Jeg jobbet med barn på biblioteket og i stormen kulturhus på lørdag. En flott jobb. Jeg trivdes veldig godt blant barna.
Og jeg gleder meg enda mer til å bli bestemor.
Det er veldig lenge siden jeg hadde ansvar for barn. Kanskje jeg kan besøke biblioteket sammen med et barnebarn om ikke mange år.
Koselig dag med besøk av de 2 barna med samboere som hadde mulighet til å komme
Eldste sønn er i Oslo på jobboppdrag.
Jakka på bildet var en gave fra min datter og samboer. Fra yngste sønn og samboer fikk jeg hjemmelagde boller. Mesteparten av dem ligger nå i fryseren klar til å nytes ved flere anledninger.
Jeg misses også min kjære mamma på en slik dag. Jeg var heldig å ha henne rundt meg til hun ble nesten 101 år.
Hun pleide å si at hun ønsket å leve lenge nok til å se at min datter fikk barn. Dessverre fikk hun ikke oppleve det, men kanskje kan hun føle fra den andre siden at miraklet snart vil skje.
Hvil i fred kjære mamma.
Et nyskrevet verk av Frode Fjellheim. En blanding av norsk og samisk tekst.
130 lokale korsangere og et orkester på 10.
Jeg hadde ventet meg større kraft/høyere lyd fra koret. Jeg er vant med korsang i Domkirka og jeg synes ikke Stormen konserthus passer helt.
Selve verket likte jeg veldig godt. Frode Fjellheim lager moderne musikk ispedd joik.
Jeg var litt sliten etter å ha vært frivillig for Bodø 2024 hele dagen. Tok en buss til sentrum klokka 9 og var ferdig hos dem 16.30.
Bodø 2024 inviterte alle som bor i våre 3 mottak. Tanken var å introdusere dem for noe av det som foregår i Biblioteket og konserthuset. Og også gi dem en dag fri fra mottaket. Det var mange barnefamilier og de så ut til å kose seg. Jeg tilbragte størsteparten av dagen sammen med en gutt på 4 år. Hans pappa var tolk og kunne konsentrere seg om jobben. Det er kjempelenge siden jeg passet et så lite barn. Gutten var veldig aktiv og jeg storkoste meg virkelig.
Noen av oss voksne var tilslutt på en spennende kunstutstilling på Noua. 
Onsdag var jeg i stormen kulturhus og hørte/så en fantastisk forestilling. Siden jeg ikke forstår samisk var det litt vanskelig å få med seg hva som ble sagt. Forestillingen var tekstet, men det var veldig vanskelig å se teksten høyt under taket. Jeg hadde lest omtalen og visste hva den handlet om.
2 veldig flinke dansere og en skuespiller i tillegg til musikere fra Arktisk Filharmoni fasinerte oss publikum I vel 1 time. Det er vanskelig å si annet enn at både musikken og handlingen traff meg rett i hjertet.
Ellers har jeg lest mange anmeldelser av Åpningskonserten til Bodø 2024.
Samefolket har vært i sentrum for både hatefulle meninger og mye forsøk på faktaopplysninger. Hvem kom først hit til Bodøområdet: samer eller andre folkeslag?
Nå betyr vel dette ikke noe idag. Vi bor her sammen og bør respektere hverandres kulturer.
I dagens Bodø er det veldig mange forskjellige kulturer som lever sammen og det er virkelig uviktig hvem som kom hit først.
Idag var vi på coopkafeen på City Nord og spiste middag. Inne på kafeen var det satt opp et telt blant bordene.
Litt rart synes jeg. Jeg spiste reinsdyr steik men satte meg ikke inne i teltet for å spise. Det var kanskje ikke meningen heller.
Nedenfor bilder fra forestillingen i Stormen og et bilde av middagen.
Det føles veldig godt å se at sola skinner inn I stua. Det som ikke er like kjekt er å se hvor skitten vinduene er.
