Tante Anna og onkel Sigurd

Posted on
Vi fikk en trist beskjed idag. Min tante Anna døde i går . Hun ble 80 år. Bildet er av henne og onkel Sigurd. Vi barna var veldig glad når vi fikk besøk av dem. Onkel reiste mye som ung og viste oss bilder og smalfilm fra turene sine i eksotiske land. Spesielt husker jeg en film fra Hawaii som viste nydelige unge jenter som danset med blomster i håret. Onkel Sigurd døde for mange år siden. Tante og onkel hadde en båt som het Reto. Navnet var Oter bak frem. De hadde tamme otere som kjæledyr. De første årene de var gift bodde de på gården til tantes foreldre. Jeg var så heldig å få feriere hos dem. Det jeg husker best var at vi fikk ri på hesten deres. Vi hadde hest hjemme også, men vi brukte ikke å ri på den. Nå har jeg bare en onkel igjen. Onkel Ole blir snart 90 år. Snart er jeg og mine søsken eldste generasjon. Det er rart å tenke på. Hvil i fred flotte tante Anna og takk for alle hyggelige minner. 

Skolegang

Posted on
Foruten mine 3 første skoleår i Mørsvikbotn har jeg hatt alle mine skoleår i dette kvartalet i Bodø. Først 4 år på bankgata skole. Så 2 år på realskole på Bodø Gymnas og 4 år på engelsklinja Bodø Gymnas. Jeg var russ i 1969. Rett etter artium gikk jeg 1år på sekretærskole i samme lokaler. Senere ble skolen bygd ut med tilbygg for lærerskole. Tilbygget ble etterhvert overtatt av Nordland Distriktshøyskole. I 1979 begynte jeg på studiet fiskeri økonomi. Egentlig var målet å bytte til Øk. Adm. etter første semester. Semesteret var felles for de to studiene. Det gikk bra. Jeg fullførte på 2 år og tok også 1år ekstra med revisjon. Alt dette i samme kvartal i Bodø. Like etter at jeg var ferdig med studiene flyttet distrikthøyskolen til Mørkved og er nå blitt til Nord Universitet. 

Minner fra min ungdom

Posted on
I disse dager når vi snakker om selvmord /forsøk på selvmord vil jeg dele noe som skjedde med meg i 1970. Jeg gikk da på sekretærskolen og var nygift med min første mann. Jeg hadde problemer på skolen med enkelte fag. Vi hadde stenografi på både norsk og engelsk og også fransk forretningskorrespondanse. Men det jeg plagdes mest med var å skrive på de gamle skrivemaskinene etter tutsjmetoden. Dette pågrunn av at jeg fikk vondt i nakken og skuldrene. Psyken min hanglet virkelig. Jeg gikk til legen og klaget min nød. Legen ga meg beroligende piller. En morgen klarte jeg ikke å gå på skolen, men min mann bestemte at jeg måtte dra. Jeg spiste hele glasset med piller, men min mann fikk meg ut til bilen for å få meg til skolen. Vi bodde i en kvistleilighet. Da vi kom til bilen sovnet jeg nesten av og min mann måtte nesten slepe meg opp alle trappene. Han fikk meg til sengs og dro på jobb. Heldigvis klarte han å vekke meg da han kom tilbake. Jeg var ruset i minst en uke etterpå. Jeg oppsøkte legen igjen som prøvde å få time til meg hos en psykolog. Det var den gang ventetid på 8mnd. Heldigvis tok jeg meg sammen og fullførte skolen. Da jeg ble innkalt til timen følte jeg ikke behov for hjelp. Godt at pillene ikke var sterke nok til å drepe meg. Altfor mange er ikke så heldige når de gjør noe dumt. 

Mimring fra min datters oppvekst. Lucia

Posted on
Dette bildet er fra 2005. Det var min datter som fikk æren av å være Lucia dette året Bodø Domkirkes Ungdomskor har hatt en tradisjon med å fylle Bodø Domkirke med publikum grytidlig på Lucia dagen (klokka 7) Jeg tror første gang var i 1995. Det er fremdeles stor rift om plassene i kirka og de blir solgt på noen minutter. Selv var jeg med og arrangerte konsertene i flere år. Foreldrene var med og var vakter og ordnet med lys i mansjetter til publikum. Det var også mye arbeide med å rydde opp etter konsertene. I tillegg til den klokka 7 begynte de også å ha konsert klokka 9. Mange av koristene overnattet i kirka og alle spiste frokost før konserten. Også jeg overnattet et år. Det var mange lys som skulle tennes i kirka. Vi hadde kun levende lys tent under konsertene. Det var ikke alltid enkelt å få inn 800 publikum før konserten kunne begynne. Siden mange i publikum skulle på jobb etterpå var det viktig å starte presis. Alle som har vært tilstede på konsertene føler ro og adventstemning. De vil gjerne tilbake år etter år. Etter konsertene delte jentene ut lussekatter til sitt publikum. Hele dagen hadde de sangoppdrag. De var i glasshuset og på en videregående skole og tilslutt var det konsert i Bodø fengsel. Jeg vet ikke om det er slik enda. Da min datter reiste bort for å gå på skole var jeg med og hjalp til noen år. De siste årene har jeg ikke vært på disse konsertene, men jeg vil alltid huske dem med et smil. 

