Dama fra nord

Jeg skal på hytteovernattingsfest sammen med mine turnvenner. Vi har ikke hatt mulighet for å treffes siden i november.

Jeg følte for en dusj og hårvask før jeg skal avgårde. Vår primitive dusj nektet å fungere etter at stampen var fylt med varmt vann.

Jeg måtte dermed bruke et fat og helle vann over hår og kropp.

Det er lite folk her nå så jeg spradet helt naken rundt på plattingen. Ren ble jeg på denne måten også.

Bildet nedenfor viser dusjrommet innenfor.

Det er visst på tide å fixe oss bedre forhold for dusjing.

Vi er kun 5 personer her i Reinvik denne st.Hansdagen.

Det ble grilling hos oss og ikke bål i fjæra. I fjæra er det mange måseunger og tjeldunger som holder hus og vi ville ikke forstyrre dem.

Nå nettopp hadde måseforeldrene et svare strev med å jage ei ørn bort fra området.

Er de mange nok har ikke ørna annen mulighet enn å komme seg vekk.

Et siste glimt av sola på sitt høyeste denne sommeren. Vi var så heldige å få blå himmel og stille hav denne kvelden.

En perfekt kveld sett fra hyttene til 2 av mine søstre. Her på Hellernes har de den vakreste utsikten i Reinvik.

Rett utenfor stuevinduet har mamma dette fatet med solsikkefrø.  Bildene er tatt igjennom vinduet og taler for seg selv.

Kaffepause etter at vi har plantet diverse sommerplanter på mamma sin hytteveranda.

Hytta hennes er den blå vi ser i bakgrunnen.

Noen solstråler har besøkt oss.  Det samme har knott gjort. Nå har min søster hentet henne etter at hun har ordnet med middag til henne.

Ikke akkurat sommervær idag. 12 grader+ og regn.

Vi ser litt gløtt av blå himmel innimellom alt det gråe.

Likevel fint å være på hytta.

Nå er vi tilbake på hytta. Vi har med oss flere sommerplanter. Her er noen av dem.

Rabarbra planten hjemme har fått vokse fritt. Den fungerer mer som en blomst og ikke for å høste av.

Jeg var i salen og så på 5-te forestilling. Jeg er søkkimponert. Det føltes som en proff musikaloppsetting. Selv om ingen av danserne sang selv var de veldig flinke til å mime slik at vi i salen skjønnte hvem som mimet hvem.

Svært variert musikk og ulike dansestiler.

Koreografien satt som et skudd og fenget oss hele veien.

Takk til Pias ballettstudio som etter 3 tidligere forsøk endelig fikk vise hva de har jobbet med både i 2020 og 2021.

Fantastisk flinke dansere som hadde hovedrollene og i tillegg meget unge dansere som sikkert hadde sin første opptreden på en storscene.

Jeg tror de 4 koreografene var veldig fornøyd med sine elever. Og det med god grunn.

I tillegg til historien om skjønnheten og udyret ble det også markert at det er 20 år siden Pia overtok studioet. Eller egentlig 21 år siden. Covid-19 kom og avlyste første forsøk.

Min datter var dengang elev. Nå er hun en av pedagogene.

 

 

 

Pause etter at 4 av 6 forestillinger er over.

Idag er også de helt små danserne med som kattunger og røde roser.

På bildet ser vi vakre Belle i gul kjole klar for å møte sin prins.