Det er mye snø ute i hagen og den er ikke skitten men snøhvit. Det har nemlig lavet ned snø de siste dagene.
Sammen med symaskinen kom det en pose med smådeler.
Det er ikke mange av dem jeg vet hva de skal brukes til.
Her må nok YouTube hjelpe meg.
Og kanskje noen som er mer teknisk anlagt enn meg.
Sist jeg kjøpte symaskin var det for å sy bleier til eldste sønn. Altså i 1970. Den maskinen tjente meg i nærmere 50 år før den gikk heden.
Jeg prøvde å kjøpe en brukt maskin, men det manglet deler til den og den måtte skrotes.
Kanskje blir jeg hektet på syprosjekter når jeg først har lært meg å bruke den.
Jeg var tilstede i Bodø havn sammen med nærmere 20.000 andre. Jeg var heldig å finne meg et sted der jeg kunne se hva som foregikk på den flytende scenen og også se nærbilder på skjerm.
Et vanvittig flott lysshow og flinke artister.
Et skår i gleden var at artisten som skulle avslutte showet brukte scenen til å rakke ned på byens befolkning. Hun kritiserte oss for ikke å snakke samisk. Bodø er ikke en samisk by. Det vandrer ikke rein i gatene her. Jeg liker å høre joik og sanger på samisk selv om jeg ikke forstår tekstene. Jeg beundrer deres klesstil, særlig når de pynter seg.
Jeg synes det er veldig trist at de ble nektet å snakke samisk og dermed fratok mange unge å lære seg språket.
Men jeg personlig kjenner ingen skyld for det som nå er fortid.
Jeg tror ikke at de som var ansvarlig for seremonien hadde sett for seg at artisten skulle bruke scenen til en kamparena for samene.
I aviser og på sosiale medier diskuteres seremonien heftig.
Mange stygge ord fra nettroll rettet mot samer generelt synes jeg ikke noe om.
Men det må være lov å si sin mening slik jeg har gjort i denne bloggen.
Og jeg likte ellers seremonien veldig godt. Og følte meg veldig stolt over hva Bodø har fått til.
Jeg tok noen bilder som dere kan se her.
Som frivillig under Åpningskonserten har jeg fått med meg dronningens tale. Hun holdt en både morsom og viktig tale til oss nordlendinger spesielt. Hun ga tydelig beskjed om at hun beundret både naturen og folket her nord før hun erklærte kulturhovedstadsåret i Bodø for åpnet.
Nå sitter jeg utenfor salen og passer på at ingen bruker doen dronning Sonja kanskje må bruke.
Vi vakter deler på jobben med å sitte her.
Jeg gleder meg masse til resten av programmet både her i Stormen kulturhus og senere ute på en flåte i havna.
Etter den konserten skal jeg jobbe som frivillig i flere timer. Det skjer noen overalt her i sentrum av byen og jeg skal være vandrende vakt. Det vil si gå rundt og smile til folk iført min røde frivilligskjorte.
Picadilly Pub i går kveld. Vi som var der ( for det meste frivillige) fikk en oppvisning av gladjazz.
Jeg smilte meg igjennom hele konserten.
Unggutten Eirik S. Tveten på piano og hans lærer Ernst Wiggo Sandbakk på trommer og vaskebrett satte nesten fyr på puben.
Gleden de visste fra scenen smittet oss publikum.
En ekstra variant var at pianisten satt med ryggen til trommeslageren. Han måtte derfor snu seg ofte og snudde seg dermed mot oss publikum også. Gleden hans over å spille nærmest lyste mot oss. Jeg ble startruck og nesten forelsket i gutten.
Måtte han beholde humøret og gleden over å spille konserter og lage musikk.
Det er med andakt jeg tar på meg frivilligskjorta.
Idag er jobben å gi kaffe og twist til de frivillige som jobber rundt I byen med å forberede åpningsfest i morgen og til dem som ønsker gjester velkommen på flyplassen.
Bilder fra havna nettopp. 
