I mangel på fantasi til nytt blogginnlegg viser jeg dere en konkylie jeg ikke aner hvordan er kommet i hus.
Vi har hatt den i veldig mange år. Kanskje er det en gave. Kanskje har jeg brakt den hjem fra en utenlandstur. Kanskje har jeg funnet den på et loppemarked.
Når jeg ser meg rundt i heimen ser jeg mange pyntegjenstander som bare har vært der alltid. 
Vi har ikke hentet frem julepynten enda, men noen nisser hører sammen med adventspynten.
Disse 2 står i trappoppgangen.
Bildet nedenfor er av den koselige nissen som har plass oppe i stua.
Jeg falt helt for denne flamingoblomsten.
Jeg tror vel ikke at den får et langt liv her hos oss. Den ender nok etterhvert på vår blomsterkirkegård. Men nå er den et vakkert blikkfang i vår stue.
En rød aselia har fått plassen på salongbordet. Også denne pleier vi å ha problemer med å få til å trives. Men pen er den enn så lenge.
Den siste planten heter Calathea og er ny hos oss. Kanskje får den et langt liv hos oss.
Egentlig skulle jeg vært på et treff med mine venninner fra folkeskolen. Istedet har jeg gjemt meg på soverommet med en ubehagelig hodepine.
Jeg var nok for sein med å ta medisin og migrenen tok helt over.
Egentlig er det sjelden jeg får såpass vondt fordi medisinen pleier å hjelpe meg. Men ikke i dag altså. Nå må jeg bare vente til anfallet er over.
På bildet ser dere høstplanter i urnene ute ved inngangspartiet. Dekorativt med høstlyng synes jeg.
Disse kaktusene ser ut til å trives selv om vi er lite hjemme. Desverre må vi fjerne mange planter i løpet av den tiden vi for det meste er på hytta.
Denne uka er vi hjemme og da er vi redd for plantene vi har på hytta.
Sånn er nå livet hos oss. Bekymringer uansett hvor vi er.
Neida. Sånn er det ikke. Jeg blir jo lei meg når planter dør, men heldigvis er det mulig å kjøpe nye.
På bildet nedenfor en plante som opprinnelig var i en juledekorasjon hos eldste sønn. Det var nesten ikke liv i den da vi overtok den lenge etter at jula var over. Nå ser den ikke så verst ut.
Jeg fant også ut hvorfor den krøller seg sammen. Den trenger mer vann og løsere jord.
Vi har hatt denne planten så lenge jeg kan huske. Når sola skinner på den igjennom vinduet ruller bladene seg sammen.
Det har aldri vært antydning til blomstring.
Og jeg aner ikke hva planten heter.
Symaskinen har endelig vært i bruk. Med litt hjelp fra min datter har første putetrekket blitt reparert. Etter mange år med bruk på hytta var både trekket til sofaen og de to stolene helt ødelagt. Utemøblene har brukt både av hunder og oss andre. Jeg regnet med at vi måtte investere i nye møbler, men min svigerinne mente at det var mulig å sy nytt trekk til putene istedet. En tøyvegg til en tidligere paviljong egnet seg godt til formålet.
Jeg tik med putene og tøyveggen da vi dro fra hytta i høst. Nå nærmer det seg påske og ny hyttesesong og det hastet med å fixe putetrekkene.
Dermed kjøpte jeg ny symaskin og har altså fixet første puta.
Nedenfor blide av min kjære handyman tatt i en skjelden pause sittende i sofaen som altså nå får reparerte putetrekk.
Jeg ventet hele sommeren på at nye knopper skulle dukke opp. Nå endelig skjer det. Kanskje blomstrer den i adventstiden denne gangen.
Nedenfor bilder som er tatt idag.
Vi måtte forlate mange sommerblomster som enda så veldig pene ut. Ei av dem klipte jeg meg en bukett fra. Det er ikke sikkert at den liker varmen inne i stua. Men noen dager kan jeg fortsette å nyte blomsterprakten.
Nedenfor en orkidee som etter å ha sturet lenge blomstrer igjen.
