Nå er det min tur.

Nå er tid for vaksinasjoner bestilt. Rett over påske er det min tur.

Jeg var lenge redd for sprøyter, men nå holder det at jeg ikke ser på når de setter sprøyten.

Idag var det 3 nye smittede i Bodø. Alle villsmitte og mer jobb for sporingsteamet.

Ikke mye som vitner om vår

Det sner det sner mere og mer.

Sjura må enda vente med å flikke på reirene sine.

Men dette er jo som forventet. Ingen vårtegn før etter påske.

Nå starter en ny helg. Ukene fyker avgårde.

Jeg vet ikke helt om jeg er glad for det. Det jeg er glad for er at jeg er ferdig med et årsregnskap som jeg har jobbet mye med de siste månedene. Ethvert regnskap kan være en utfordring men det føles godt når arbeidet er gjort.

De fleste regnskapene er ren plankekjøring. Og kan bli litt kjedelig å jobbe med.

Egentlig liker jeg utfordringer best.

Jeg liker også følelsen av å hjelpe dem jeg er regnskapsfører for.

Egentlig burde jeg hatt mindre å gjøre nå som jeg er 72 år, men jeg kvier meg for å be om at de finner seg ny regnskapsfører. Som pensjonist med hjemmekontor kan jeg være et billigere alternativ for dem.

Det blir nok til at fortsetter enda noen år.

Nå pratet jeg meg visst bort fra snøværet, men sånn ble nå denne bloggen.

Jeg føler meg helt mørbanket.

Jeg smiler til verden selv om kroppen min føler seg mørbanket. Jeg har vært hos osteopaten for behandling idag. En til dels brutal behandling. Men siden vondt skal vondt fordrive må jeg tro osteopaten når han sier det går riktig vei.  En gammel kropp som skal bli ny må tåle litt vondt. Tok en paracet og la meg for flere timer siden. Ble vekket for litt siden og er temmelig tommelomsk. Dagen er borte og sånn ble det.

Middagen er klar og jeg begynner å komme meg etter all sovingen.

Stakkars stortåa mi.

Det er ikke lurt å bli sint og frustrert når man sitter på et så farlig sted som hjemmekontoret.

Hadde i lengre tid forsøkt å få kontakt med de som leverer lønnsprogrogrammet jeg bruker.

Det har ikke vært mulig å få kontakt i over en uke. Da det ikke lyktes i dag heller ble jeg mektig irritert.

Jeg skulle hente noe i nederste skuffen ved skrivebordet og klarte å røske den helt ut. Den var veldig tung og stortåa kom i veien. Nå halter jeg rundt i stua og regner med at tåa etterhvert blir fargerik og fager.

Like etterpå at dette skjedde fikk jeg endelig hjelp fra leverandøren av lønnssystemet.

Nå kan jeg puste lettet ut. Altinn har fått sin rapport i tide.

Gode nyheter

Svarene på blodprøvene hos legen er kommet.

Kun kolestrolprøven var litt i høyeste laget. Ellers er alt ok.

Til og med smertene i kinnet har avtatt og jeg trenger ikke så mye smertestillende.

Arbeidslysten er ikke helt på topp, men noe arbeide får jeg da unnagjort.

Egentlig artig med årsoppgjør selv om jeg noen ganger ikke helt skjønner alt i første omgang. Det ordner seg med litt prøving og feiling.

Godt, men ikke veldig sunt.

Etter et godt måltid med lettsaltet uer ble jeg tørst. Og hva er vel bedre en original cola.

Jeg har ingen sans for andre typer cola. Kanskje er de sunnere, men smaken passer ikke meg.

Jeg knasker også paracet når smertene i kinnet mitt blir for intens. Jeg har ikke lengre migrene heldigvis. Avventer noen dager før jeg kontakter legen igjen.

 

Jeg gjorde det igjen.

Jeg leste ut boka jeg holdt på med i natt. Var ferdig klokka 5 i natt.

Jeg sovnet etterhvert og da jeg våknet nærmet klokka seg 12.  Jeg unnskylder meg med at det er søndag idag.

Hadde egentlig tenkt å jobbe noen timer på hjemmekontoret mitt, men tror jeg glemmer det. Med eget firma kan jeg heldigvis selv bestemme når jeg skal jobbe. Som alle skjønner har jeg et spesielt travelt halvår foran meg.

Mange årsoppgjør og skattemeldinger skal innleveres innenfor fristene. Nå har jeg jobbet hele livet innenfor dette yrket og har alltid overholdt fristene. Jeg regner med at dette gjelder for dette året også.

Muskelskaden jeg pådro meg går er blitt mye bedre. Det som kan bli et problem er dersom jeg blir syk, eller skadet. Jeg er tross alt 72 år.

Når jeg skriver tallet 72 føles det veldig gammelt. Det kan da ikke gjelde meg? Kanskje det vil føles bedre om jeg bytter om på tallene? 27 høres bra ut, men dette tallet passer ikke med det jeg ser i speilet. La meg si det slik: Det er ikke et tall som bestemmer hvordan jeg føler meg. Jeg er meg og jeg gleder meg over livet mitt og føler meg ganske så ung.

Jeg startet innlegget med å være misfornøyd med meg selv. Nå har jeg snudd og er istedet stolt og fornøyd med tilværelsen.

 

47 års bryllupsdag idag.

Brudebildet henger på veggen i stua og minner oss på at tiden går. Det er altså 47 år siden vi ga hverandre ja i Bodø Domkirke.

Litt opp og nedturer har det vært, men mest oppturer.

Vi er begge fornøyd med livet og det vi har fått utrettet.

Nedenfor et bilde fra da vi feiret 35 års bryllupsdag. Min kjære ser noe skeptisk ut.