Billettene ble kjøpt høst 2019 og skulle gjelde for festivalen i august 2020. Nå endelig ser det ut som om Parkenfestivalen blir arrangert.
Jeg har pyntet genseren med navnene til artistene. 2 av dem som først skulle opptre har meldt at de ikke kunne komme likevel og jeg har byttet ut navnene med erstatterene.
Jeg må bare beundre hver enkelt blomst for de vakre fargene og mønsteret. Jeg har oppdaget at dette mønsteret endrer seg etter hvor lenge det er siden blomsten åpnet seg.
Nå er det for meg å få magen til å oppføre seg som normalt igjen.
Jeg føler meg svimmel og slapp og det er jo ikke så rart. Fredag var siste gangen jeg spiste som normalt.
På kontoret venter mange mailer på å bli besvart. Jeg skal gjøre et forsøk i dag. 2 skiver med syltetøy har jeg spist samtidig som jeg sa til dem: lykke på reisen.
Egentlig skulle jeg være vakt på en konsert, men jeg måtte gi beskjed om at jeg ikke kunne komme.
Jeg ble verre og verre utover dagen. Og tidlig på kvelden måtte jeg krype til køys.
Jeg måtte flere ganger på badet hvor det rant fra begge ender. Min kjære kom heldigvis hjem i kveld og kunne handle inn litt mat og også trøste meg. Jeg har fått i meg ei brødskive og den har jeg heldigvis beholdt.
Jeg hater å være syk. Og det passer aldri. Jeg tror ikke at det er covid-19 selv om jeg har vært sammen med noen som har fått konstantert at de er smittet.
Jeg er litt bedre nå og jeg håper jeg slipper en ny natt inne på badet.
Plutselig havnet jeg i frisørstolen da jeg var på City Nord sammen med min datter.
Cutters leverer igjen. Fort og gæli og jeg er fornøyd.
Greitt med kort hår i Bodøvinden.
Det er fredag og Nordland Musikkfestuke er igang. I morgen skal jeg på vakt på den utekonsert med D’Lillos. Konserten begynner først klokka 23 men jeg har vakt fra 20 til 02 på natta. En slitsom vakt, en også veldig givende.
Også oppdaterte jeg mitt abonnement hos Viaplay til å omfatte engelsk fotball og mye annet.
Jeg fant etter det en skrekkfilm jeg har delvis sett på. De verste slosskampene har jeg prøvd å unngå. Selve historien var ok, men det ble i meste laget med ekle scener.
Siden jeg heklet på en hatt samtidig var det mulig å se ned på heklekroken når det ble for heftig for meg.
Jeg er fri for mat og må kreke meg til en matbutikk. Helst vil jeg fortsette å sløve i godstolen og synes synd på meg selv.