Tracy Rees er en forfatter jeg ikke tidligere har lest noe av. Boka var ganske spennende, men jeg grep meg i å hoppe over deler av boka. Jeg var ikke helt fortrolig med språket i boka.
Boka minnet meg om en damenes roman og ikke en seriøs bok.
Det er mulig at hennes nyere bøker er bedre skrevet, men jeg vil ikke lese noen flere av henne i denne omgangen.
Vi har ikke hatt noen villsmitte her i Bodø og jeg føler meg ganske trygg.
Mamma skulle få sin vaksine på torsdag, men siden hun ikke følte seg helt ok ble timen utsatt.
Hun kom seg fort igjen heldigvis.
Jeg håper at vi slipper å høre om virusproblemer på nyheter om ikke så veldig lenge. Nå må vi bare gjøre det beste ut av samværet.
Idag blir det lapskaus til middag.
På bildet er basis for lapskausen kommet i gryta. Jeg blander purreløk, selleri og blomkål sammen med fersk oksekjøtt. I tillegg noen terninger med kjøttbuljong og rester av fenalår.
Dette skal surre i gryta en times tid før jeg tilsetter kålrot, gulrot og potet.
Vår eldste sønn kommer og spiser med oss.
Jeg lager alltid store porsjoner og dersom flere av barna vil komme, er det mat nok for alle.
Allerede kjenner jeg godlukt fra gryta og gleder meg til å smake.
Jeg har tro på at det blir en parkenfestival 2021.
Jeg begynte et genserprosjekt høsten 2019 for å bruke på parkenfestivalen 2020. Den ble selvfølgelig avlyst som alt annet.
Selve genseren er jeg ferdig med. Det er pynt og lommer for alt man trenger på en festival som gjenstår.
Nedenfor et bilde av selve genseren. Det er mye arbeide som gjenstår før den er klar til bruk.
Jeg startet dagen med å lese forskjellige blogginnlegg. Jeg fant at mye av det som engasjerer folk er felles for mange. Noen er veldig flink til å uttrykke seg både morsomt og engasjerende. Mye kan jeg linke til min egen hverdag opp gjennom årene.
Sikkert godt for mange å kunne lese om andre som har samme problem som dem. Det var nok mere ensomt for personer med problemer tidligere.
Jeg tenker på hvordan det ville vært dersom alt ble nedstengt på 70 tallet. Ensomheten er stor for enkelte idag, men med alle kommunikasjonskanaler vi har nå, kan de tross alt få med seg hva som skjer utenfor hjemmets vegger.
Jeg må innrømme at jeg føler meg redd nå som det muterte viruset har spredd seg i Norge. Heldigvis tas det drastiske tiltak i Osloregionen.
Det føles riktig at ikke hele landet blir stengt ned men kun der smitten finnes.
Nå tenker jeg at jeg skal gå tur med Nara i finværet vi har nå.
Ha en fortsatt god helg.
Vi kjørte til City nord for å handle idag. Det var mindre folk enn vanlig på senteret. Kanskje det kalde været i tillegg til koronaen har skylda.
Vi tok oss tid til å spise lunch på coop kafeen før vi dro hjem.
Vår svigerdatter hadde bursdag tidligere i uka og jeg var innom polet for å kjøpe henne litt vin.
Rett utenfor polet sto tilfeldigvis vår sønn, og dermed fikk jeg levert gaven til henne.
I disse virustider er det ikke bare å stikke innom hjemme hos dem.
Nå er det helg igjen. Ukene går i forteste laget synes jeg. Snart nærmer det seg innleveringsfrister for både det ene og det andre for meg som regnskapsfører. Jeg skulle gjerne hatt litt lengre uker i disse dager.
Yr er ikke nådig når de varsler været ved hytta.
Jeg er glad jeg ikke er der nå.
Og jeg er redd noe skal skje med flåten og hyttene der. Best å ikke tenke på hvor ille vinden og sjøen kan herje med stedet. Heldigvis er det ikke storflo nå. Det vil også ta tid før vi får vite hvordan det har gått.
Her hjemme bråker det veldig i kjøkkenventilstoren. Og det uler rundt huset.
Og slik skal det fortsette hele morgendagen.
Bra vi var og kjøpte mer ved i går. Bare å høre på at vinden bråker ute gjør at jeg føler meg kald og har tatt frem et kosepledd.
Jeg har kun tatt en smertestillende tablett idag.
Jeg er kjempeglad for at smertene har avtatt og at jeg slipper hodepine.
Som alle kan få med seg på nyhetene skal vinden øke her i området i løpet av kvelden og natta. Måtte den ikke skape for mye trøbbel for folkene her. Heldigvis ligger båten vår trygt med vakt som vil gi oss beskjed dersom noe skjer i havna. 
Mamma ønsker selv å bli vaksinert mot korona. I en alder av snart 100 år (7 mai) er vi søsken litt redd for eventuelle bivirkninger. Hennes fastlege har sagt at hun er sterk nok til å takle de vanlige bivirkningene. Og vi skal være hos henne mer enn vanlig i dagene som kommer.
Hun har jo også trygghetsalarm som vi vet at hun kan trykke på for å få hjelp umiddelbart.
Hun gleder seg til å kunne motta besøk av barnebarn og oldebarn igjen uten å være redd for smitte.
Dette ser ut til å bli heftig. Vi må nok se til båten vår i morgen. Vanligvis ligger den trygt på plassen sin i Rønvik
Kommunen ber oss holde oss inne mens uværet er på det verste.
Noen ganger gjør vindretningen slik at det verste været blir ute i havgapet, men denne gangen ser det stygt ut.
Vi er også redd for hva som kan skje med flåten ved hytta i Reinvik. Det er ikke enkelt å sjekke hva som skjer langt fra allfarvei på vinteren.
