterbuketten fikk jeg på fredag hos en av mine søstre. Jeg har bursdag på tirsdag.
Jeg fikk mange gaver allerede på fredagen og rampenissen er kanskje ikke fornøyd med hvordan jeg takket for gavene. Eller prøver han å ta æren fra gavegiveren?
Jeg håper noen også kommer på kaffebesøk på tirsdag. Og da kan jeg takke på ordentlig. Det var litt kaos under adkomsten på fredag.
I går satt jeg for det meste i godstolen foran TV.
Idag har jeg tilbrakt mye tid på kontoret.
Det er aldri lurt å utsette nødvendige gjøremål. Heldigvis er uken foran meg rolig og jeg kan stresse ned.
Jeg gleder meg til å treffe gjengen med venninner i godt voksen alder på Bølgen og Moi i kveld.
Denne dama fra nord er klar for fest.
I anledning bildet har jeg funnet sko som jeg helt klart ikke kan bevege meg i blant folk.
Selv om hælene ikke er av det veldig høye slaget føler jeg meg ikke helt vel i dem.
Jeg er mer lik piken i lave sko som Nora Brockstedt synger om.
En tur innom cutters og man føler seg flere kilo lettere.
Nærbilde av en usminket gammel kjerring. Rynker både her og der men veldig tilfreds.
Det er fredag og til kveldskos blir det ost med tilbehør og rødvin.
En rolig hjemmekveld er ikke å forakte.
Da vi var på City nord idag hadde Lars Monsenbutikken flyttet ut og hadde 50% avslag på klær.
Jeg falt for denne fargerike shortsen.
Den er veldig god å bevege seg i og fargen likte jeg også.
Akkurat i dag er det mulig å gå utendørs i shorts. Jeg er veldig blek i huden og trenger at solen gir meg litt farge på kroppen.
Gjennom et langt liv har jeg vært flau på egne vegner ganske mange ganger.
De fleste har jeg glemt, men noen episoder sitter som spikret. De dukker opp når jeg minst venter det.
Idag ble jeg minnet på en av dem.
Jeg var og jobbet hos en klient jeg har jobbet med i snart 40 år.
De byttet lokaler for mange år siden. Likevel får jeg flashback hver gang jeg er på doen hos dem.
Her er det som skjedde for veldig mange år siden.
Kundetoalettet var ganske lite og litt shabby.
En dag jeg var hos dem og arbeidet måtte jeg veldig på do. Jeg merket ikke i farten at doen var flyttet mot en annen vegg. Jeg heiv meg ned og gjorde det jeg måtte. Da jeg skulle skylle ned etterpå fant jeg ut at det ikke var mulig.
Den var selvfølgelig ikke lengre koblet til vann.
Jeg synes enda synd i den som måtte vaske opp etter meg.
Jeg sa aldri fra om at det var jeg som hadde vært en sånn kronidiot.
