Det ble en travel dag i parken for oss tre søstre. Mange konserter å gå med seg. Vi møtte opp 15.30 til konserten med Arif og dro hjem under konserten til Karpe diem.
Yngste søster fikk med seg hele konserten men vi andre 2 måtte dra tidligere for å rekke siste bussen hjem.
Etter 12 år i parken og mange forskjellige antrekk tar dette året kaka. Så mye oppmerksomhet og så mange komplimenter har vi aldri fått. Stiligste damene i parken var en gjenganger. Det var nesten som at vi etterhvert trodde det var riktig. Veldig mange ønsket å ta bilder sammen med oss og Bodøavisene av selvfølgelig interessert i intervjuer.
Årets festival blir den siste med dette konseptet. Litt synd, men det blir nok musikkfest neste år også.
Jeg er nå hjemme og gjør de siste forberedelsene for parkenfestival.
Vi er 3 søstre som lager oss nye drakter hvert år. I år er det siste dans for festivalen og vi kler oss til fest. Målet er å slippe sekker og vesker, men likevel ha alt vi trenger tilgjengelig.
Jeg tenker at dette bilder av en syk stemorsblomst passer til overskriften. Vi kjøpte ganske mange slike tidligere i sommer. Mange av dem har allerede avgått med døden til følge. Disse er det enda liv i så vidt det er. En sommer hvor det har regnet hver dag passer dem ikke.
Nå hadde det ikke hjulpet dem at et apotek hadde vært nærmere. Meg hadde det absolutt hjulpet. Etter koronasykdom skjedde det noe med hosterefleksen min. Når jeg i ettertid blir forkjølet hoster jeg jeg videre selv om selve forkjølelsen er over. Helt tilfeldig oppdaget jeg at flytende Bisolvon hjalp meg med å stanse den fryktelig plagsomme hostingen og kremtingen. Det er en stund siden jeg var forkjølet og hadde ikke noen flaske i beredskap. Nærmeste apotek er på Fauske en times kjøring fra flåten hvor vi har båtplass. Vi hadde egentlig bestemt oss for dra dit da min mellomste søster sa at de skulle komme til hytta igår. Litt drikke av vidundermedisinen hjalp meg med første forsøk. Hver morgen fremover må jeg starte dagen med hoste inntil medisinen igjen virker. Jeg vet aldri hvor lang periode dette gjelder. På det lengste tok det nesten 1 år.
Igår jobbet jeg med ved og idag er det bringebær som gjelder.
De fleste typer bær har likt denne våte sommeren veldig godt. Unntaket er jordbær. Den råtnet før den ble moden.
Nå er det ikke jeg som har jobbet med veden dere ser på bildet. Min jobb er å rydde etter hogsten og ta vare så de største greinene som skal brukes til utepeisved.
Jeg føler meg mye bedre når det gjelder forkjølelsen, men hosten vil ikke slippe taket. Jeg lengter ut i skog og mark, men enda må jeg synes veldig synd på meg.
I dag mens vi kjørte bil telte hun til 13. Og hun prater veldig godt og så høyt at også jeg får med meg det hun sier. Hun elsker å synge og å danse.
Og hun er også kjærlig og oppmerksom mot alle rundt seg.
Jeg føler meg kjempeheldig som får være sammen med henne såpass ofte.
Under fotballkampen nå på tirsdag var det bestefar som var sammen med henne mens jeg og min datter og svigersønn var på Aspmyra. Han var i utgangspunktet skeptisk, men det gikk helt greitt selv om han ikke fikk sett mye av kampen selv.
Nå er vi tilbake på hytta.
Det har vært godt vær idag selv om gradestokken viser noe annet.
Vår nye vedovn jobber hardt for å få opp temperaturen inne i hytta.