Idag er det varmt her hjemme. Jeg kan sitte ute og beundre sommerblomstene. Vi har valgt å ha dem inne på verandaen. Dermed kan jeg nyte dem her jeg sitter i shorts og singlett.
I morgen drar vi tilbake til hytta etter at min kjære har vært i røntgen på sykehuset.
Jeg er spent på om måsene våre har fått ungene ned fra taket og til fjæra.
Den triste leveggen er nå nymalt. Den har fått pynt både på veggen og den gamle melkevogna er plassert der.
Krusbarna kan igjen kose seg sammen etter bruk av spesiallim.
Og snart er det kamp mellom Norge og Elfenbenskysten. 
For å få gratis frakt da vi søstre skulle bestille litt til vårt nye parkenantrekk bestilte jeg noen hagefigurer. Disse søte barna har fått litt hard medfart under forsendelsen.
Kanskje kan jeg lime hodet på igjen.
Jeg kjøpte også noen måser som kan henges på skilleveggen ute i hagen og en påfuggel til pynt i blomstervogna.
Det regner her idag og lysten til å arbeide i hagen er ikke tilstede.
Denne luringen titter ned på oss denne jula også.
En rolig tid for oss og vi kan kose oss med nisser i hver krok.
Her ser dere noen av dem.
I mangel på fantasi til nytt blogginnlegg viser jeg dere en konkylie jeg ikke aner hvordan er kommet i hus.
Vi har hatt den i veldig mange år. Kanskje er det en gave. Kanskje har jeg brakt den hjem fra en utenlandstur. Kanskje har jeg funnet den på et loppemarked.
Når jeg ser meg rundt i heimen ser jeg mange pyntegjenstander som bare har vært der alltid. 
Vi har ikke hentet frem julepynten enda, men noen nisser hører sammen med adventspynten.
Disse 2 står i trappoppgangen.
Bildet nedenfor er av den koselige nissen som har plass oppe i stua.
Jeg falt helt for denne flamingoblomsten.
Jeg tror vel ikke at den får et langt liv her hos oss. Den ender nok etterhvert på vår blomsterkirkegård. Men nå er den et vakkert blikkfang i vår stue.
En rød aselia har fått plassen på salongbordet. Også denne pleier vi å ha problemer med å få til å trives. Men pen er den enn så lenge.
Den siste planten heter Calathea og er ny hos oss. Kanskje får den et langt liv hos oss.
Egentlig skulle jeg vært på et treff med mine venninner fra folkeskolen. Istedet har jeg gjemt meg på soverommet med en ubehagelig hodepine.
Jeg var nok for sein med å ta medisin og migrenen tok helt over.
Egentlig er det sjelden jeg får såpass vondt fordi medisinen pleier å hjelpe meg. Men ikke i dag altså. Nå må jeg bare vente til anfallet er over.
På bildet ser dere høstplanter i urnene ute ved inngangspartiet. Dekorativt med høstlyng synes jeg.
Disse kaktusene ser ut til å trives selv om vi er lite hjemme. Desverre må vi fjerne mange planter i løpet av den tiden vi for det meste er på hytta.
Denne uka er vi hjemme og da er vi redd for plantene vi har på hytta.
Sånn er nå livet hos oss. Bekymringer uansett hvor vi er.
Neida. Sånn er det ikke. Jeg blir jo lei meg når planter dør, men heldigvis er det mulig å kjøpe nye.
På bildet nedenfor en plante som opprinnelig var i en juledekorasjon hos eldste sønn. Det var nesten ikke liv i den da vi overtok den lenge etter at jula var over. Nå ser den ikke så verst ut.
Jeg fant også ut hvorfor den krøller seg sammen. Den trenger mer vann og løsere jord.
