Jeg har fått veldig sansen for spørretimen hver onsdag. Som pensjonist og dermed selv kan bestemme når jeg kan sette meg foran TV, kan jeg følge med. Erna og Siv diskuterer akkurat nå sykehusfinansiering. Jeg kan jo være delvis enig med begge. Vanligvis synes jeg regjeringen svarer godt for seg på alle spørsmålene de får.
For de som ikke har lyttet til dette programmet på NRK tidligere vil jeg gjerne anbefale spørretimen.
Der fikk jeg siste ønske oppfylt. Mer makt til kommunene. Bodø kommune var først ut med å ønske lettere restriksjoner for kommuner med kontroll på smittesituasjonen. Nå kan de som ønsker dette få kjøpe seg øl eller vin til maten igjen. Hvem ville gå ut og spise på kvelden uten å kose seg med godt drikke. Mange arbeidsplasser kunne gått tapt slik regjeringen ønsket det. Det er nesten som om det er KRF som bestemmer regjeringen sin politikk. Og utkantnorge må ikke tro at de skal ha bedre betingelser enn hovedstaden.
Dersom smitten kommer ut av kontroll stoler jeg på at ledelsen i kommunen gjør det som må gjøres for å få kontroll igjen.
Jeg knasker også paracet når smertene i kinnet mitt blir for intens. Jeg har ikke lengre migrene heldigvis. Avventer noen dager før jeg kontakter legen igjen.
I morgen skal våre myndigheter i hovedstaden bestemme hva resten av Norge får lov til å gjøre. Jeg håper av hele mitt hjerte at regionene selv får bestemme hvordan de skal takle utfordringene med eventuell koronasmitte. Det føles veldig unødvendig av steder med ingen eller nesten ingen smitte skal behandles likt med hovedstaden. Det var mye bråk i forbindelse med søringskarantenen. Og nå prøver vi i nord å få lettere regler å forholde oss til. Dette vil nok ikke falle i smak hos alle.
Jeg er veldig spent på hvilke regler som skal gjelde videre.
Vi er 5 søsken, men bare 2 av oss får besøke mamma i en by på over 50.000 med nesten ingen smitte. Ingen nye smittetilfeller de 3 siste dagene og de få som har vært tidligere har kommunen hatt kontroll med.
Jeg hadde egentlig bestemt meg for å besøke mamma idag, men mine søsken ønsket ikke å bryte anbefalingene fra høyeste hold.
Jeg ringte til legevakta for å få tips om hvordan jeg skulle gå frem videre for å finne ut hvordan bli kvitt den hersens hodepinen. Siden luftveislegen hadde ledig tid fikk jeg komme til han.
Han gjorde flere prøver og konsulterte også en kollega. De fant ut at det kunne ikke være noe feil i bihulene. Så da er denne teorien ute. Jeg må bare fortsette å ta smertestillende. Og igjen ta kontakt med fastlegen dersom hodepinen fortsetter. Kanskje er det migrenen som er blitt verre og ikke reagerer på imigran lengre.
Jeg er ikke vant til å føle meg sykelig og syter nok i overkant mye.