I vår hytte var vi 5 stk. ink. mitt barnebarn. Men i natt ble hun desverre syk og hun klarer ikke å holde på maten. Derfor bestemte min datter seg til å dra hjem. Det er mange småbarn her og hun ville ikke smitte dem.
Dermed blir det kun oss 2 og eldstesønn som blir med på festen fra vår hytte.
Ellers spretter det og gror rundt hytta.
Inne i veksthuset dukker det opp litt av hvert fra jorda. Særlig har poteten fått ett kjempeforsprang. Også reddik vokser hurtig.
I det hjemmelagde drivhuset ser det bra ut når det gjelder tomat.
Det er oppholdsvær men det føles veldig kaldt ut. Mye klær er viktig å ha på seg.
Jeg hadde klokka på rammel klokka 7 i morrest. Endelig har jeg tid til å få mine skjøre tenner reparert. Sist jeg var på hytta ramlet det ut 2 fyllinger. Jeg har stålsatt meg og regnet med å tømme bankkontoen.
Heldigvis slapp jeg å sette på krone denne gangen. En av tennene hadde hun prøvd å reparere tidligere i år og derfor var hun snill nok til å kun å be meg betale en symbolsk sum. Regninga ble på 2.800,-
Lillepia liker seg veldig godt i selskap med mange folk.
Hun smiler og hilser på alle som gir henne tilbakemeldinger. Og de fleste gjør nettopp det. Litt travelt for meg å holde tritt med henne. Et bord fylt med kaker, et skap uten nøkler fullt av glass og et bord med gaver. Heldigvis klarte jeg å avverge katastrofene som kunne ha skjedd.
Pia var i strålende humør selv om klokka nærmet seg 21 på kvelden. Pappaen hennes kom fra en svært så god fotballkamp (4-0 over Rosenborg) og hentet henne. De trillet vogn hjem uten at hun sovnet på turen, men godt over vanlig leggetid sovnet hun greitt.
Det er så fint å se hvordan hun takler å være sammen med for henne fremmende folk.
I dag var det flott turvær. Jeg trillet vogna med pia i helt til Bodøsjøen og tilbake.
Litt tungt for mine armer og nakke/rygg.
Nå har jeg en uke å hvile meg på? Eller kanskje ikke?
I morgen skal hun være med meg og feire en konfirmant. Festen kolliderer med en glimtkamp mot Rosenborg og det er helt ok for meg. Siden min datter skal på tur og ikke kan være sammen med pia i morgen passer det fint at hun blir med meg. Dermed kan pappaen dra på kamp.
Jeg er veldig glad for at jeg har helse til å være alene sammen med mitt barnebarn såpass lenge. Det skulle bare mangle at jeg ikke kjenner det på kroppen.
Tirsdag morgen var vi på besøk i barnehagen hun skal begynne i til høsten. Mange barn var på vei ut for å leke da vi kom. Alle ville hilse på henne. Hun fikk prate og leke med hun som skal være leder på hennes avdeling. Et koselig møte.
