Dagens middag. Eller kanskje vi skal si kvelds.

Nydelig kjøttgryte a la min kjære. Masse hemmelige ingredienser.

Det ble kvelds istedet for middag. Det startet med at vår gassvarmer for varmt vann ikke funket. Min bror og svigerinne ville hjelpe oss.  Etter mye arbeide og lesing av bruksanvisning funket ikke noe og jeg fant frem litt snaps til arbeidsfolket.  Etterhvert kom også naboene over elva og det ble en hyggelig stund før vi ble sulten og måtte finne mat.

Vi oppdaget da at vi hadde varmt vann også. Hvilken glede.

Gammelsaltet sei. Ei oppskrift.

Først er det å finne ganske stor sei ute på havet. Vi fikk hele 12 slike rugger sist vi var ute og fisket.  Noen av dem hadde vært innom et oppdrettsanlegg og spist pellets. Magen var full av ufordøyd pellets.

Det er viktig at fisken ikke bløgges slik at blodet blir igjen i fiskekjøttet.

Så skal fisken sløyes og av hver fisk blir det 2 fileter.

Disse saltes i et passende kar. Fisken skal ikke vaskes før den saltes.

Fisken legges lag på lag i karet med passe mengder salt mellom lagene.

Karet eller tønna må stå kaldt.

Fisken skal ligge i salt minst 1 år før den spises.

Den kan gjerne ligge flere år og den blir bare bedre og bedre.

Filetene skjæres opp og kun beinfrie fiskestykker kokes i ca. 1 kvarter.

Husk at fiskestykkene må ligge i vann ca. 20 timer før koking.

Serveres med potet, gulrot og stekt bacon. Ha gjerne en god hvit saus til også.

Bon appetitt.

Det gode liv i solkroken etter et fantastisk måltid.

Ferdigrensket gammel saltet sei med tilbehør.

Akevitt i et lite glass.

Et herremåltid som veldig få har fått smakt.

Det var på nære nippen at retten ble forbudt å spise, men heldigvis ble protestene veldig store.

Etterpå koser vi oss i solkroken.

Det er ganske mye vind, men her merker vi det ikke.

Nå er det rødvin i glasset mitt. Min kjære holder seg til øl.

Det er skikkelig varmt.

 

 

 

 

 

Spiselige planter.

Rabarbra er jo ingen vill plante, men det føles sånn. Den kommer opp år etter år uten særlig stell. Nå er tiden for å bruke den til suppe, syltetøy eller grøt.

Jeg husker hvor flink svigermor var til å lage godt syltetøy.

Jeg har de siste årene kun laget rabarbrasuppe.

Nedenfor et bilde av syregress som smaker veldig godt når plantene er unge. Jeg liker å spise litt nå tidlig på sommeren rett fra marka.

Med på bildet er også karve som ble brukt mye til te i gamle dager.

Jeg vet at det finnes mange vilde planter som kan spises eller brukes til annet, men jeg er ikke veldig flink på dette området.

Markens grøde

En god hjelper i jordbæråkeren. Gleder meg til modne jordbær kan hentes her.

Inne i veksthuset dukker flere og flere planter opp.

Ringblomstfrøene jeg plantet hjemme ser ut til å trives veldig godt.

Det samme for tomatplantene som ikke allerede bar frukt.

Fersk sei er kjempegodt.

Vi dro til Kuvika hvor vi kunne ligge litt i ly for vinden. Kuvika ligger rett over fjorden fra hytta og er beste stedet for å få sei. Og sei ble det. Her er det like før vi skal spise. Det er bare å ta bort skinnet og beinfri sei er klar for spising. Lever hadde ikke fisken, men med godt smør, potet og gulrot er lite bedre.

Også måsen og ei enslig kråke satte pris på maten.