Nå består ikke Bodø til påske.

Avisa Nordland har en reportasje både fra søndagens Eid-fest og Fra dagens forestilling i Stormen konserthus. Mew og Danish Chamberorchestra holdt en forrykende konsert for fullsatt konserthus.

Reporteren ga terningkast 6 og jeg er gjerne enig med han.

Jeg har ikke hørt mye på dette danske bandet som startet  å lage musikk i 1997 og egentlig avsluttet karrieren i 2004.

Min datter kunne nesten alle tekstene på låtene og fortalte at den aller første CD hun kjøpe var av nettopp Mew.

Idag hadde de med seg et helt orkester på scenen og samspillet dem imellom var unikt.

Hovedvokalisten hadde en flott stemme som minte meg om Morten Harket i AHA.

Poprock og en helt fantastisk låt hvor både orkesteret og bandet sammen traff publikum I hjertet.

Jeg var helt med da publikum brukte mobilene som lykter. Vi fikk også beskjed om å stå oppreist og da var det mulig å danse litt.

Jeg er kjempefornøyd med konserten og også med reportasjen i Avisa Nordland.

Frivillig på Eid-fest i Stormen konserthus.

Her sitter jeg og deler ut program for alle arrangementene som skjer i Nordland med tilknytning til Bodø som kulturhovedstad.

Mange både unge og gamle hadde tatt veien for å feire eid. Alle hadde pyntet seg. Særlig unge jenter.

Jeg tok noen bilder av kjoler.

Alle fikk et lodd og jeg var heldig å vinne en Mumikopp.

Vi frivillige fikk også en gave som inneholdt godsaker.

Arktisk Filharmoni: Et drømmelandskap.

En fantastisk opplevelse å være blant publikum da 69 musikere urfremførte Kristine Tjøgersens verk Pelagic Dreamscape.

En hyllest til sårbarheten. Instrumentene ble brukt noe uvanlig for å få frem lyden av fugler, fisk, fossefall, bølger og også lyder som skremmer. I havet er det særlig skyting med seismikk som. Fisker er avhengig av hørsel for å kunne orientere seg og den høye lyden skader dem. Forfatteren ønsker å vise respekt for livet.

Vi må ikke miste livet slik vi alltid har opplevd å ha det. Komponisten håper å gjøre oss mer bevisst på hva vi står i fare for å miste.

Jeg håper noen vil lage en film som kan vises samtidig med at orkestret spiller. Det var til tider vanskelig å vite hvilke fugler eller fisker som ble illustrert.

Uansett digget jeg musikken til unge Kristine født 1982.  Lykke til med nye komposisjoner.

Feast av Daniel Bjarnaso,  som også var konsertens dirigent, falt i smak hos meg.

Tematikken: Døden som en del av livet. Man skal huske at man lever og ikke ta livet som en selvfølgelighet.

Livet skal være en som en fest og det kom godt frem i musikken.

Enigmavariasjonene av Edward Elgar var siste på programmet.

Variert musikk som skulle illustrere venner av komponisten.

En flott konsert som jeg er veldig glad for å ha opplevd.

Hadde jeg ikke igjennom mitt medlemskap i Arktisk Filharmoni sin venneklubb kjøpt samlet billetter til alle konsertene deres ville jeg aldri gått på denne konserten.

Jeg vet aldri hvordan jeg vil oppleve de enkelte konsertene. Og ofte blir jeg gledelig overrasket slik som på denne konserten.

 

Johannespasjonen. Svensk variant.

Jeg stilte som frivillig I Domkirka i kveld. Jobben min var å ønske publikum velkommen til konsert og dele ut program.

Veldig hyggelig jobb.

Etterpå kunne jeg sitte og høre på konserten.

Bodø Domkor var som vanlig gode. Denne konserten inneholder for lite korsang i mine ører. Hovedrollene: Jesus, Pilatus, en forteller og en sopranstemme i tillegg til koret.

Vi hadde den svenske teksten foran oss i programmet og kunne følge med.

Fra Getsemane via Golgata og korsfestelsen.

Kjent stoff med andre ord. Jeg ble overrasket over enkelte av de svenske ordene. Apostel heter lerjunge på svensk.

Ellers var det en fin stund I kirka.

 

Beatleskonsert og god mat.

Jeg holdt på å ødelegge hele kvelden da jeg feiltolket bussavgangen til sentrum. Jeg reagerte på tiden på bussen som kom istedet for når den skulle gå. Dermed ble det nesten en halv time å sitte på bussen før den gikk.

Dette likte min kjære veldig dårlig, men heldigvis roet han seg etterhvert.

På konserten så det ut som om han koset seg.

Han klappet iallefall mye og sang også litt med.

Jeg ble overasket over hvor mange tekster jeg husket. Og også hvor mange ganger “love” ble gjentatt i sangene. Mye kjærlighet altså. Det ble selvfølgelig mye allsang. Vi som dengang digget Beatles er nå av det gråhårete slaget og mange hadde glemt hvordan vi hylte og danset dengang. Musikken vekket noe i meg. Særlig husket jeg hvor fint vi hadde det på diskoteker og andre dansefester. Jeg savner dansesteder i byen vår og synes det er trist at dagens ungdommer ikke får oppleve det samme som oss.

