Der fikk også jeg en Gryxen award

Jeg er beæret med en Gryxen award.

Og det for å fronte den norske hverdagskulturen.

Og begrunnelsen er berettiget synes jeg.

Da jeg startet bloggen var det nettopp for å fortelle om livet slik det var da jeg var barn og frem til idag. Særlig i begynnelsen skrev jeg mye om tidligere tider. Likestilling i arbeidslivet og minner fra min barndom.

På 73 år har hverdagslivet endret seg drastisk.

Her nord merker vi ikke så mye til endringer som har med innvandrere å gjøre enda.

 

 

Jeg har bursdag idag

Jeg er blitt 73 år. Artig med bursdag på Facebook.  Det ramler inn med gratulasjoner og gode ord.

I går kveld var barna og min svigerdatter på middag. Vi spiste pinnekjøtt og kålrabistappe.

I kveld venter jeg noen av slekta på besøk.

Jeg skal hente mamma om litt.

Det er fryktelig kaldt ute, men jeg tror det går greitt å hente henne uten at hun fryser eller får problem med komme seg fra bilen og inn i varmen.

Jeg gleder meg til å få besøk. Kaker har jeg kjøpt og i tillegg blir det multekrem til kromkakene.

Kjører buss en tidlig morgen.

Ikke ofte jeg står opp klokka 7 på morgenen.

Men nå sitter jeg på en elektrisk buss med kurs for sentrum og kursdag.

Nå skal jeg treffe andre regnskapskollegaer som jeg skjelden treffer. Med eget firma og hjemmekontor er det kun i kurssammenheng jeg treffer dem. Og etter covid-19 er det ikke ofte dette skjer.

Jeg må avholde ganske mange oppdateringskurs for å beholde autorisasjonen som regnskapsfører. De fleste er altså nettkurs i disse tider.

En lat dag uten smertestillende.

Idag har magen sagt stopp. Jeg har spist for mye smertestillende sier den.

Det går greitt uten for hofta/ryggen sin del selv om jeg på langt nær er god.

Øyet som har plaget meg med en betennelse er på bedringens vei.

Men nå har magen gjort seg vrang. Jeg har sovet bort mesteparten av dagen uten at magen vil gi meg fred.

I morgen må jeg bare være ok. Jeg har store planer for morgendagen og det som skal skje i Bodø sentrum. Kulturnatt kalles arrangementet.

Klar for turntrening.

Jeg skal gjøre så godt jeg klarer med min vonde hofte. Smertestillende og påståvilje må til.

Det har blitt lite trening på oss på grunn av covid-19. Kun 2 treninger siden I november 2020.

Da vi endelig kom igang nå i høst ble det oppdaget muggsopp i gymsalen. De har nå vasket ned og salen skal være klar for trening.

Da nytter det ikke å sitte hjemme og kose.

Det går sikkert greitt.

Jeg har krøpet til sengs.

Jeg har fått gjort det som måtte gjøres på kontoret idag selv om jeg har veldig vondt.

Min kjære arbeider med å flytte inn ting som ikke kan være ute i vinter.

Søndag skal båten settes i naust frem til april.

Jeg skulle gjerne ha hjulpet han. Istedet har jeg altså lagt meg ned. Det er vanskelig å finne en stilling som ikke gjør vondt. Faktisk er det best å stå oppreist, men det er slitsomt i lengden.

Skal prøve å lese litt i bokserien jeg leser for øyeblikket. Katrine Wessel-Aas sin serie om familien Winther.

 

 

 

Jeg er både sint på meg selv og lei meg.

Jeg mistet mobilen slik at den gikk helt i svart. Ikke mulig å åpne den etterpå. Jeg har fått godkjent at jeg skal få ny mobil, men ikke mulig å overføre noe fra den gamle.

Alle lagrede kontakter er borte og må legges inn på nytt. Heldigvis er mange av bildene lagret på bloggen. Jeg angrer på at jeg ikke hadde lagret bilder og kontakter på annet vis.

Inntil jeg får ny mobil blir det gamle bilder som blir lagt på bloggen dersom jeg skal poste noe.