Endelig viser kalenderen mars.

I løpet av mars kan jeg holde mitt første barnebarn I armene.

Bare tanken gir meg en god lykkefølelse.

Jeg har i alle år hatt trua på at dette skulle skje.

Mine gjevnaldere har allerede oldebarn de stolt viser frem bilder av. Jeg har ofte følt meg utenfor når praten om barnebarn og altså nå oldebarn har gått.

Nå endelig er det min tur. Jeg har mye å ta igjen og kommer sikkert til å overdrive praten når jeg treffer mine venninner. Det må de bare tåle.

Nytt pass.

Nå har jeg pass for 10 år fremover. Jeg håper det vil følge meg ut i verden mange ganger.

Det makulerte passet ble utstedt i 2014 og bildene sier sitt. Hårfasongen er håpløs på begge bildene. Jeg pynter meg visst ikke når pass skal fornyes. På årets pass ser jeg helt åndsforlatt ut.

Litt rart å tenke på at neste gang passet må fornyes er jeg 85 år.

Jeg må passe på å nyte disse 10 årene sim ligger foran meg.

Godt inntullet i et pledd.

Jeg sitter foran TV og ser fotballkamp.

Min kjære hat fått varme i peisen. Men varmen har ikke nådd meg enda derfor sitter jeg inntullet I et mykt pledd.

Jeg har idag vært til kontroll hos øyenlegen min.

For snart 1 år siden ble jeg operert for grå stær.

Jeg klarer å se de aller minste bokstavene på skjermen. Det er visstnok veldig uvanlig.

På nært hold derimot må jeg ha briller. Jeg har veldig mange par liggende rundt omkring her hjemme. Før operasjonen var det omvendt.

Ellers en grei dag.

 

 

 

Jeg kan fra idag smykke meg med ny tittel.

Jeg ser ikke ut som en statsautorisert regnskapsfører men det er jeg altså fra idag.

Dette bildet viser min avatar som pokemon-spiller.

Men jeg driver også med regnskapsføring. Og fra idag gjelder en ny regnskapslov som har bestemt vår nye tittel.

Vi er faktisk lovpålagt å bruke tittelen i vår korrespondanse som regnskapsfører. Og det er jo helt ok for meg.

1.1.2023 og et nytt år som jeg håper blir helt fantastisk.

Rampenissen er på ferde igjen

Da jeg tik meg en pause fra kontoret fant jeg rampenissen sammen med en sjokoladebit og kaffe.

Det ser ut som om jeg har vært heldig med min rampenisse. Han føler visst mye omsorg for meg. Han var nok veldig bekymret for meg i går.

Jeg følte meg ikke i form og tilbrakte mesteparten av dagen sovende i senga. I dag føler jeg meg i fin form igjen. Men én kaffetår og litt sjokolade passer meg fint.

Ha en flott dag alle der ute.

Bursdagsgaver og gratulasjoner på facebook.

Denne vesten fikk jeg hos guttene og svigerdatter. Den er utstyrt med batteri og 3 forskjellige grader av innebygde varmeelement.

Nå slipper jeg å fryse på Glimtkamper og når jeg sitter ute på hytta.

Min datter brukte en slik på Glimtkampene i år og jeg var bare litt misunnelig. Hun tipset brødrene og dermed ble jeg eier av en slik vest.

Fra min datter og samboer fikk jeg en flott turbusser.

Jeg fikk også mye god vin, sjokolade og blomster. Jeg elsker å feire bursdag.

Også på Facebook fikk jeg over 100 hyggelige meldinger.  Tenk at så mange brukte av sin tid til å sende meg en hilsen og gode ord.

Nå er det ett år til neste bursdag.  Da blir jeg 75 år og da har jeg planlagt å bli pensjonist på heltid.

Til deg fra meg sier rampenissen.

Jeg er 74 år idag. Det har tydeligvis rampenissen fått med seg. Siden han ikke selv kan handle en blomst til meg har han funnet en som allerede var i stua.

Gesten varmet mitt hjerte.

I kveld kommer alle barna med samboere samt noen flere på kaffe og kaker.

Jeg skal også lage lapskaus til barna.

Ute laver snøen ned. Kanskje kom vinteren likevel i helga.

Hva ønsker rampenissen å si meg?

Denne blomsterbuketten fikk jeg på fredag hos en av mine søstre. Jeg har bursdag på tirsdag.

Jeg fikk mange gaver allerede på fredagen og rampenissen er kanskje ikke fornøyd med hvordan jeg takket for gavene. Eller prøver han å ta æren fra gavegiveren?

Jeg håper noen også kommer på kaffebesøk på tirsdag. Og da kan jeg takke på ordentlig.  Det var litt kaos under adkomsten på fredag.

I går satt jeg for det meste i godstolen foran TV.

Idag har jeg tilbrakt mye tid på kontoret.

Det er aldri lurt å utsette nødvendige gjøremål. Heldigvis er uken foran meg rolig og jeg kan stresse ned.

 

Klar for julebord.

Jeg gleder meg til å treffe gjengen med venninner i godt voksen alder på Bølgen og Moi i kveld.

Denne dama fra nord er klar for fest.

I anledning bildet har jeg funnet sko som jeg helt klart ikke kan bevege meg i blant folk.

Selv om hælene ikke er av det veldig høye slaget føler jeg meg ikke helt vel i dem.

Jeg er mer lik piken i lave sko som Nora Brockstedt synger om.