Dama fra nord

Denne blomsten har vi fått i gave. Jeg vet ikke hva den heter, men synes den er veldig fin.

På bildet nedfor kan dere se hele blomsten.

Idag har jeg sittet i flere timer på kontoret. Og nå nærmer det seg tid for å sende inn nest siste av årets skattemeldinger.

Jeg gleder meg vilt til jeg kan legge bak meg tiden med dårlig samvittighet fordi jeg er så sein med å få arbeidet gjort.

Men nå ser jeg enden og kan konstantere at jeg blir ferdig innen fristen også iår.

Nå må jeg bare passe meg og ikke ta på meg nye regnskap før nytt årsoppgjør.

Egentlig bør jeg heller gi fra meg noen av dem jeg har. Det er ikke så lett gjort siden jeg vet at det blir dyrere for dem. Og da får jeg dårlig samvittighet på grunn av det.

Lett skal det ikke være.

Det er fremdeles ganske kaldt ute og regnbyger.

Sola er av og til fremme.

 

 

Det plassbygde garderobeskapet passet heldigvis der det var tenkt plassert.

Nå er det plass til utrolig mye klær og lignende. De 2 skapdørene er utrolig store, men på plass kom de.

Min handymann var ikke fornøyd med meg som hjelpesmann. Men etter mye skrål og skrik kom ting på plass og vi ble begge fornøyd.

Vått og også kaldt, 8grader, på verandaen.

Hekken mellom terrassen og plenen synes det er ok med regn.

Det synes ikke jeg.

Plenen trenges å klippes, men da må gresset være høvelig tørt.

Men egentlig er det bra siden jeg må tilbringe mye tid på kontoret denne uka.

Et like kjedelig blogginnlegg som jeg synes det er kjedelig å være på kontoret.

Gråvær og regnbyger da vi forlot hytta. Mye styr når alt skal være rent og pent til vi kommer tilbake.

Jeg regner ikke med at jeg er tilbake før om 14 dager.

Mye å gjøre hjemme i tiden fremover.

Endelig var det tid for å spise middag.

Vi er nå bare 4 stk på hytta. Yngste sønn og svigerdatter er dratt hjem med sine 2 hunder.

Min kjære virker litt skeptisk på bildet nedenfor.  Det behøvde han ikke å være.  Både kakene og sausen smakte fortreffelig.

Nå er det tid for stampbading i regnværet.

Mesteparten av jobben med å lage fiskekaker er nå i boks. Kun stekingen gjenstår.

Først må fisken opp av havet.

Så må den omgjøres til benfrie fileter.

Filetene må hvile i ett døgn.

Vi bruker en gammeldags kvern for å kverne fisken og rå løk.

Så må det tilsettes egg, melk, salt, buljong, potetmel, muskatnøtt og hvetemel.

Snart blir det nystekte fiskekaker.

NB  kun stekingen blir min jobb. Resten har min kjære gjort.

Våt ble jeg, men likevel bli. Siste del av turen bøttet det ned fra himmelen. På bildet er jeg kommet ned til havet og venter på å bli hentet med båt. Avtalen var halv 5, men jeg var der allerede litt over fire. Og da jeg så båten komme ble jeg glad fordi jeg begynte å fryse siden jeg var våt helt til skinnet.

Men min kjære og min datter suste forbi meg for å fiske litt lenger borte.

De slakket ned på farten så jeg trodde de så meg. Men det ble nærmere 20 ekstra minutter å vente før de hentet meg.

Vel ombord i båten kvittet jeg meg med alle klærne og tullet meg inn i tepper. Varmeapparatet i båten fikk meg snart varm igjen. Vi fortsatte å fiske. Nå blir det stekt sei filet idag og mange fiskekaker i morgen.

Og ja. Jeg fant multer også.

Denne gangen har jeg med med utstyr for å plukke både multer og blåbær.

Jeg går til stedene jeg skal plukke og blir hentet med båt etter vel 3 timer i skogen.

Det er lettskyet varmt vær men for sikkerhets skyld tar jeg med regnhyr i sekken.

Idag kom også min eldste sønn til hytta og vi var dermed 6 rundt bordet da vi spiste middag.

Lettsaltet torsk og torskehau.

Kjempegodt.

Og enda bedre var desserten som min svigerdatter laget.  Iskake fra bunnen av.

På bildet er det kun litt igjen som min datter bare måtte ha. Nå sitter hun og holder seg for magen og angrer på at hun spiste så mye.

Iskaken var farlig god.