Et sliten juletre og likestilling i “gamle” dager

Livetmedvesla har skrevet om et juletre som har sett sine beste dager.

Det minnet meg om et annet juletre på begynnelsen av 70 tallet.

Jeg jobbet med regnskap i en industribedrift (Rapp). De fleste som jobbet der var menn. Jeg tror vi var 4 hunkjønn. I alle år hadde vi jentene pyntet juletre i matsalen og vi hadde også tatt bort pynten etter juleferien.

Dette året bestemte vi oss for at vi ikke skulle pakke ned juletreet. Vi ville se hvor lang tid det tok før treet ble fjernet. I begynnelsen lurte enkelte av mennene om vi ikke snart skulle fjerne det.

Vi nektet å gjøre det. Treet sto enda da vi dro på påskeferie. Det var ikke noe vakkert syn.

Etter påske var det borte, men ingen av gutta ville innrømme at de hadde gjort jobben.

Neste år ble juletreet fjernet rett etter jul uten at noen snakket om hvem som skulle stå for jobben.

Likestilling i praksis på 70 tallet.

Kokkejævel og nattevåk

Jeg var nærmere 38 år da vår datter ble født. Hun var fast bestemt på at natt var dag og omvendt. Jeg er B menneske , men det var noen tunge måneder før hun skjønnte at hun hadde tatt feil.

Den første måneden prøvde jeg alt for å holde henne mest mulig våken på dagtid, men det var ikke enkelt. Hun sov når hun selv bestemte og forlangte oppmerksomhet når jeg egentlig ville sove. Tilslutt gav jeg opp og snudde døgnet selv.

Da hun var 4 måneder dro vi til Kanariøyene på ferie. Vi reiste på natten og hun sov nesten hele flyturen.

Du kan tro gleden var stor da hun også sov natten etterpå og videre.

En sydentur måtte altså til for å få henne til å forstå at man sover på natten og er våken på dagtid.

Morsomme tilbakeblikk 1 Fra miniblogg

Denne søte klovnedukka skal være heading for tidligere innlegg fra miniblogg.

Sitat: Nå skal jeg fortelle om dengang min mann var hjemmeværende med 2 barn mens jeg jobbet.

Han ble innkalt til rep-øvelse i militæret (14dager).

Problemet var at jeg ikke hadde noen til å passe barna mens jeg var på jobb.

Hva gjorde jeg da? Jeg hadde hørt at bønder som ble innkalt fikk avløser betalt av militæret.

Jeg søkte da om avløser til å passe barna og fikk det innvilget.

Min arbeidsplass var ikke langt fra der vi bodde og jeg var hjemme til lunch hver dag denne perioden. Jeg fikk servert nydelig mat og når arbeidsdagen var over var middagen klar.

Både ungene og jeg hadde 2 flotte uker.

Helt utrolig hva som gikk ann den gang.

Det var ikke vanlig at menn var hjemme  den gang og de ble nok litt tatt på senga som vi sier.

Hurra! Mine dataproblem er løst.

Det var en “krangel” mellom Google og Microsoft som ødela for meg. Det ble umulig for meg å bruke outlook. Jeg fikk ikke sendt ut faktura fra mitt faktureringssystem.

Heldigvis fant min sønn til slutt ut hvordan problemet kunne løses.

Jeg er kjempehappy. Ikke enkelt for meg å skjønne dataspråket.

Nesten som om jeg visste at jeg en gang i framtiden ville få bruk for datahjelp.

Vi kjøpte oss en Commodore da guttene var små.  Min eldste sønn gikk også på datakurs for å lære programmering.

Dette ble etterhvert yrket hans og jeg kan altså nyte hans ekspertise.

 

22.juli 2011

Den dagen var jeg på multetur ovenfor hytta. Da jeg kom ned fikk jeg vite om bomben i Oslo. Vår datter bodde da i Oslo og jobbet på kjøpesenteret like ved stortingsblokka. Jeg ble selvfølgelig redd for henne til vi fikk høre at hun var utenfor fare.

Fryktelig å høre på radioen hva som videre skjedde på Utøya.

Det var som i en skrekkfilm og umulig å ta inn over seg. Alle de flotte ungdommene som ble meiet ned. Noen klarte å svømme fra øya og berget livet ved hjelp av redningsmenn fra stedet.

Idag er det igjen tid for å minnes det som skjedde dengang.  Vi markerer dagen for aldri å glemme.

Tanker etter ungen som falt i elva.

 

Da barna våre var små var jeg alltid redd for at de skulle falle i havet eller i elver. Vi var ofte på en øy utenfor Bodø hvor barnas farmor og farfar bodde. Å vente på ferga ute på kaia med viltre unger gjorde meg alltid redd.

En gang jeg og min datter, som da var 2 eller      3 år, var på bassenget ble jeg panisk redd. Jeg sto i dusjen etter at vi hadde badet og oppdaget et min datter var borte. Jeg tenkte ikke på at jeg var naken og sprang ut til bassenget for å finne henne. Hun sto og kikket ned på vannet og jeg hentet henne der. Det var fullt av folk der og jeg var som sagt helt naken.

Jeg tenkte ikke på dette før jeg var tilbake i garderoben.  Uff så flaut.

Heldigvis skjedde det aldri noe med barna. Moren som mistet sitt barn må ha det fryktelig.

Begravelse for min onkel Ole

 

Kirken var pyntet med nydelige blomster.

 

Fauske kirke.

Mange av mine slektninger er begravd ved denne kirken. Blant andre farmor og farfar.

Fauske av mitt ferieparadis da jeg var barn. Det var stort å få besøke bestemor og bestefar samt mange søskenbarn, onkler og tanter. Det var vanligvis bussen vi brukte, og jeg ble bilsyk hver gang. Bussene og også veiene dengang var ikke som idag. Selv idag kan jeg ikke sitte langt bak i bussen uten å kjenne på samme følelsen. En slags redsel for å bli bilsyk. Straks vi var kommet til Fauske ble alt bra igjen. Godt å tenke på hvor heldige vi var som kunne besøke besteforeldre.