Heldigvis er de fleste torturredskapene fjernet fra tannlegekontoret.
Jeg har vært modig nok til å ikke ha bedøvelse de siste årene.
Idag måtte jeg til pers. En hjørnetann må få seg en krone.
Nærmere 8000 er greitt å betale for å kunne ha gode tenner.
Mye amalgam er fjernet fra tennene mine år for år. Og nå forsvant litt mer.
Jeg må vente til i slutten av mai før krona kommer. Nå er det bare å håpe av den midlertidige fyllingen holder seg på plass.
En vakker blomst preger hovedbildet.
Neste bilde er ikke like vakkert. Jeg soler meg i shorts og hater å se at min nå 77 år gamle kropp forfaller.
Siden jeg ikke føler meg gammel er det desto ille å se hvordan skinnet mitt ikke lengre fylles opp av det som er meg.
Akkurat nå gjelder det leggene mine. Jeg har ikke hørt om prinsesseheng når det gjelder bena, men som dere vil se på bildet er det nettopp det jeg har fått.
Sånn er det sikkert å bli gammel, men jeg liker det ikke fordi egentlig føler jeg meg fremdeles ung og vakker.
Det var i overkant med ventetid for å få håret klipt. Derfor ble det pølsesmørbrød på meg.
Når det gjelder min kjære skal han nå begynne behandling med immunterapi. De tror ikke at det er ytterligere spredning, men for å være sikker er det nå vanlig å behandle med immunterapi.
Han bruker ikke krykker lengre og kan nå trø på foten igjen. Etter å ha gått i flere måneder på ene hælen måtte han nesten lære å gå på nytt. Vi er veldig optimistisk og tror vi slipper med skrekken denne gangen.
Min kjære har fått en kreftdiagnose. Heldigvis ble det oppdaget tidlig. Fastlegen sendte inn en prøve av en vond kul under en fot selv om han ikke trodde det var kreft.
Svar på prøven kom i begynnelsen av januar.
Siden da har det blitt mye venting på svar.
Kulen som ble fjernet vet vi nå at ikke sender videre infiserte signal. Nå blir det immunterapi I ett år fremover for å minske muligheten for videre spredning.
Og vi håper at han ikke reagerer mot behandlingen. Heldigvis får han tett oppfølging videre.
Nå som jeg har status som pårørende må jeg oppmuntre og hjelpe han så godt jeg kan. Mer kan jeg ikke gjøre.
Jeg er bedre, men hoster mye. Hostemedisin har vi mye av. Gammeldansk vil jeg ikke ha.
Et glass aquavit har jeg allerede innabords. Og det hjelper helt greitt på hosten.
Jeg tenker jeg fyller på med litt Jegermeister i tillegg.
Kanskje er jeg helt frisk i morgen.
På vei til hytta med buss klarte jeg å missforstå at jeg skulle bytte buss 2 ganger.
Dermed nådde jeg ikke bussen videre til holdeplassen der jeg igjen skulle bytte buss.
Jeg trodde jeg skulle bruke samme buss videre og ble dermed med videre til togstasjonen. Neste buss jeg kunne ta gikk hele 5 timer senere.
Heldigvis bestemte min kjære jeg for å hente meg med bilen.
Mens jeg ventet på Fauske følte jeg meg mer og mer elendig. Jeg nyste og hostet om hverandre.
Vel inne på hytta måtte jeg køye før klokka 20. Og jeg ble i senga til neste kveld. Jeg var nesten ikke våken på alle disse timene.
Da min kjære ba meg komme opp å spise smakte ikke maten noe som helst. Som dessert jegermaister og varm kaffe uten at det gjaldt noe særlig. Dermed ble det sengen igjen.
Vi er helt alene her på hytteområdet og det regner. Nå håper jeg både på godt vær og at jeg skal bli frisk igjen.
Nedenfor reiseruta jeg egentlig skulle ta.
Jeg hadde klokka på rammel klokka 7 i morrest. Endelig har jeg tid til å få mine skjøre tenner reparert. Sist jeg var på hytta ramlet det ut 2 fyllinger. Jeg har stålsatt meg og regnet med å tømme bankkontoen.
