Jeg har i lengere tid vært plaget med hoste og følelsen av noe som sitter fast i halsen.
I forbindelse med en kraftig forkjølelse har jeg vært ekstra plaget med kraftige hosteanfall. Midt på natta følte jeg at et anfall var på vei og sto opp for ikke å vekke min kjære. Jeg gikk helt til kjøkkenet før hosteanfallet startet. Jeg mistet pusten og måtte anstrenge meg max for å puste igjen.
En fryktelig følelse. Jeg trodde jeg skulle besvime og fikk vekket min kjære for hjelp.
Jeg strevde mye med å puste og skremte ikke bare meg selv. Min kjære ringte 113 for å få hjelp mens jeg konsentrerte meg om å puste inn og ut med store vanskeligheter.
Det tok ikke lang tid før sykebilen kom og da følte jeg meg trygg og klarte å slappe av. Etterhvert klarte jeg å puste nærmest normalt. De testet oksygen- mengden i kroppen min og fant at den var ok. De undersøkte også lungene og målte blodtrykket. Jeg hadde nok hatt et angstanfall i tillegg til selve hostingen. De spurte om jeg hadde prikking i fingertuppene. Det hadde jeg i tillegg til at jeg skalv i hele kroppen. Dette er visst typisk ved angstanfall. Jeg klarte å roe meg ned og slapp med skrekken.
Idag føler jeg meg mye bedre og har nesten ikke hostet. Noe måtte ha løsnet i halsen under hosteanfallet og blokkert for pusten.
Jeg føler meg litt flau over å plage ambulansefolkene, men de sa at min kjære hadde gjort det riktige ved å ringe dem.
Vi er veldig heldige som har hjelpen nær når vi trenger dem.
Det var verst natten som var men nå klarer seg å sitte oppe i godstolen. Jeg har bevæpnet meg med en stor håndduk for utbrudd av nysing og rennende nese.
Nå håper jeg på at Glimt vinner kampen. Brann puster Glimt i nakken på tabellen.
Jeg har fått være mye sammen med mitt barnebarn denne uka. Det er jeg veldig glad for.
Tirsdag var det dagen for Abonnentenes eksklusive i Stormen kulturhus. Arktisk Filharmoni inviterte oss som abonnerer på deres konserter til en hyggelig stund sammen. Først fikk vi vite hvilke konserter som vi kan abonnere på i vårsemesteret. Mye å glede seg til.
Denne uka er samisk språkuke og dette ble feiret med musikk og sang før vi fikk fingermat og godt drikke. Mange kjente å prate med. Alltid en god stemning på disse arrangementene.
Onsdag var det bortekamp mot Braga som Glimt vant med siste spark på ballen i den kampen. Slutten på kampen så jeg på mobilen etter at jeg ankom Bodø Domkirke hvor jeg skulle jobbe som frivillig under en konsert. Bodø Domkor og Kajsa Balto med 2 musikere tok for seg samiske salmetradisjoner. Flere av salmene kjente jeg fra før i norsk språk.
Den veldig fin konsert som vanlig når Domkoret synger.
Torsdag var datter og pia lenge hjemme hos oss. Vi hadde fiskegrateng til middag og pia fikk smake. Hun syntes tydelig at dette var godt.
Fredag var vi som vanlig på handletur til City nord. Har treffer vi alltid kjenninger.
På kvelden fikk vi besøk av venner. Øl på herrene og en flaske rødvin til oss damene. Som alltid hadde vi mye å prate om.
Lørdag tok jeg bussen til sentrum på formiddagen for å jobbe som frivillig for Bodø 2024. Det var internasjonal fest i glasshuset. Min jobb var å telle publikum som kom inn til glasshuset med en telledings. Vi var mange frivillige som var plassert ved de forskjellige inngangene. Etter min økt som var 13 til 15 klikket jeg 820 ganger.
Det ble utdelt smaksprøver på mat fra mange land. Dans og musikk. Og forskjellige leker for barn trakk mange folk til festen.
På kvelden var vi hos min søster sammen med yngste søster og våre 3 ektefeller. Min søster har tatt med seg boblebadet hjem fra hytta og det ble bading oss søstre men de 3 herrene løste diverse verdensproblemer.
Litt av en uke ikke sant. Det er travelt å være pensjonist.
Kyllinglår naturell. Min kjære prøvde et nytt krydder men godt hell.
Veldig god mat. Jeg har tatt frem en flaske rød vin som jeg håper å kunne dele med venner senere i kveld. Til maten drakk jeg rent vann fra springen sprudlet opp med bobler/kullsyre.
Jeg tror vel ikke at den får et langt liv her hos oss. Den ender nok etterhvert på vår blomsterkirkegård. Men nå er den et vakkert blikkfang i vår stue.
Da bror og svigerinne valgte hytta foran konserten fikk jeg og min kjære overta billettene.
Jeg var veldig fornøyd med musikken men ikke at hun pratet mye mellom låtene på dansk. Jeg fikk ikke med meg hva hun snakket om, men fikk vite etter konserten at hun snakket om krig og elendighet i verden.
Spesielt om hvor mange barn som lider.
Da hun avsluttet med arbeidernes kampsang gikk min kjære ut av konsertsalen.
Han var ikke veldig fornøyd med resten av konserten heller og jeg ble påminnet om hvorfor jeg enten går alene på konserter eller finner andre å gå sammen med.
Vokalisten Annisette er født samme året som meg (1948). Hun både danset og sang med kraftig stemme. Særlig rockelåtene satt som et skudd i mine ører.
Som vanlig klarte jeg ikke å sitte stille på stolen jeg satt på.
Vanligvis er det ståkonserter i svømmehallen scene, men sikkert siden publikum besto av veldig mange pensjonister hadde de plassert utover stoler.
Totalt var vi i overkant av 500 på konserten og publikum så ut til å kose seg.
