Breiflabbbiff. Nam, Nam.
Min kjære spiste stekt ørretfiske og jeg stekt breiflabb.
Denne gangen var den ekstra god siden det var min kjære som sto for tilberedningen.
Jeg feirer at allt som måtte gjøres på kontoret innen 31.januar er i box.
Neste frist er 10 februar med 6.termin mva.
Der er jeg nesten ferdig allerede så ingen stress.
Hver gang jeg logger meg på for å arbeide er det dette bildet som dukker opp.
Et rolig landskap som ikke forandrer seg.
Jeg jobber på 2 skjermer via dokkingstasjon.
Bildet på surfacen min beholder dette rolige bildet mens jeg jobber på en større skjerm.
Jeg tror bildet hjelper meg til å stresse ned.
På hytta har jeg en fantastisk utsikt fra kontoret. Her hjemme trekker jeg gardiner foran vinduet og slipper dermed å se husveggen til naboen.
Og må klare meg med bildet på skjermen.
Nedenfor et bilde av utsikten fra hyttekontoret.
Endelig er sola såpass høyt på himmelen at den skinner inn i stua. Masse nysnø har lagt seg på marka og på gelenderet.
Det er noen få minusgrader og helt vindstille.
En fin vinterdag med andre ord.
På bildet nedenfor kan dere venstre i bildet se bygninger som hører til Nord Universitet.
Vi bor ganske nært. Desverre har covid-19 ødelagt mye for studentene. Mange av dem har tilbrakt tiden alene på hybler istedet for å treffes med de andre studentene.
Vi har en student boende her i huset. Han sier at han ikke kjenner de andre i klassen enda og han er kjempelei av hjemmeskole.
Jeg håper de åpner samfunnet helt i morgen. Vi må lære oss å leve med viruset i samfunnet nå som mutasjonen er mindre farlig.
Og de som ønsker vaksine har fått tilbud om dette.
Mamma hadde ei storesøster som døde av tuberkulose før jeg ble født.
Hun var de siste årene på et tuberkolosehjem i Saltdalen. Vensmoen.
Før hun døde hadde hun et håp om at en medisin som var i produksjon skulle gjøre henne frisk. Men hun døde ført. Da jeg var barn fant jeg noen eiendeler som hadde tilhørt henne. De var gjemt bort fordi mamma trodde de kunne være smittsom.
En fryktelig sykdom som tok livet av mange. Heldigvis er den for det meste utryddet.
Jeg er oppkalt etter henne og fikk hennes navn som mellomnavn.
Navnet var Alfhild men da navnet mitt ble digitalisert døpte de meg om til Gunn Alvhild.
Det føltes ok slik at jeg har ikke protestert.
Min kjære ble også omdøpt ved digitaliseringen. De hadde byttet om på fornavn og mellomnavn. Han fikk endret dette etterhvert.
Jeg lurer på hvor mange som plutselig hadde fått nytt navn dengang.
Min mellomste søster ordnet med pizza til mamma idag.
Det er hun som har tatt bildet.
Det synes hun er veldig godt. En fin forandring fra Fjordland som hun vanligvis spiser til middag.
Vi fant fort ut at rettene fra Fjordland var bedre enn det kommunen kunne levere.
Noen ganger spiser hun også ferdiglaget lapskaus eller fiskesuppe med ekstra fiskebiter.
En hjemmesykepleier kommer innom henne og varmer opp middagsmaten og siden de bare har kort tid til rådighet må maten være enkel å tilberede.
Men idag fikk hun altså pizza.
Jeg sitter I godstolen inntyllet i et mykt pledd.
Igjen er været dårlig og det føles kaldt ut i stua.
For noen dager siden poppet en kvise opp nært nesen. Selvfølgelig klarte jeg ikke å la være å pilke på den.
Nå ser den veldig stygg ut. Men det er bare å smile til verden likevel.
Ellers er det jo helg og fridag for de fleste i Norge. Som pensjonist og ingen faste jobbdager sitter jeg her med litt dårlig samvittighet for arbeid jeg burde gjort tidligere i uka.
Neste frist for innlevering av oppgaver nærmer seg med stormskritt.
Jeg har tendenser til å utsette ting og i tillegg sitte med dårlig samvittighet. Veldig dumt spør du meg. Men det hjelper lite hva fornuften min sier. Jeg hører ikke på den stemmen. Og da så.
Hjertemat på fat. Fars kjøttkaker dandert som et hjerte.
Utrolig godt. Jeg tenker at det ikke finnes mange som oss når det gjelder kosemat på fredagskveldene.
Taco eller grandiosa har aldri vært noen favoritt her i gården.
Jeg håper dere koser dere i kveld med den maten dere foretrekker.
Dette glassfatet er jeg veldig glad i. Jeg fikk det i gave fra min eldste søster og hennes familie da jeg fyllte 60 år. Vanligvis bruker det være frukt på fatet, men akkurat i dag lyste hjertet mot meg.
Jeg liker å se på og huske hvor og hvorfor jeg fikk tingene som finnes i stua vår.
Har dere pynteting som betyr mye for dere?
Dette bildet har jeg brodert for mange år siden.
Det minner meg om vår og sommer.
Jeg skjønner ikke helt at det er brodert av meg. Hvordan fikk jeg tid til å lage alle broderiene som henger rundt på veggene?
Hvorfor sluttet jeg?
Kan det ha noe med at øynene mine ikke fungerte som da jeg var yngre?
Nå skal jeg opereres for grå stær og samtidig korrigere synet om bare 2 uker.
Kanskje kan jeg igjen begynne å brodere. Jeg har mange halvferdige prosjekt liggende.
Avisa Nordland og overskrifter.
Idag gikk årets første treningskamp mot Dynamo Kiev av stabelen. Resultat ble 1-1 og med Boniface som målskårer for Glimt.
Og her er overskriften i AN.
Jeg regner med at Knutsen sa dette på humoristisk vis.
Ellers ser det jo ut som mobbing av egen spiller.
Overskrifter i avisene slutter aldri å fasinere meg.
Vi supportere for Glimt har en spennende tid foran oss. Etter 2 til treningskamper skal laget møte Celtic borte og hjemme i Europacup.
Og etter å ha solgt mange av de beste spillerne sine er det mange av de gjenværende som må ta ansvar.
En merkelig regel sier at lagene kun kan melde inn 3 nye spillere videre i Europacupspillet.
Glimt har skaffet seg mange dyktige spillere i år men kan altså kun bruke 3 av dem.
Spennende blir det iallefall.
