Det går sakte fremover når det gjelder makuleringen. Min kjære irriterer seg veldig når det gjelder de hvite strimlene som ligger rundt overalt. I går kveld ville han at jeg skulle rydde opp etter meg. Jeg blånektet. Siden jeg skulle fortsette idag var det jo ingen vits å ta den jobben før all makulering er gjort.
Denne lille makuleringsmaskinen kjørte seg fast med det samme jeg begynte makuleringen.
Min handymann fixet den, men jeg skjønnte at det ikke var mulig å bli ferdig til jul dersom jeg skulle bruke denne.
1 time før staples stengte kjørte jeg dit og kjøpte en større maskin.
Den funker bra og jeg kan legge flere ark inn og la maskinen arbeide på egen hånd. Den er både stor og tung og må derfor stå nede i gangen mens den er i bruk.
Det betyr mye trim på meg som springer opp og ned trappen.
Neste problem er å bli kvitt makulaturen.
Ser ut til å bli et helt vognlass etter hvert.
Da jeg kom hjem etter handleturen og oppdaget at doen igjen var tett bar det i gråtingen med meg. Vi må nok bestille hjelp av eksperter for å blåse opp rørene.
Det er skjelden jeg tar til tårer. Men alt føltes håpløst akkurat da.
Min kjære prøvde å trøste meg. Han hadde ikke skjønt at doen var blitt tett igjen.
Sitat han: gråter du fordi du ikke får skylt ned etter deg?
Jeg var nesten utrøstelig, men måtte etterhvert le av han.
Noen poser står klar for henting av klienter og veldig mye ligger klar for makulering.
Jeg er altså ikke ferdig med hele jobben enda, men selve kontoret er ryddig.
I bokhyllene som ikke har noe med regnskapsføringen å gjøre florerer rotet enda. Og jeg har planer her også.
Nedenfor et bilde av alt som skal makuleres i en veldig liten makuleringsmaskin. Heldigvis kan jeg bruke noe på nytt. Derfor må alle bunkene sorteres først.
