Hjelp! Vi drukner i snø.

Dette synet møtte meg på morgenen her hjemme. Og snøen fortsetter å lave ned og det er meldt mer.

Jeg kan ikke huske så mye snø før jul noen gang.

I avisa ser jeg at bybusser ikke kommer seg frem. Jeg er glad jeg slipper å komme meg til sentrum idag.

I kveld venter jeg besøk av 15 turnvenninner.

Jeg håper ikke været hindrer dem i å komme seg hit.

Bodø/Glimt altså.

Prisdryss til spillere i Bodø/Glimt.

Amahl Pellegrino: årets spiller, årets angrepspiller, årets toppskårer, og kanskje årets mål.

Albert Grønbeck: årets midtbanespiller.

Og alke fikk gullmedaljer som vinner av eliteserien.

Og ikke nok med det: De skal møte Molde i cupfinale på lørdag.

Kanskje vinner de også den.

Godt å være glimtsupporter for tiden.

En snill stund i Stormen kulturhus fredag

Arktisk Filharmoni med fullt orkester tok oss publikum med inn i eventyrenes verden.

Jeg kjenner lite til eventyrene Gåsemors fortellinger  og ildfuglen.

Men koste meg med musikken.

Konserten startet med solisten Miriam Helms Ålien på fiolin.

Thomas Ades verk Eventyrdanser minte meg om norsk musikk selv om komponisten er britisk.

Miriam spiller på en Stradivariusfiolin fra 1689.

Og selvfølgelig gjorde hun ære på den.

Konserten ble dirigert av unge Dmitry Matvienko.

Langbordet er klar til å ta imot gjester i morgen.

Ikke noe rart at det er dårlig plass på rommet vi oppbevarer stoler. Nå som de er i bruk er planen å rydde der. Jeg moter meg opp nå. Eller skal jeg si at jeg prøver å finne på noe annet for å utsette oppryddingen?

Typisk meg i så fall.

 

Europakamp i minusgrader på Aspmyra.

Hele 5 mål for de gule i kveld og dermed er de sikret videre spill Europa med 1 kamp igjen.

De skal ha bortekamp mot Club Brugge som leder gruppa 14 desember.

Jeg så at mange frøs blant publikum. Selv hadde jeg mange lag med klær på meg i tillegg til min elektriske vest. I tillegg hopper og danser vi på tribunene. Særlig når Glimt skårer mål.

Vi har en gruppe supportere som er forsangere for oss andre. ( J-feltet).

De ber oss innimellom om å stå opp. Og da reiser alle seg opp og veiver med skjerf og synger. På den måten er det lett å holde seg varm. En herlig kamp sett med mine øyne.

Om noen dager blir det fest i huset.

Vi har vært og handlet pynt til langbordet.

Langbord nummer 2 som til vanlig står i garasjen er kommet opp i stua. Bordplaten er fryktelig tung og yngste sønn og samboer har hjulpet oss med å bære den opp.

De spiste middag hos oss. Fars kjøttkaker. Også Max og Ivo likte maten.

På lørdag venter vi 15 gjester til lutefiskaften og neste uke er det min 75 årsdag som skal feires over 3 dager. Jeg elsker fester i godt lag. Og jeg liker veldig godt å pynte bordet med blomster og annen pynt.

Humøret mitt er igjen på topp.

 

Helga er en saga blott.

Lik denne rosa som ser litt sliten ut føler jeg at helga har gått.  Idag er det mandag og jeg er enda i dårlig humør men håper på bedring i løpet av uka.

Det er ikke kroppen men humøret som er problemet.

Selv god mat (pinnekjøtt med kålrabistappe) hjalp ikke.

Kanskje er det den tidlige vinteren som er problemet?

Kanskje er det tanken på at jeg snart runder 75 år som tynger?

Kanskje er det tanken på at jeg fremdeles skal gjøre mange årsoppgjør over nyttår?

Egentlig gleder jeg meg til adventstid og julehelga. Jeg har mye å glede meg til. Jeg vet det. Jeg MÅ bare finne tilbake mitt gode humør.

Det ble en rosa ballong.

Det ble jente. Det er jeg veldig glad for. Foreldrene hadde litt problem med å stikke hull på ballongen som inneholdt enten en blå eller en rosa ballong. Det nyttet ikke med nål, men en skarp kniv gjorde susen. Og den rosa ballongen poppet ut. Tårene mine bare spratt ut. Et minneverdig øyeblikk.

Vi var hjemme hos ei venninne av vår datter som venter barn omtrent samtidig. Også hun avslørte ar hun ventet en jente.

Nå sitter vi hjemme med øl og skive med reker.

Jeg med min første juleøl for i år. Fra Raust Bryggeri. De holder til på Nesna her i nordland.

En pale ale som smaker veldig godt.