Tusen takk for godt følge med årsoppgjørene 2019. Kjære Total, du har vært til veldig god hjelp. Ikveld ble siste skattemeldingen og siste regnskapet for 2019 sendt til Brønnøysund.
På grunn av coronaviruset har vi hatt følge 2 mnd. lengre enn normalt. Dermed ble det mye jobbing fra hyttekontoret.
Jeg takker for årets hjelp og støtte. Snart treffes vi igjen for å arbeide med 2020 regnskapene. Men først en fortjent pause for oss begge.
Ikke veldig mange bær å høste inn. Vi har nok hatt besøk av fugler i matfatet.
Kirsebærene er veldig gode. Kun meg og min kjære skal spise dem. Vi blir vel begge å regnes som store da.
Min eldste sønn er 49 år idag. Tiden har gått fryktelig fort. Jeg kan egentlig ikke forstå at lille meg har en sønn som snart runder 50 år.
Heldige meg har fått gleden av å ha han boende i Bodø hele tiden.
Og for 33 år siden ble min datter født samme dato. En fargerik attpåklatt som gjorde meg til småbarnsmamma i “voksen alder”.
Jeg er evig takknemlig for denne tiden og for at også hun bor i Bodø.
Jeg har også en tredje sønn født i 1974. Også han bor i Bodø med samboer.
Jeg er kjempeglad i alle 3 og er stolt over hva de har oppnådd i livene sine.
Nedenfor et bilde av min datter og yngste sønn som barn.
Kantarellene settes over svakt varme uten tilsetninger. De slipper da ut vann.
Etterpå legges de i poser som lukkes i vakumeringmaskin. Også saften er med.
Etterpå fryses posene.
Jeg håper de fortsatt er gode når de senere skal brukes.
Jeg klarte å glemme bilagspermer jeg må ha med hjem idag. I kaoset da vi skulle dra fra hytta ble de stående igjen.
Min kjære er nå på vei tilbake for å hente dem.
Jeg og Nara sitter i sola ved havna og venter.
Bra jeg oppdaget det før vi dro videre.
Enda en dag med flott turvær. Høsten viser frem noe av sitt fargespekter.
Bildene nedenfor taler for seg selv.
Jeg er startet på siste boka i serien ” Verden som var min”.
Og denne verden har også vært min.
Jeg har fått oppleve min verden på nytt sammen med Ketil.
Han har vært veldig nært begivenhetene og dermed kunne han fortelle ting jeg ikke visste fra før. Han skriver så levende om alle felles opplevelser samtidig som han utleverer seg selv på en ekte måte. Etter alle disse årene i bøkenes verden føler jeg at jeg kjenner både Ketil og alle vennene hans.
Tusen takk for reisen så langt. Jeg gleder meg til å lese denne siste boken som starter i 2010.
Nydelig dag for å nyte naturen. Første tur ut idag ble for å plukke bringebær for å lage saft.
Det er litt sent på året, men jeg forsøker likevel.
Nyrørte ripsbær og hjemmebakt brød (bakt av min svigerdatter).
Heldige meg som kan velge og vrake blant pålegg direkte fra naturen.
Nydelig værdag idag. Blir nok fjellvandring på meg. Hva skal jeg ha meg meg tilbake tro. Vi får se hva jeg bestemmer meg for.
Gjett om Ivo og Max er glad i stekt sei. Nara er avventende. Først når Ivo og Max er dratt på tur i fjellheimen ønsker hun å spise.
Mye livsglede på hytta med 3 herlige vofser.
