Begravelse for min onkel Ole

 

Kirken var pyntet med nydelige blomster.

 

Fauske kirke.

Mange av mine slektninger er begravd ved denne kirken. Blant andre farmor og farfar.

Fauske av mitt ferieparadis da jeg var barn. Det var stort å få besøke bestemor og bestefar samt mange søskenbarn, onkler og tanter. Det var vanligvis bussen vi brukte, og jeg ble bilsyk hver gang. Bussene og også veiene dengang var ikke som idag. Selv idag kan jeg ikke sitte langt bak i bussen uten å kjenne på samme følelsen. En slags redsel for å bli bilsyk. Straks vi var kommet til Fauske ble alt bra igjen. Godt å tenke på hvor heldige vi var som kunne besøke besteforeldre.

Jahn Teigen

Trist melding : vår alles Jahn Teigen er død 70 år gammel. På bildet synger han adjø sammen med Anita Skorgan. Jeg husker da vi var på Glimt show på begynnelsen av 80-tallet. Anita Skorgan skulle opptre. Vi satt på første rad og min mann var veldig opptatt av at hun hadde kort kjole på seg. Tror han håpet at han skulle få se noe spennende. Mens hun sang dukket Jahn Teigen opp. En overraskelse for både Anita og oss. Han beilet til henne og det ble bryllup etterhvert. Jeg husker med glede de artige Glimt showene. Det ble ofte mye latter. Særlig mye stemning når Arthur Arntsen opptredde som Oluf. 

Minner

I disse tider er det mange som får et ublidt møte med elg på veiene. Mange elg mister livet i møte med bil. Heldigvis gikk det greitt med elgen jeg møtte med bilen full av barn. Jeg kjørte bil til Bestemorenga med min datter og flere av hennes venninner. De var 8 år kan jeg tenke meg. Min datter skulle prøve å kjøre med ski på beina festet til den hunden vi den gang hadde. En guttebastard kalt Buster. De andre jentene gikk på langrennski. Det så helt ok ut da min datter dro avgårde etter Buster. De andre jentene kom tilbake ganske snart, mens vi måtte vente i flere timer før min datter kom tilbake. Hun var fornøyd med turen selv om den var lang. Buster ville ikke snu  snuten tilbake før sporet stoppet. Jeg begynte å bli skikkelig redd. Det var ganske mørkt da alle var klar til å kjøre hjem. Og jeg hadde knapt begynt å kjøre da en elg plutselig var i lufta foran bilen. Den brukte panseret på bilen som rampe for å komme seg i trygghet. Fotsporene av elgen hadde vi som minne så lenge vi hadde den bilen. Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom vi hadde hatt mer fart. Vi ga beskjed om hva som hadde skjedd, men de fant ikke at noe hadde skjedd med elgen. 

Tante Anna og onkel Sigurd

Vi fikk en trist beskjed idag. Min tante Anna døde i går . Hun ble 80 år. Bildet er av henne og onkel Sigurd. Vi barna var veldig glad når vi fikk besøk av dem. Onkel reiste mye som ung og viste oss bilder og smalfilm fra turene sine i eksotiske land. Spesielt husker jeg en film fra Hawaii som viste nydelige unge jenter som danset med blomster i håret. Onkel Sigurd døde for mange år siden. Tante og onkel hadde en båt som het Reto. Navnet var Oter bak frem. De hadde tamme otere som kjæledyr. De første årene de var gift bodde de på gården til tantes foreldre. Jeg var så heldig å få feriere hos dem. Det jeg husker best var at vi fikk ri på hesten deres. Vi hadde hest hjemme også, men vi brukte ikke å ri på den. Nå har jeg bare en onkel igjen. Onkel Ole blir snart 90 år. Snart er jeg og mine søsken eldste generasjon. Det er rart å tenke på. Hvil i fred flotte tante Anna og takk for alle hyggelige minner. 

