Veske som passer for min mobiltelefon og litt mer. 2 rom for kort, briller og litt småtteri.
Da vi ryddet etter mamma dukket det opp ei pengebok som hadde tilhørt min tante Alvhild som døde før jeg ble født av tuberkulose.
Jeg bærer hennes navn som mellomnavn.
På pengeboka står hennes navn og årstallet 1945.
Nå har jeg tatt denne i bruk til kortene mine.
Slik så det ut her før vi startet med å bygge hytter her. Og lenge før pappa kjøpte seg gravemaskin og ordnet plass til flytebrygge.
Bakken ovenfor huset, hvor det tidligere ble slått gress til dyrene, har begynt å bli å vokse over av trær.
For de som vil se hvordan det ser ut nå kan klikke seg inn på kategorien Hytteliv.
Familien vår flyttet vanligvis hit i skoleferiene.
Og på bilder nedenfor kan dere se båtene vi hadde dengang.
Jeg var kanskje I overkant dristig da jeg valgte motto for fremtiden.
Nå er det jo mye som kan kalles fristelser og det er ikke nødvendig å tenke i boks heller.
Faktum er at jeg giftet meg for 1 gang bare noen uker etterpå.
Et koselig bryllup, men giftemålet holdt bare noen få år.
Jeg angrer selvfølgelig ikke siden eldste sønn kom til verden i 1971.
Den gang var det ikke korrekt å være samboere uten å gifte seg.
Men min pappa brukte likevel å si til meg: Du må prøve ut sexlivet før du gifter deg. Kanskje dere ikke passer sammen.
Jeg kunne ikke la pappa få bestemme dette og dermed ble jeg hvit uskyldig brud.
Jeg skulle nok ha hørt på han, men som sagt angrer jeg ikke.
Dette bildet må være tatt en 17.mai siden bilen vår Petrine er pyntet med flagg.
Pappa hadde spesialtillatelse slik at vi alle 5 kunne sitte I baksetet. Det fantes ikke sikkerhetsbelter i bilene den gang.
Jeg tenker at vi måtte være veldig gode venner som kunne sitte så trangt. Lengste turen hvor vi alle var med var til Sverige via Mo i Rana.
Stor stas å krysse grensen til Sverige og oppleve venstrekjøring.
Skjørtet jeg har på meg er mitt første miniskjørt. Dette er forholdsvis tekkelig. Etterhvert ble jeg mer modig og skjørtet ble kortere.
Et fint bilde av oss 5 søsken tatt for over 50 år siden.
Jeg starter herved en serie av innlegg hentet fra min bokhylle.
Denne handler om kvinnekamp i arbeidslivet.
Rart å tenke på hvordan ståa var på 70 tallet da jeg var ny i arbeidslivet.
Idag er det flest kvinner i regjeringen og ryktet sier at Støre hadde vanskeligheter med å finne nok menn til å oppfylle likestillingskravene.
Helt i begynnelsen da jeg begynte å blogge skrev jeg endel om de utfordringene jeg opplevde i arbeidslivet fra den tiden. Jeg er ikke flink til å linke disse innleggene hit, men de finnes under kategorien: Minner fra tidligere tider. 
En bloggvenn Frodith la ut et bilde av seg som barn ikledd ullklær. Da var jeg plutselig tilbake i tid da jeg selv var barn.
Jeg kommenterte hennes innlegg som dere ser skjermdump av, men måtte bare mimre litt mer.
Vi bodde utenfor allfarvei der vi nå har hytte. Ikke så veldig mye å finne på på vinteren utenom å leke i snøen.
Noe vi likte å gjøre var å hoppe ned på steder der snøen hadde hopet seg opp. Klærne vi brukte om vinteren passet ikke helt til denne leken. Luggene ble sittende igjen nede i snøen når vi skulle opp igjen. Det ble ganske kaldt før mamma eller bestemor kom og hjalp oss.
Jeg husker at vi også hoppet på elv-isen og ble veldig våte. Luggene ble fryktelig tung å slepe seg hjem i.
Den gang jeg krasjet med en elg.
Livetmedvesla har skrevet om et juletre som har sett sine beste dager.
Det minnet meg om et annet juletre på begynnelsen av 70 tallet.
Jeg jobbet med regnskap i en industribedrift (Rapp). De fleste som jobbet der var menn. Jeg tror vi var 4 hunkjønn. I alle år hadde vi jentene pyntet juletre i matsalen og vi hadde også tatt bort pynten etter juleferien.
Dette året bestemte vi oss for at vi ikke skulle pakke ned juletreet. Vi ville se hvor lang tid det tok før treet ble fjernet. I begynnelsen lurte enkelte av mennene om vi ikke snart skulle fjerne det.
Vi nektet å gjøre det. Treet sto enda da vi dro på påskeferie. Det var ikke noe vakkert syn.
Etter påske var det borte, men ingen av gutta ville innrømme at de hadde gjort jobben.
Neste år ble juletreet fjernet rett etter jul uten at noen snakket om hvem som skulle stå for jobben.
Likestilling i praksis på 70 tallet.
Jeg var nærmere 38 år da vår datter ble født. Hun var fast bestemt på at natt var dag og omvendt. Jeg er B menneske , men det var noen tunge måneder før hun skjønnte at hun hadde tatt feil.
Den første måneden prøvde jeg alt for å holde henne mest mulig våken på dagtid, men det var ikke enkelt. Hun sov når hun selv bestemte og forlangte oppmerksomhet når jeg egentlig ville sove. Tilslutt gav jeg opp og snudde døgnet selv.
Da hun var 4 måneder dro vi til Kanariøyene på ferie. Vi reiste på natten og hun sov nesten hele flyturen.
Du kan tro gleden var stor da hun også sov natten etterpå og videre.
En sydentur måtte altså til for å få henne til å forstå at man sover på natten og er våken på dagtid.
Denne søte klovnedukka skal være heading for tidligere innlegg fra miniblogg.
Sitat: Nå skal jeg fortelle om dengang min mann var hjemmeværende med 2 barn mens jeg jobbet.
Han ble innkalt til rep-øvelse i militæret (14dager).
Problemet var at jeg ikke hadde noen til å passe barna mens jeg var på jobb.
Hva gjorde jeg da? Jeg hadde hørt at bønder som ble innkalt fikk avløser betalt av militæret.
Jeg søkte da om avløser til å passe barna og fikk det innvilget.
Min arbeidsplass var ikke langt fra der vi bodde og jeg var hjemme til lunch hver dag denne perioden. Jeg fikk servert nydelig mat og når arbeidsdagen var over var middagen klar.
Både ungene og jeg hadde 2 flotte uker.
Helt utrolig hva som gikk ann den gang.
Det var ikke vanlig at menn var hjemme den gang og de ble nok litt tatt på senga som vi sier.
