Lørdagskveld med levende lys og stjernekamp

Jeg fikk ingen rette i lotto, men det er jeg jo vant til. Jeg har en fast rekke med tall jeg har levert inn i mange år. Rart at det skal være så vanskelig å trekke ut mine tall.

Å gjette på hvem som vinner stjernekamp er enklere. Klart at Knut Marius vinner.

Sandra var også god, men hun har en altfor sterk motstander.

Det har vært mange store øyeblikk i høst med stjernekamp på lørdagskveldene.

Februar 1994. Spesielle begivenheter

Landsturnstevnefest for oss arrangører av LT 1994 i Bodø. 100 deltakere. Meget vellykket.

Barnegudstjeneste i domkirka hvor gospelkoret til min datter sang.

Kostymeprøve/generalprøve og 4 forestillinger  på ballettforestillingen Alladin i Aspåsen kulturhus. Min datter danset som diamant sammen med de andre i gruppa si. Det gikk strålende.

Morsdagselskap hos mamma og pappa.

Bursdag hos min søster.

I tillegg flere besøk hos venner og familie og det var OL i Lillehammer som vi bare måtte følge med på. Fantastiske tv bilder fra vårt flotte land.

Og det haglet inn medaljer på de norske utøverne.

For en heftig måned. Rart tiden strakk til.

En danseforestilling eller?

Jeg har vært i Stormen kulturhus og sett på noe jeg trodde var en danseforestilling med musikk på slagverk.

Musikken minnet meg om den musikken som brukes på spa for å skulle slappe av.

På scenen var 5 sikkert flinke dansere, men de drev og gikk minst en mil hver.

Det mest spennende var om de skulle krasje med hverandre.

Det var ikke mange moves jeg vil kalle dansemoves.

Jeg var sammen med min datter som er utdannet danser. Jeg tror ikke hun heller var fornøyd. Jeg så at hun glippet med øynene noen ganger.

“Det vi får er det d e” hadde en av danserne sagt om forestillingen og slik ble den altså.

Februar 1994. Jobbrelatert

Som regnskapssjef i Nord Finans hadde jeg tydelig mye å gjøre.

Jeg har nevnt F 90 flere ganger. Jeg slo det opp på nettet og det er et svært datasystem som vi tydeligvis installerte denne måneden.

Jeg jobbet hele 52,5 timer overtid. Og det var ikke bare meg som måtte jobbe mye. Jeg var sjef for flere ansatte i regnskapsavdelingen.

Det står skrevet at jeg fikk uventet skryt i forbindelse med F 90.

Den gang måtte man ta backup av alt en gang pr. Uke. Man måtte skifte kasett flere ganger under backup-takingen. Man måtte altså være tilstede på arbeidsplassen hele tiden.

Takke meg til dagens datasystem. Rart å tenke på hvor stor forskjellen er etter bare 26 år.

Det er enda rarere hvor mye jeg rakk å gjøre på hjemmebane i tillegg til over 50 timer overtid.

Kokkejævel gav meg et flashback idag.

Jeg trodde et øyeblikk at kattens siste reis var til dyrlegen.

På bildet er min første katt Mia. Vi hadde et veldig nært forhold. Hele historien om Mia kan dere lese under kategorien dyra våre.

Men altså da jeg kom hjem fra sykehuset med min første sønn var katta avlivet.  Han som var min mann dengang mente at hun kunne bli sjalu og bli farlig for barnet.

Jeg kjenner enda på sorgen og sinnet fra den gang.

Heldigvis for katta til kokkejævelen skulle hun bare flytte til et annet hjem.