Potetopptaking med god hjelp.

To gode hjelpere i aksjon. Da jeg var barn het det ikke høstferie men potetferie.

Potetåkeren var mye større enn den vi har på hytta og det var hardt arbeide for alle. Vi barna måtte også trå til.

Jeg husker det som både slitsomt men også moro.

Helga bød på ganske fint høstvær. Vi slapp ikke unna en del regn, men også noen timer uten. Regnbuer har vi sett lite til denne sommeren og høsten. Da må jo sola skinne i tillegg til regn.

Mens vi tok opp potet dukket den opp.

Nedenfor noen fine høstbilder.

 

 

Tilbake på hytta.

Etter en travel uke med frivilligarbeide og treninger har roen senket seg her på hytta.

Etter nesten 2 uker borte fra hytta var det godt å komme hit.

Det blir en kort tur og kanskje den siste for iår. Nå skal jeg til Frankrike på turnstevne og blir der i nesten 2 uker.

Jeg har mye å gjøre med småved idag og heldigvis regner det ikke.

Fyrverkeriet er fra elvelangs hvor jeg jobbet som frivillig.

En vellykket helg.

Fredag dro vi til hytta sammen med gode venner. Og vi var knapt kommet dit før min datter ringte å sa at de også kom til hytta.

Været var godt både fredag og lørdag. Jeg tror at alle 7 koset  seg disse dagene. Eneste som ikke ble slik vi forventet var at lillepia ikke hadde med seg smokken hun bruker om natta. Hun var ikke særlig fornøyd og det tok tid før hun sovnet.

Ellers var hun i strålende humør. Hun og min datter var ute sammen med min kjære og fisket sei som vi kokte til middag. Og vi var mye ute, både i fjæra og rundt på området.

Etter at de dro hjem lørdag kveld gikk vi og våre venner i badstuen. Der var også min yngste søster, min bror og svigerinne. Det ble en trivelig kveld sammen.

Siden det ble meldt dårlig vær med mye vind utpå søndagen dro vi tidlig hjem.

 

Hytteliv med dårlig nett.

Jeg lever i beste velgående selv om det er lenge siden jeg blogget. Nettet er for dårlig til å laste opp bilder.

Derfor dette gamle bildet.

I morgen drar jeg hjem igjen og vil oppdatere bloggen.

En fin dag på hytta.

25 grader, gløtt av sol og vindstille.  Hva mer kan jeg ønske meg?

Jeg har plukket bringebær og ellers bare koset meg.

I kveld er vi invitert på middag med nogot attåt. Torsketunger utpå høsten er blitt en tradisjon her i Reinvik.

I morgen er det vi som skal lage middag. Gammelsaltet sei står på menyen.

Kantareller og andre blomster.

Jeg er nå hjemme og gjør de siste forberedelsene for parkenfestival.

Vi er 3 søstre som lager oss nye drakter hvert år. I år er det siste dans for festivalen og vi kler oss til fest. Målet er å slippe sekker og vesker, men likevel ha alt vi trenger tilgjengelig.

Regnsett, sitteunderlag,  briller, mobil og betalingsmidler.

Alt må plasseres slik at vi ikke mister noe i løpet av dagene.

Samtidig vil vi gjerne se smashing ut.

Da jeg dro fra hytta tok jeg bilde av sommerplantene. Jeg håper de fremdeles ser bra ut når jeg kommer tilbake neste fredag.

Blomsten laget av  kantarell lyser gult og skal symbolisere Bodø/Glimt og den fantastiske kampen de gledet oss med i går kveld.

Om å være langt fra et apotek +++

Jeg tenker at dette bilder av en syk stemorsblomst passer til overskriften. Vi kjøpte ganske mange slike tidligere i sommer. Mange av dem har allerede avgått med døden til følge. Disse er det enda liv i så vidt det er. En sommer hvor det har regnet hver dag passer dem ikke.

Nå hadde det ikke hjulpet dem at et apotek hadde vært nærmere. Meg hadde det absolutt hjulpet. Etter koronasykdom skjedde det noe med hosterefleksen min. Når jeg i ettertid blir forkjølet hoster jeg jeg videre selv om selve forkjølelsen er over. Helt tilfeldig oppdaget jeg at flytende Bisolvon hjalp meg med å stanse den fryktelig plagsomme hostingen og kremtingen. Det er en stund siden jeg var forkjølet og hadde ikke noen flaske i beredskap. Nærmeste apotek er på Fauske en times kjøring fra flåten hvor vi har båtplass. Vi hadde egentlig bestemt oss for dra dit da min mellomste søster sa at de skulle komme til hytta igår. Litt drikke av vidundermedisinen hjalp meg med første forsøk. Hver morgen fremover må jeg starte dagen med hoste inntil medisinen igjen virker. Jeg vet aldri hvor lang periode dette gjelder. På det lengste tok det nesten 1 år.

Igår jobbet jeg med ved og idag er det bringebær som gjelder.

De fleste typer bær har likt denne våte sommeren veldig godt. Unntaket er jordbær. Den råtnet før den  ble moden.

Nå er det ikke jeg som har jobbet med veden dere ser på bildet. Min jobb er å rydde etter hogsten og ta vare så de største greinene som skal brukes til utepeisved.

 

Jeg har desverre vært syk noen dager.

En kraftig forkjølelse med hoste.  Utsikten fra kjøkkenet er en trøst for meg.

Også blomkarsen lyser opp i regnværet.

Jeg føler meg mye bedre når det gjelder forkjølelsen,  men hosten vil ikke slippe taket. Jeg lengter ut i skog og mark, men enda må jeg synes veldig synd på meg.

Fisketur i nydelig vær.

Bildet er tatt i Kuvika hvor det pleier å være mye sei.

Jeg satt hele båtturen fremme på bauen og lekte gallionsfigur.

Jeg kjente på at jeg fortjente å sitte slik og slikke sol noen timer.

Det tok lang tid før første sei bet på juksa, men så plutselig av det fisk på alle krokene.

I kveld blir det stekt sei på både oss og yngste sønn, svigerdatter og deres 2 hunder Ivo og Max.

Ellers taler bildene for seg selv.

I går var siste multebærtur og idag blåbær.

Bildet ble tatt igår oppe fra rundhågen. Jeg fant bra med multer. Jeg tror ikke at jeg har hatt så mye multer tidligere. Og er selvfølgelig godt fornøyd.

Idag plukket jeg blåbær. Selve plukkingen med bærplukker gikk greitt. Ikke like morsomt å renske bæra. Jeg hadde lovet å plukke for ei som ikke kan gjøre det selv.

Det ble 4 kilo bær til henne.

I morgen drar jeg hjem med buss. Jeg skal være frivillig for Musikkfestuka.

Det blir neste 2 uker før jeg igjen kommer hit til hytta.