Sammen med et nabo/vennepar dro vi til Sverige for å plukke tyttebær. Vi fant masse bær og været var godt. Som jeg tidligere har sagt er jeg ganske sta til tider. Da vi skulle gå tilbake til bilen mente jeg å vite en kortere vei enn hva de andre ville gå. Sta som jeg er gikk jeg der jeg mente det var best. Jeg havnet på en myr og litt før jeg var kommet over den  sank jeg til over midjen. Jeg klarte å dra meg opp på ei tue. Det var ikke mulig å komme meg derfra på egen hånd. Etterhvert kom de andre for å lete etter meg. Min mann måtte jo bare erte meg for den lure veien jeg ville gå. For å få meg over myra måtte de lage en bru av greiner. Jeg var ikke særlig høy i hatten der jeg krøp over brua. Jeg var søkkvåt til over midjen av myrvannet. I alle år etterpå har jeg hatt mareritt hvor jeg føler at jeg synker videre nedover i myra. Jeg er veldig forsiktig når jeg skal krysse fremmede myrer. Heldigvis har vi ingen slike i nærheten av hytta hvor jeg plukker bær. Også idag har jeg plukket multer. Det regner og er tåke her idag, men jeg og vofsene måtte bare ut i skogen en tur.