Jeg skulle gjerne ha hjulpet han. Istedet har jeg altså lagt meg ned. Det er vanskelig å finne en stilling som ikke gjør vondt. Faktisk er det best å stå oppreist, men det er slitsomt i lengden.
Skal prøve å lese litt i bokserien jeg leser for øyeblikket. Katrine Wessel-Aas sin serie om familien Winther.
Jeg sier ikke au fordi om det regner og er ganske kaldt ute. Jeg har forstrekt en muskel i venstre hoftekul og er temmelig redusert. Jeg måtte ha hjelp til å få på meg benklær for første gang på veldig mange år.
Jeg håper at jeg slipper å ha vondt lenge og sier god bedring til meg selv.
Nå sitter jeg foran peisovnen i hyttestua med min nye mobil. Og like før jeg skulle sende inn den ødelagte mobilen våknet den litt og begynte å lage lyder. Jeg skyndte meg til telenorbutikken i håp om å få hjelp til overføring til den nye mobilen.
Og tro det eller ei. En hyggelig mann klarte å overføre alt over til den nye.
I mangel av kontaktliste på mobilen har jeg kommunisert ved hjelp av messinger. Nå funker ikke dette heller. Tenk om Facebook har krasjet helt. Tenk om internett går helt i stå.
Når det ikke er mulig å flytte data over fra den ødelagte mobilen blir det mye arbeide. Jeg har et lite håp om at noe kan rekonstrueres via PC og min side på telenor.no.
Jeg har timeavtaler som må oppdateres og mange apper som må lastes ned. UFF! UFF!
Jeg føler meg som ei sutreguri. Og jeg har bare meg selv å skylde på.
Jeg mistet mobilen slik at den gikk helt i svart. Ikke mulig å åpne den etterpå. Jeg har fått godkjent at jeg skal få ny mobil, men ikke mulig å overføre noe fra den gamle.
Alle lagrede kontakter er borte og må legges inn på nytt. Heldigvis er mange av bildene lagret på bloggen. Jeg angrer på at jeg ikke hadde lagret bilder og kontakter på annet vis.
Nå skal vi til hytta bare en gang til så blir fredagskveldene mer lik denne.
På vinteren stenger vi hytta.
Jeg har sette denne episoden med Poirot flere ganger før. Men husker ikke hvem som var morderen. Ikke så viktig. Det er selve atmosfæren i serien som fenger.
