Selvforskyldt magesjau.

I går var det tid for ildsjelfest. Årets musikkfestuke er over. Som vanlig var ansatte, stab og vi ildsjeler samlet for å skryte av hverandre. Alle konserter ble gjennomført med bravour. Og alle koronaregler ble overholdt.

Vi kunne med god samvittighet klappe for hverandre.

Det ble litt i overkant med rødvin på meg. Derav overskriften.  Ellers er jeg i fin form og har allerede begynt å glede meg til neste år.

Fieh på utekonsert ved kultursentret.

Heldigvis kunne vi ildsjeler dele ut regncepe til publikum. Mange av dem hadde ikke fått med seg at konserten skulle være ute. Og det regnet selvfølgelig. Koronareglene måtte overholdes. Derfor kunne ikke publikum bevege seg rundt på området. Bestilling av drikke måtte gjøres via qcr-koder som var limt på stolryggene. Dette fungerte godt for publikum men for ildsjelene ble det en slitsom kveld. Serveringsteltet var plassert et stykke fra publikum og det ble mye springing med serveringsbrett for dem. Disse hadde ingen problemer med å holde varmen.

Selv var jeg smittevernsvakt. Og kunne bevege meg fritt på området.

Når Fieh serverte musikk fra scenen som inviterte til dans måtte jeg bare danse litt rundt.

Heldigvis slapp jeg å danse alene. Musikkfestukas stab og vakter danset også  her vi sto bakom publikum. Og særlig da Fieh som sto for musikken oppfordret oss til mer dans tok det helt av.

Jeg har aldri forstått hvordan publikum kan stå  eller sitte stille når musikken inviterer til dans.

Jeg følte meg glad og digget musikken som Fieh serverte oss. Og musikerne var veldig glade for at de endelig fikk spille for publikum igjen.

Dere er velkommen tilbake på en av Bodøbyens mange festivaler når vi er kvitt alle koronarestriksjonene.

Bodø Glimt videre i Europa.

En spennende kamp hvor Glimt hadde alt spillet. Heldigvis klarte de å holde eget bur rent.

Første kampen klarte de å rote ballen i eget mål.

Erik Botheim som Rosenborg ikke ønsket å satse på skåret begge målene og var også best på banen.

1 runde til så er de kommet til gruppespillet dersom de vinner.

Barneforestilling i Stormen Bibliotek

Musikkfestuka har alltid en barneforestilling på programmet.  I år er det et samisk sagn fra Salten som er levendegjort.

Jeg var ildsjelvakt på første av 5 forestillinger.

Som voksen syntes jeg det var en veldig bra forestilling. Skuespillerne, musikken og koreografien var god.

Det som ikke var like bra var at de minste barna ble veldig redd. Plutselig skarpt lys med høy lyd skremmer mange barn.

Noen foreldre hadde vanskeligheter med å roe ned barna sine og måtte ta dem med seg ut av rommet.

Kornstad og Engegårdskvartetten.

Her er både Engegårdskvartetten og Kornstad trio på scenen sammen med Ann-Helen Moen.

Disse avsluttet konserten sammen. Før det fikk vi 2 avdelinger hvor først Kornstad trio opptedte med jazzinspirert opera, eller operainspirert jazz.

Jeg likte disse innslagene best av alle i konserten.

Engegårdskvartetten spiller jo helt fantastisk, men jeg klarer ikke å engasjere meg helt i lengden når jeg hører så rolig musikk.

Det er nok meg og ikke musikken det er noe feil med.

Siste avdeling med alle tilstede fenget meg mer.

Hadde håpet på enda større spennvidde når de skulle opptre sammen.

Sissel Solbjørg Bjugn.

På bildet ser dere Sissel Bjugn. Hun var forfatter og feminist og bodde i Bodø store deler av sitt liv. Født 1947 og døde i 2011.

En venn av henne har samlet ting hun har skrevet og også hvordan hun levde til en forestilling jeg overvar i går.

Heidi Ruud Ellingsen var henne på scenen i Bodø Domkirke.  En fantastisk forestilling med dialog og sang i 1 time.

Desverre fikk jeg ikke med meg store deler av teksten. Ordene forsvant i gjenklang fra kirkerommet. Når hun sang fungerte lyden, men dialogen var det verre med.

Jeg er målløs av hvordan hun fremførte tekstene uten manus. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.

Tidligere på dagen fikk Sissel Bjugn sin egen park oppkalt etter seg.

Jeg vet at de fleste i Bodø og også jeg ikke vet mye om henne. Nå ble jeg veldig nysgjerrig på henne og vil lese mer.