Disse lysene tenner vi skjeldent. Vi har ikke byttet til adventslys en gang. Og plutselig var de tent. Det ser ut som om rampenissen er veldig fornøyd med seg selv. Og koselig ble jo. Lysene får brenne videre selv om fargene et feil.
Ingen penger til E-6 gjennom Sørfold.
Slik ser det ut i veldig mange tuneller når vi skal til og fra hytta. Eneste veien mellom sør og nord i Norge. Og veldig ofte stengt. De som styrer vårt langstrakte land fant ikke ei krone til å starte byggingen av ny vei på strekningen.
Jeg kan bare håpe på at det ikke skjer en brann eller en større ulykke men vi er på veien.
Jeg synes det er skummelt når de store trailerene dundrer imot oss.
Og sånn blir det nok i veldig mange år fremover.
Ny veske og ei veldig gammel pengebok
Veske som passer for min mobiltelefon og litt mer. 2 rom for kort, briller og litt småtteri.
Da vi ryddet etter mamma dukket det opp ei pengebok som hadde tilhørt min tante Alvhild som døde før jeg ble født av tuberkulose.
Jeg bærer hennes navn som mellomnavn.
På pengeboka står hennes navn og årstallet 1945.
Nå har jeg tatt denne i bruk til kortene mine.
Advent i hjemmet.
Stasj er plukket frem fra loftet og plassert rundt i stua.
Noen av dem ser dere på bildene her.
Hvor blir det av vinteren?
Første søndag i advent og ingen vinter å spore.
Egentlig ok med flere +grader og ingen snø. Men ikke så greitt når dette skjer på grunn av at temperaturen i verden ellers også går opp.
Vi kan også glede oss over at sola fremdeles maler himmelen med vakre farger. 
Endelig nøtteknekkeren med levende musikk
Arktisk Filharmoni og fantastiske unge dansere fra Pias ballettstudio.
Herlig musikk, flotte kostymer, veldig god koreografi og disse fantastiske danserne. Endelig fikk de vise frem hva de har jobbet for under en lang pandemi.
Mange av de unge lovende danserne har falt fra under nedstengingen. De kom aldri tilbake.
Det samme gjelder andre fritidsaktiviteter for ungdom.
Hvor er det blitt av dem? Hva gjør de istedet?
Sangkor, turn og også dans har mistet 2 årskull.
Heldigvis kommer det nye årskull og jeg fikk se noen av de helt unge utfolde seg i kveld.
Jeg kunne også mimre om de første gangene nøtteknekkeren ble oppført i Bodø. Da var min datter med. Siste året hun var med danset hun blant annet rollen som blomsterfe.
I kveld satt hun sammen med meg og var synlig stolt over danserne på scenen.
Som pedagog på ballettstudioet har hun alle på scenen som elever i forskjellige dansestiler.
En herlig forestilling. Tusen takk.
Pidestallen har fått nytt liv.
Min kjære ble lei av å vente på at jeg skulle bli ferdig med pussing og maling av pidestallen vi arvet fra mamma. Og sim salabim så var den ferdig. Jeg oppdaget ikke at han hadde begynt arbeidet før den plutselig sto i stua .
Den ble riktig så fin synes jeg.
Ny blomst I adventstiden er også på plass.
Fredagsbesøk på City Nord.
Ute for å bruke penger. Black fredag. Masse folk med handleposer. Jeg var en tur innom Elkjøp. Nytt TV til hytta sto på handleliste.
Ingen spesiell svart rabatt på det jeg kjøpte, men prisen var likevel overkommelig.
Et smart-tv på 40 tommer. Akkurat passe stort og som bruker mye mindre strøm enn det vi har.
Vi var også på Mon Ami og spiste bakt potet.
Kjempegodt. Mye mat til en billig penge.
Da vi mett og god dro hjem var det fremdeles lys fra en klar himmel. Vakre farger som alltid på denne tiden av året. Det har vært ganske kaldt og mye vind noen dager, men idag er det varmere og vindstille.
Travel men lat tid for fotballinteresserte som meg.
Ronaldo tror ikke det han ser. Han er blitt historisk som den eneste som har skåret mål i 5 VM. Portugal leder 3-2 over Ghana når dette bildet ble tatt. Keeper til Portugal gjør en fryktelig tabbe som heldigvis for Ronaldo ikke resulterer i mål.
4 kamper pr. dag. Det går ikke å se alle og jeg må velge dem jeg tror blir mest severdig.
Jeg håper på at et uventet land skal få vise seg frem og imponere slik Island gjorde et tidligere år.
En laang arbeidsdag på kontoret er over.
Min kjære har tent opp i peisen. Det var herlig å slenge seg ned foran peisen med en kopp kaffe og kokoskaker. Jeg har virkelig fortjent dette nå.
Tidligere idag lurte min kjære på om jeg ville ha middag. Det har jeg ikke tid til nå svarte jeg. Og dermed blir det middag til kvelds. Jeg kunne velge mellom kjøpte fiskekaker eller fars kjøttkaker av karbonadedeig. Jeg valgte det siste.
Jeg merker på kroppen at jeg har jobbet over 8 timer foran datamaskinen.
Alderen merkes på kroppen. Jeg blir tross alt 74 år 6.desember.
