I går handlet vi inn indrefilet med tilbehør som jeg håper og tror at jeg får servert i kveld. For selvfølgelig er det kokken i huset som tilbereder maten.
Min lille jobb blir å rydde opp etter måltidet. Og selvfølgelig å spise samt å skryte av maten.
Jeg pleier ikke å bestille biff ute fordi jeg vet at den aldri smaker bedre enn den min kjære serverer.
Ellers gleder jeg meg til finalen i stjernekamp. Jeg heier på begge finalistene og jeg har hatt disse 2 som favoritter hele veien.
Før det blir det nok noen fotballkamper på TV.
Ute skinner solen og nå blir det en tur ut med Nara.
Jeg er kjempeimponert. Det er skjelden jeg blir rørt på Operaforestillinger men denne rørte meg virkelig. Selv om operaen er skrevet for over 100 år siden føltes den riktig for vår tidsalder. Mye symbolikk som jeg kunne realitere til dagens Norge. Jeg skal ikke forklare hva jeg tenkte under forestillingen. Men musikken og teksten rørte meg dypt.
Jeg følte meg veldig heldig der jeg satt i salen med Arktisk Filharmoni, 6 operasolister og kor på scenen.
Fantastisk flinke solister.
Jeg skulle gjerne sett denne operaen dramatisert med storslått scenerigg og kostymer. Kanskje om noen år. Kanskje i 2024 når Bodø er kulturhovedstad.
Ikke enkelt å ta bilde av kunsten utenfor gymsalen når speilbildet av fotografen lurer i bakgrunnen.
Ryggen eller skal vi si hofta er helt god. Godt at kroppen har evnen til å lege seg selv.
Vi hadde ei veldig fin treningsøkt. Litt nytt lærte vi i tillegg til å terpe på øvelser vi allerede har lært.
Vi skal på landsturnstevne i nærheten av Sandefjord neste sommer og til da må vi kunne programmet til fingerspissene. Heldigvis har vi mange treninger før stevnet dersom ikke covid-19 ødelegger for oss igjen.