Mimring fra min datters oppvekst

Posted on
Dette er de første tåspisskoene hennes. Siden slet hun ut veldig mange før hun la tåspisskoene på hylla og danset videre i mer normale sko. I morgen skal jeg se en oppsetning av Nøtteknekkeren. Den er en juletradisjon som er et samarbeide mellom Pias Ballettstudio og nå arktisk Filharmoni. De første 3 årene fra 2003 var min datter med i forestillingene. Hun hadde mange roller og siste året hun var med var hun blomsterfeen. I år er hun medhjelper bak scenen. Hun jobber som dansepedagog hos Pias, men har ikke hatt ansvaret for noen av dansene som er med i forestillingen. Siden hun selv var med så lenge har hun likevel tråden i forestillingen og kan også forstå hva danserne føler. Jeg gleder meg til i morgen. Jeg blir aldri lei av den flotte musikken og de unge danserne med fargerike kostymer. 

Ikke så morsomme tilbakeblikk. 3

Posted on
Bildet har jeg tatt av min venstre fot. Nå er arret nesten borte blant alle rynkene. Jeg skal fortelle om da jeg fikk arret. Det var faktisk en arbeidsulykke. Det skjedde på midten av 80-tallet. Det nærmet seg jul og juletreet skulle settes i juletrefoten. Den gang hadde vi ordentlige juletrær. Han som skulle sette treet i juletrefoten brukte en øks for å hogge det til. Øksa la ha fra seg på gulvet. Jeg skulle kopiere noe og var ikke oppmerksom på øksa. Jeg trådte på skaftet med høyrefoten og hogde meg i venstre. Jeg kikket ned på foten og holdt på å besvime av alt blodet. Mine kollegaer kom til. En av dem tok av seg slipset og brukte det som forbinding for å stoppe blodstrømmen. (Det slipset fikk han aldri tilbake) Sjefen selv bar meg ned til sin privatbil og kjørte meg til sykehuset. Jeg fikk sydd noen sting. Heldigvis hadde ikke øksa gjort noen skade på bevegeligheten, men arret har alltid minnet meg om uhellet. Nå som det kun brukes plastjuletrær er det lite sannsynlig med slike arbeidsulykker. 

Putti Plutti Pott

Posted on
Nå har Bodø besøk av gjengen fra Putti Plutti Pott. De har med seg lokale barn som skuespillere. I 10 år hadde jeg den gleden å være forelder for en slik skuespiller. Min datter var 6år da Per Aspelin kom hit for første gang og plukket ut skuespillere. Hun var så heldig å få rolle som smånisse. Per Aspelin var en streng læremester men veldig real. Desverre døde han i 1996. Han spilte onkel Per helt til det siste. Han valgte også sin etterkommer før han døde. Og han valgte riktig person som idag fremdeles er med i forestillingen. Min datter var med i 10 år. Først som smånisse og siden som nissekone. Hun var også lokal trener for forestillingen i flere år. Vi foreldre hadde også roller, men det var bak scenen. Særlig nissekonene hadde noen heftige kostymeskift fra nissekone til reinsdyr. Jeg husker disse årene som veldig artige. Og savner julestemningen de laget. Bodø har hele tiden vært første spillested på en lang turné. De voksne skuespillerne som stort sett har vært de samme i alle år skrøt veldig av Bodøbarna. Og fantastiske show ble det alltid. 

Fra min barndom 5

Posted on
Skolen jeg gikk på fra 4 til 7 klasse har bursdag. Det er 70år siden den ble bygget. Kunsten på veggene er fremdeles der. Det var en moderne skole i sin tid.  De fleste klassene  hadde kun jenter eller gutter og lærere og lærerinne hadde separate hvilerom. Vi hadde mange spesialrom. Filmsal, sløyd og husstellkjøkken. Og et fantastisk basseng. Vi badet nakne. Dette var helt naturlig for oss. Bassenget var også i bruk etter skoletid for byens befolkning. Også da uten badetøy. Selvfølgelig forskjellige tider for hvert kjønn. Det er nå lenge siden dette bassenget var i bruk. Vi hadde 2 gymsaler. En jentesal og en guttesal. Guttesalen var mye større enn jentesalen. Jeg har bare hyggelige minner fra tiden på Bankgata skole. 

Hytta mars 1966

Posted on

A

Faktaopplysningene her er ikke helt riktig. Laurits er min bestefar. Det var huset til hans bror Hans som ble tatt av raset. 
Dagen etter det store raset hvor nabogården med alle uthusene og naustene totalt forsvant ut i havet. På vår side av elva var det bare naustet som ble tatt av raset. Som dere ser på bildene hadde gjørme trukket inn i huset. Det ble mye arbeide med å restaurering. Naboene måtte bygge helt nytt hus. Det er ikke bygd nye hus der det gamle sto. De måtte finne en annen tomt litt lengre bort. Den sommeren de bygde bodde de på låven vår. Det var til tider ganske mange som delte låven. Jeg fikk være med da vi var på befaring. Veldig sterke krefter hadde vært i sving. Raset kom 1.påskedag 1966. Det var bare flaks at ingen var på nabogården denne påsken. Bare noen få år tidligere hadde også de flyttet til Bodø. Selv idag får jeg frysninger når jeg tenker på hva som kunne skjedd dersom raset hadde kommet mens vi bodde der. 

Hytta: gyngestol

Posted on
Denne gyngestolen er det min bestefar Laurits som har laget. Den har alltid vært tilstede i mitt liv. Som barn lekte vi mye med den. Snudde den oppned og lagde hus under. Den er ikke veldig god å sitte i, men ingen annen stol får overta plassen dens. Det er mamma som har heklet pleddet.