Tanker en lørdags formiddag.

Jeg startet dagen med å lese forskjellige blogginnlegg. Jeg fant at mye av det som engasjerer folk er felles for mange. Noen er veldig flink til å uttrykke seg både morsomt og engasjerende. Mye kan jeg linke til min egen hverdag opp gjennom årene.

Sikkert godt for mange å kunne lese om andre som har samme problem som dem. Det var nok mere ensomt for personer med problemer tidligere.

Jeg tenker på hvordan det ville vært dersom alt ble nedstengt på 70 tallet. Ensomheten er stor for enkelte idag, men med alle kommunikasjonskanaler vi har nå, kan de tross alt få med seg hva som skjer utenfor hjemmets vegger.

Jeg må innrømme at jeg føler meg redd nå som det muterte viruset har spredd seg i Norge. Heldigvis tas det drastiske tiltak i Osloregionen.

Det føles riktig at ikke hele landet blir stengt ned men kun der smitten finnes.

Nå tenker jeg at jeg skal gå tur med Nara i finværet vi har nå.

Ha en fortsatt god helg.

Handletur med innlagt lunch

Vi kjørte til City nord for å handle idag. Det var mindre folk enn vanlig på senteret. Kanskje det kalde været i tillegg til koronaen har skylda.

Vi tok oss tid til å spise lunch på coop kafeen før vi dro hjem.

Vår svigerdatter hadde bursdag tidligere i uka og jeg var innom polet for å kjøpe henne litt vin.

Rett utenfor polet sto tilfeldigvis vår sønn, og dermed fikk jeg levert gaven til henne.

I disse virustider er det ikke bare å stikke innom hjemme hos dem.

Nå er det helg igjen. Ukene går i forteste laget synes jeg. Snart nærmer det seg innleveringsfrister for både det ene og det andre for meg som regnskapsfører. Jeg skulle gjerne hatt litt lengre uker i disse dager.

 

Bra vi har et fornuftig storting

Der fikk jeg siste ønske oppfylt. Mer makt til kommunene. Bodø kommune var først ut med å ønske lettere restriksjoner for kommuner med kontroll på smittesituasjonen. Nå kan de som ønsker dette få kjøpe seg øl eller vin til maten igjen. Hvem ville gå ut og spise på kvelden uten å kose seg med godt drikke. Mange arbeidsplasser kunne gått tapt slik regjeringen ønsket det. Det er nesten som om det er KRF som bestemmer regjeringen sin politikk. Og utkantnorge må ikke tro at de skal ha bedre betingelser enn hovedstaden.

Dersom smitten kommer ut av kontroll stoler jeg på at ledelsen i kommunen gjør det som må gjøres for å få kontroll igjen.

Mitt ønske for i morgen

I morgen skal våre myndigheter i hovedstaden bestemme hva resten av Norge får lov til å gjøre. Jeg håper av hele mitt hjerte at regionene selv får bestemme hvordan de skal takle utfordringene med eventuell koronasmitte. Det føles veldig unødvendig av steder med ingen eller nesten ingen smitte skal behandles likt med hovedstaden. Det var mye bråk i forbindelse med søringskarantenen. Og nå prøver vi i nord å få lettere regler å forholde oss til. Dette vil nok ikke falle i smak hos alle.

Jeg er veldig spent på hvilke regler som skal gjelde videre.

Vi er 5 søsken, men bare 2 av oss får besøke mamma i en by på over 50.000 med nesten ingen smitte. Ingen nye smittetilfeller de 3 siste dagene og de få som har vært tidligere har kommunen hatt kontroll med.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å besøke mamma idag, men mine søsken ønsket ikke å bryte anbefalingene fra høyeste hold.

 

 

 

Jubilanten i huset.

Min kjære er blitt 72 år. Nå kan han ikke skryte av at han er yngre enn meg.

Våre sønner og svigerdatter har gitt han cognacpipe i bursdagsgave. Cognac smaker visst best på denne måten.

Selv trodde jeg at jeg hadde kjøpt cognac til han, men det var visst ikke riktig sort. Brandy var ikke bra nok. Men han skulle drikke den likevel.

Et annet år hadde huset vært fullt av gjester.

Nå er det bare oss to her. Vi satser på at alt blir ok i Norge i løpet av året.

Jula ryddes ut.

Dette arbeidet er ikke like lystbetont som da stua skulle julepyntes. Men desverre er julehøytiden over og vi må tilbake til normalen.

Som vanlig vil det nok bli juleting som dukker opp etterhvert. Slik er det hvert år.

Nedenfor et bilde jeg broderte for snart 50 år siden. Godt å se noen uker hvert år.

Innedag innpakket i pledd

– 3 grader og litt huskaldt. Godt å sitte i godstolen foran TV. Masse sport å følge med på. Som vanlig har formiddagen blitt borte fordi senga har fanget meg. Nara var fryktelig urolig i natt. Nesten som om hun hadde mareritt. Jeg brukte lang tid med å roe henne ned. Etterpå fikk jeg ikke sove igjen og siste del av boka til Unni Lundell ble lest ferdig. Etterpå det sovnet jeg og plutselig var klokka 11.

Leste noen nyheter og blogginnlegg før jeg sto opp.

Det blir en veldig rolig dag videre. Vi kan jo verken få besøk eller besøke noen har myndighetene bestemt. 8 nye koronasmittede i Bodø i dag. 6 nærkontakter og 2 arbeidsinnvandrere som alle er i isolasjon.

Verst er det at jeg ikke kan besøke mamma. Kun 2 av oss søsken har myndighetene bestemt.

Heldigvis kommer hjemmesykepleierne som vanlig til henne.

Verdensnyhetene er som vanlig krydret av presidenten i USA. Hva skal det skrives om når en mer normal mann tar over?

Koronanyhetene har jeg sluttet å reagere på.    Et passasjerfly er savnet i Asia. Liten sannsynlighet for at noen nordmenn er ombord i flyet. Vi reiser jo ikke i disse tider.

Vil verden noen gang bli normal igjen? Eller blir det bare verre og verre for jordas befolkning?

Det føles veldig galt å være seg selv nok, men det kreves for mye å bry seg om alle ukjente som lider.

 

Pausemat

 

Jeg har forsynt meg godt av fenalåret vi kjøpte før jul. Min kjære liker ikke å spise spekekjøtt på denne måten og jeg har låret helt for meg selv.

Jeg planlegger å bruke litt av kjøttet i dagens middag. Kjøttsuppe. En av middagene jeg får ansvaret for.

På hjemmekontoret har jeg tatt tak i et større regnskap som jeg påtok meg nå i høst.

Mye arbeide før alt er på plass slik jeg ønsker det. Dette regnskapet er det eneste nye jeg har tatt på meg i 2020.

Alltid ekstra mye jobbing første året, men jeg regner med at alt ordner seg etterhvert.

Nå blir det en tur ut med Nara i finværet for å kjøpe det jeg mangler til middagen.