Dama fra nord

Med 2 tibetanske terrier blir det mye pelsstell. Da jeg hadde dem på utstilling var jeg flink til å holde pelsen iorden. Nå utsetter jeg dette i lengste laget og får dermed en nesten umulig jobb. 2 kvelder har gått med til å stelle Nara. Hun liker ikke at jeg bruker kammen og jamrer seg svært så høylytt. Far i huset liker ikke lydene hun lager. Ting skal ikke være enkelt. 

Mamma er enda på sykehuset. Hun er desverre begynt å røre. Noen ganger er hun helt ok å snakke med og andre ganger vet hun ikke hvor hun er. Blir sint og mistenksom. Jeg håper hun får komme på rehab og at hun føler seg tryggere der. Er vel ikke annet å vente seg når man nærmer seg 100 år. 

Vi flyttet til Bodø like før jeg skulle begynne i fjerde klasse. Da skolen skulle starte fikk jeg beskjed om at jeg skulle stille opp utenfor klasserom nr. 9.

Det gjorde jeg. Problemet var at det ikke var riktig klasse som var der akkurat da. 

Senere utpå høsten kom rektor inn i timen og ropte opp mitt og ei jente til sitt navn. De hadde endelig funnet oss sa rektor og fulgte oss til den riktige klassen. Vi måtte dermed lære oss navnene til en ny klasse. Bare jenter. Og vi ble etter hvert en svært så sammensveiset klasse med en super lærer. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg håper staudene ikke fryser ihjel. 

I likestillingen ånd streiket vi jentene på kontoret. Vi hadde som vanlig pyntet juletreet på spiserommet før jul. Men denne gangen nektet vi å ta det ned. Vi mente at gutta på verkstedet like godt kunne gjøre det. De nektet selvfølgelig. Kan dere se for dere juletreet da vi tok påskeferie? Etter påskeferien var treet fjernet. Vi fikk aldri vite hvem som fjernet det. Men jeg antar det var adm. Dir. som syntes nok var nok. Neste år ble det arbeidsdeling. 

Jeg har aldri gått i 1. Mai tog eller 8 mars tog. Jeg har kjempet for kvinnebevegelsen på andre måter. Selv idag blir kvinneyrker dårligere betalt enn typisk mannsdominerte yrker. Da jeg begynte min yrkeskarriere var det mye større gap enn nå. Da jeg var i 20-årene jobbet jeg på kontoret med regnskap i en mekanisk bedrift. Jern og metall – foreningen til gutta i verkstedet var veldig godt organisert og hadde mye å si, mens vi på kontorene ikke ble hørt. Vi meldte oss inn i funksjonærforbundet og begynte å kjempe for at også vi skulle bli hørt. Jeg husker mange diskusjoner med ledelsen i den forbindelse, men noe fikk vi da etterhvert gjennomført. 

Da min datter begynnte på videregående (musikk, dans og drama) kom hun nesten gråtende hjem. Hun ble hengt ut som 1.bobb. En liste 3-års elevene laget mest på skøy, men det føltes ikke slik for min datter. Begrunnelsen for plasseringen var at hun var mammadalt. Jeg har fulgt henne opp ved å være mest mulig tilstede for henne på hennes mange fritidsaktiviteter. 

Hun har aldri syntes det var flaut men heller vist at hun satte pris på min tilstedeværelse. 

Jeg har fått være med på mye artig i forbindelse med hennes fritidsaktiviteter. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg trøstet henne med at all publisitet var bra. Og at nå visste hele skolen hvem hun var. Hun måtte tenke positivt og holde hodet høyt. Heldigvis skjedde det ikke noe mer og snart var alt glemt. 

Hun sa at hun alltid hadde likt at jeg var tilstede og skjønte ikke dem som helst ikke ville ha sine foreldre i nærheten.