Etter konserten var vi først en tur innom Piccadilly for en øl og som vanlig kom vi i prat med noen vi i utgangspunktet ikke kjente. Det viste seg snart at vi hadde felles kjente.

Etterpå dro vi på Bryggerikaia.

Vi spiste veldig god biff med tilbehør og mens jeg valgte dessert valgte min kjære cognac til kaffen.

Bussen tok oss hjem etter en fin kveld på byen.

Vi har en spennende kveld foran oss.

Vi fikk billetter til forestillingen i gullbryllupsgave. Nå er dagen kommet og vi ordner oss for konsert og middag på Bryggerikaia.

Hvordan kvelden blir skriver jeg om i morgen.

I utgangspunktet er min kjære litt skeptisk til om Beatlesmusikk er hans greie.

Jeg håpet han blir fornøyd.

Tusen takk til dere som tenkte på å gi oss denne gaven.

Operapub på Piccadilly.

Det ble en fin kveld med operasang.

Siv Oda Hagerupsen og Thomas Ruud trollbandt oss pubpublikum.

Som så ofte før kapret jeg en plass rett foran scenen.  Bildene jeg tok ble dermed litt nedenfra og opp.

Som seg hør og bør på en pub ble det en Guinness først. Etterhvert også noen glass rødvin under konserten.

Sangerne tar flere pauser slik at det er mulig å kjøpe drikke.

Konsert idag også.

Et nyskrevet verk av Frode Fjellheim. En blanding av norsk og samisk tekst.

130 lokale korsangere og et orkester på 10.

Jeg hadde ventet meg større kraft/høyere lyd fra koret.  Jeg er vant med korsang i Domkirka og jeg synes ikke Stormen konserthus passer helt.

Selve verket likte jeg veldig godt. Frode Fjellheim lager moderne musikk ispedd joik.

Jeg var litt sliten etter å ha vært frivillig for Bodø 2024 hele dagen. Tok en buss til sentrum klokka 9 og var ferdig hos dem 16.30.

Bodø 2024 inviterte alle som bor i våre 3 mottak. Tanken var å introdusere dem for noe av det som foregår i Biblioteket og konserthuset. Og også gi dem en dag fri fra mottaket. Det var mange barnefamilier og de så ut til å kose seg. Jeg tilbragte størsteparten av dagen sammen med en gutt på 4 år. Hans pappa var tolk og kunne konsentrere seg om jobben. Det er kjempelenge siden jeg passet et så lite barn. Gutten var veldig aktiv og jeg storkoste meg virkelig.

Noen av oss voksne var tilslutt på en spennende kunstutstilling på Noua.

 

Åpningsseremonien Bodø 2024.

Jeg var tilstede i Bodø havn sammen med nærmere 20.000 andre. Jeg var heldig å finne meg et sted der jeg kunne se hva som foregikk på den flytende scenen og også se nærbilder på skjerm.

Et vanvittig flott lysshow og flinke artister.

Et skår i gleden var at artisten som skulle avslutte showet brukte scenen til å rakke ned på byens befolkning. Hun kritiserte oss for ikke å snakke samisk. Bodø er ikke en samisk by. Det vandrer ikke rein i gatene her. Jeg liker å høre joik og sanger på samisk selv om jeg ikke forstår tekstene. Jeg beundrer deres klesstil, særlig når de pynter seg.

Jeg synes det er veldig trist at de ble nektet å snakke samisk og dermed fratok mange unge å lære seg språket.

Men jeg personlig kjenner ingen skyld for det som nå er fortid.

Jeg tror ikke at de som var ansvarlig for seremonien hadde sett for seg at artisten skulle bruke scenen til en kamparena for samene.

I aviser og på sosiale medier diskuteres seremonien heftig.

Mange stygge ord fra nettroll rettet mot samer generelt synes jeg ikke noe om.

Men det må være lov å si sin mening slik jeg har gjort i denne bloggen.

Og jeg likte ellers seremonien veldig godt. Og følte meg veldig stolt over hva Bodø har fått til.

Jeg tok noen bilder som dere kan se her.

Vår kjære dronning Sonja har åpnet Bodø 2024.

Som frivillig under Åpningskonserten har jeg fått med meg dronningens tale. Hun holdt en både morsom og viktig tale til oss nordlendinger spesielt. Hun ga tydelig beskjed om at hun beundret både naturen og folket her nord før hun erklærte kulturhovedstadsåret i Bodø for åpnet.

Nå sitter jeg utenfor salen og passer på at ingen bruker doen dronning Sonja kanskje må bruke.

Vi vakter deler på jobben med å sitte her.

Jeg gleder meg masse til resten av programmet både her i Stormen kulturhus og senere  ute på en flåte i havna.

Etter den konserten skal jeg jobbe som frivillig i flere timer. Det skjer noen overalt her i sentrum av byen og jeg skal være vandrende vakt. Det vil si gå rundt og smile til folk iført min røde frivilligskjorte.