Hadde egentlig tenkt å jobbe noen timer på hjemmekontoret mitt, men tror jeg glemmer det. Med eget firma kan jeg heldigvis selv bestemme når jeg skal jobbe. Som alle skjønner har jeg et spesielt travelt halvår foran meg.
Mange årsoppgjør og skattemeldinger skal innleveres innenfor fristene. Nå har jeg jobbet hele livet innenfor dette yrket og har alltid overholdt fristene. Jeg regner med at dette gjelder for dette året også.
Muskelskaden jeg pådro meg går er blitt mye bedre. Det som kan bli et problem er dersom jeg blir syk, eller skadet. Jeg er tross alt 72 år.
Når jeg skriver tallet 72 føles det veldig gammelt. Det kan da ikke gjelde meg? Kanskje det vil føles bedre om jeg bytter om på tallene? 27 høres bra ut, men dette tallet passer ikke med det jeg ser i speilet. La meg si det slik: Det er ikke et tall som bestemmer hvordan jeg føler meg. Jeg er meg og jeg gleder meg over livet mitt og føler meg ganske så ung.
Jeg startet innlegget med å være misfornøyd med meg selv. Nå har jeg snudd og er istedet stolt og fornøyd med tilværelsen.
Jeg har pyntet meg på 3 juledag for en tur på byen med min datter. Vi skal på konsert med Mintrio. Konserten begynner klokka 21 og er i år flyttet fra Sinus til storsalen i Stormen pga. koronaen.
Min kjære kjører meg til sentrum slik at jeg slipper å ta buss. Siden vi er så heldige å bo i Bodø med nesten ingen som er smittet, føler jeg meg veldig trygg. Det blir sikkert buss når jeg skal hjem igjen.
Jeg håper på en koselig og festfyllt kveld sammen med min datter.
Blir ganske utilgjengelig idag. Egentlig skulle jeg ha møtt andre regnskapsførere og spist en deilig lunsj. Men sånn er det ikke i år. Denne hersens koronaen har ødelagt mye i år.
Her i Bodø har vi ikke hatt noe tilfelle de 13 siste dagene. Men vi må leve slik resten av landet er gjør.