Heldigvis slapp jeg å sette på krone denne gangen. En av tennene hadde hun prøvd å reparere tidligere i år og derfor var hun snill nok til å kun å be meg betale en symbolsk sum. Regninga ble på 2.800,-
Nå venter jeg på at klokka skal nærme seg tid for kroppsbehandling.
Siden jeg ikke har bil denne uka er jeg avhengig av buss. Heldigvis går den ganske ofte på dagtid.
Nå sitter jeg på melkebaren med en varm kopp sjokolade.
Ømme muskler står for tur til å mykes opp. Helt nødvendig i min alder å holde meg i form.
For noen år siden ble jeg operert for grå stær. Det siste halve året har jeg merket endringer på det ene øyet.
Synet har blitt dårligere og liksom grumsete. Øyelegen sa at det ikke var noe alvorlig og i dag fjernet han noen flekker på øynene med laserstråler. Med det samme så jeg nesten ikke noe, men etterhvert merket jeg at behandlingen hadde gitt meg bedre syn på begge øynene. I tillegg blir jeg innkalt på nytt for å fjerne et belegg på innsiden av linsen slik jeg forsto det.
Det føles veldig bra å vite at forandringen jeg opplevde som ubehagelig kunne ordnes forholdsvis enkelt.
Jeg har også vært hos min naturterapaut for massasje og fotsoneterapi. Det gjør godt for min gamle kropp.
Og hva har så dette bildet å gjøre med overskriften?
Jo dette bildet og blomsten befinner seg på venterommet hos min tannlege.
Jeg hadde virkelig tannlegeskrekk tidligere i mitt liv, men hun jeg har nå er veldig forsiktig. Jeg stoler så mye på henne at jeg klarer meg uten bedøvelse.
Den tanna som måtte repareres idag hadde hun ikke jobbet med tidligere. Den består nesten bare av amalgan. Hun sa at hun frarådet meg å fjerne amalganen. Hun visste av flere som hadde blitt veldig plaget etter å ha fjernet tenner så fyllt med ” svineriet”.
Hun anbefalte at hun bare prøvde å tette hullet og polere tanna. Kanskje detter dette av etterhvert, men bedre å klatte pånytt enn å bli bli virkelig plaget.
Tennene er viktig og da må det gjerne gjøre innhogg på bankkontoen.
Jeg har i lengere tid vært plaget med hoste og følelsen av noe som sitter fast i halsen.
I forbindelse med en kraftig forkjølelse har jeg vært ekstra plaget med kraftige hosteanfall. Midt på natta følte jeg at et anfall var på vei og sto opp for ikke å vekke min kjære. Jeg gikk helt til kjøkkenet før hosteanfallet startet. Jeg mistet pusten og måtte anstrenge meg max for å puste igjen.
En fryktelig følelse. Jeg trodde jeg skulle besvime og fikk vekket min kjære for hjelp.
Jeg strevde mye med å puste og skremte ikke bare meg selv. Min kjære ringte 113 for å få hjelp mens jeg konsentrerte meg om å puste inn og ut med store vanskeligheter.
Det tok ikke lang tid før sykebilen kom og da følte jeg meg trygg og klarte å slappe av. Etterhvert klarte jeg å puste nærmest normalt. De testet oksygen- mengden i kroppen min og fant at den var ok. De undersøkte også lungene og målte blodtrykket. Jeg hadde nok hatt et angstanfall i tillegg til selve hostingen. De spurte om jeg hadde prikking i fingertuppene. Det hadde jeg i tillegg til at jeg skalv i hele kroppen. Dette er visst typisk ved angstanfall. Jeg klarte å roe meg ned og slapp med skrekken.
Idag føler jeg meg mye bedre og har nesten ikke hostet. Noe måtte ha løsnet i halsen under hosteanfallet og blokkert for pusten.
Jeg føler meg litt flau over å plage ambulansefolkene, men de sa at min kjære hadde gjort det riktige ved å ringe dem.
Vi er veldig heldige som har hjelpen nær når vi trenger dem.
En stor takk til vårt helsevesen.
