Frodiths utfordring: Glad.

Dette bildet er tatt for noen år siden på Parkenfestivalen.

Jeg blir glad når jeg er sammen med familie og venner.

Her var jeg sammen med 2 av mine søstre.

Det var nydelig vær og vi hadde ei festivalhelg foran oss med mye musikk og masse folk.

Nyklipt og fornøyd.

Det er alltid herlig å få håret ordnet.  Nå kan sommeren komme. Jeg er klar.

Jeg venter på min tur.

Endelig skal håret fixes.

Jeg har klippet panneluggen flere ganger selv, men nå er også resten av frisyren ute av fasong.

Det ble litt venting men snart er det min tur.

Frodiths: En redd utfordring.

Jeg er redd når jeg er i båt og været er dårlig.

Særlig når bølgene kommer i samme retning som vi kjører. Båten grever seg ned og jeg kjenner at det suger i magen. Veldig ekkelt.

Påhengsmotoren jobber hardt og etterhvert skyter båten fort fremover. Dette skjer om og om igjen. Litt vanskelig å illustrere med et ansiktsuttrykk siden det er magen som reagerer mest.

Pyntet for konfirmasjon.

Vi skal i konfirmasjon til en fantastisk flott gutt.

Endelig en sjanse til igjen å ta på meg bunaden.

Nordlandsbunaden er mange ganger kåret til Norges peneste.  Jeg er veldig stolt over å bære den som en representant for Nordland.

Gode ord til meg.

Jeg føler meg veldig snill og flink idag.

Hyggelige meldinger fra revisorer.

Ingen vesentlige feil oppdaget under revisjon. Revisjonsberetning kommer.

Gode ord i mine ører. Gamla sitt topplokk fungerer som det skal.

Hvert firma jeg kan krysse ut som ferdig for 2020 hjelper på humøret.

Lista er enda ganske lang, men også i år har vi fått lovnader om utsatte forfall. 20 august er datoen.

Jeg vil ikke bruke sommeren til å jobbe mer enn jeg må og derfor er det bare å stå på for å krysse av flest mulig.

 

Nå er det min tur.

Nå er tid for vaksinasjoner bestilt. Rett over påske er det min tur.

Jeg var lenge redd for sprøyter, men nå holder det at jeg ikke ser på når de setter sprøyten.

Idag var det 3 nye smittede i Bodø. Alle villsmitte og mer jobb for sporingsteamet.

Kjolefredag hos meg også.

Denne kjolen har jeg strikket selv for noen år siden.

Det er på tide at jeg tar på meg annet enn tights og t-skjorter. Nå som det ikke er verken selskap eller andre sammenkomster blir det ikke slik at jeg pynter meg. Men min kjære fortjener å se meg litt pyntet av og til.

Ikke mye som vitner om vår

Det sner det sner mere og mer.

Sjura må enda vente med å flikke på reirene sine.

Men dette er jo som forventet. Ingen vårtegn før etter påske.

Nå starter en ny helg. Ukene fyker avgårde.

Jeg vet ikke helt om jeg er glad for det. Det jeg er glad for er at jeg er ferdig med et årsregnskap som jeg har jobbet mye med de siste månedene. Ethvert regnskap kan være en utfordring men det føles godt når arbeidet er gjort.

De fleste regnskapene er ren plankekjøring. Og kan bli litt kjedelig å jobbe med.

Egentlig liker jeg utfordringer best.

Jeg liker også følelsen av å hjelpe dem jeg er regnskapsfører for.

Egentlig burde jeg hatt mindre å gjøre nå som jeg er 72 år, men jeg kvier meg for å be om at de finner seg ny regnskapsfører. Som pensjonist med hjemmekontor kan jeg være et billigere alternativ for dem.

Det blir nok til at fortsetter enda noen år.

Nå pratet jeg meg visst bort fra snøværet, men sånn ble nå denne bloggen.

Jeg føler meg helt mørbanket.

Jeg smiler til verden selv om kroppen min føler seg mørbanket. Jeg har vært hos osteopaten for behandling idag. En til dels brutal behandling. Men siden vondt skal vondt fordrive må jeg tro osteopaten når han sier det går riktig vei.  En gammel kropp som skal bli ny må tåle litt vondt. Tok en paracet og la meg for flere timer siden. Ble vekket for litt siden og er temmelig tommelomsk. Dagen er borte og sånn ble det.

Middagen er klar og jeg begynner å komme meg etter all sovingen.