Skolegang

Foruten mine 3 første skoleår i Mørsvikbotn har jeg hatt alle mine skoleår i dette kvartalet i Bodø. Først 4 år på bankgata skole. Så 2 år på realskole på Bodø Gymnas og 4 år på engelsklinja Bodø Gymnas. Jeg var russ i 1969. Rett etter artium gikk jeg 1år på sekretærskole i samme lokaler. Senere ble skolen bygd ut med tilbygg for lærerskole. Tilbygget ble etterhvert overtatt av Nordland Distriktshøyskole. I 1979 begynte jeg på studiet fiskeri økonomi. Egentlig var målet å bytte til Øk. Adm. etter første semester. Semesteret var felles for de to studiene. Det gikk bra. Jeg fullførte på 2 år og tok også 1år ekstra med revisjon. Alt dette i samme kvartal i Bodø. Like etter at jeg var ferdig med studiene flyttet distrikthøyskolen til Mørkved og er nå blitt til Nord Universitet. 

Minner fra min ungdom

I disse dager når vi snakker om selvmord /forsøk på selvmord vil jeg dele noe som skjedde med meg i 1970. Jeg gikk da på sekretærskolen og var nygift med min første mann. Jeg hadde problemer på skolen med enkelte fag. Vi hadde stenografi på både norsk og engelsk og også fransk forretningskorrespondanse. Men det jeg plagdes mest med var å skrive på de gamle skrivemaskinene etter tutsjmetoden. Dette pågrunn av at jeg fikk vondt i nakken og skuldrene. Psyken min hanglet virkelig. Jeg gikk til legen og klaget min nød. Legen ga meg beroligende piller. En morgen klarte jeg ikke å gå på skolen, men min mann bestemte at jeg måtte dra. Jeg spiste hele glasset med piller, men min mann fikk meg ut til bilen for å få meg til skolen. Vi bodde i en kvistleilighet. Da vi kom til bilen sovnet jeg nesten av og min mann måtte nesten slepe meg opp alle trappene. Han fikk meg til sengs og dro på jobb. Heldigvis klarte han å vekke meg da han kom tilbake. Jeg var ruset i minst en uke etterpå. Jeg oppsøkte legen igjen som prøvde å få time til meg hos en psykolog. Det var den gang ventetid på 8mnd. Heldigvis tok jeg meg sammen og fullførte skolen. Da jeg ble innkalt til timen følte jeg ikke behov for hjelp. Godt at pillene ikke var sterke nok til å drepe meg. Altfor mange er ikke så heldige når de gjør noe dumt. 

Mimring fra min datters oppvekst. Lucia

Dette bildet er fra 2005. Det var min datter som fikk æren av å være Lucia dette året Bodø Domkirkes Ungdomskor har hatt en tradisjon med å fylle Bodø Domkirke med publikum grytidlig på Lucia dagen (klokka 7) Jeg tror første gang var i 1995. Det er fremdeles stor rift om plassene i kirka og de blir solgt på noen minutter. Selv var jeg med og arrangerte konsertene i flere år. Foreldrene var med og var vakter og ordnet med lys i mansjetter til publikum. Det var også mye arbeide med å rydde opp etter konsertene. I tillegg til den klokka 7 begynte de også å ha konsert klokka 9. Mange av koristene overnattet i kirka og alle spiste frokost før konserten. Også jeg overnattet et år. Det var mange lys som skulle tennes i kirka. Vi hadde kun levende lys tent under konsertene. Det var ikke alltid enkelt å få inn 800 publikum før konserten kunne begynne. Siden mange i publikum skulle på jobb etterpå var det viktig å starte presis. Alle som har vært tilstede på konsertene føler ro og adventstemning. De vil gjerne tilbake år etter år. Etter konsertene delte jentene ut lussekatter til sitt publikum. Hele dagen hadde de sangoppdrag. De var i glasshuset og på en videregående skole og tilslutt var det konsert i Bodø fengsel. Jeg vet ikke om det er slik enda. Da min datter reiste bort for å gå på skole var jeg med og hjalp til noen år. De siste årene har jeg ikke vært på disse konsertene, men jeg vil alltid huske dem med et smil. 

Mimring fra min datters oppvekst

Dette er de første tåspisskoene hennes. Siden slet hun ut veldig mange før hun la tåspisskoene på hylla og danset videre i mer normale sko. I morgen skal jeg se en oppsetning av Nøtteknekkeren. Den er en juletradisjon som er et samarbeide mellom Pias Ballettstudio og nå arktisk Filharmoni. De første 3 årene fra 2003 var min datter med i forestillingene. Hun hadde mange roller og siste året hun var med var hun blomsterfeen. I år er hun medhjelper bak scenen. Hun jobber som dansepedagog hos Pias, men har ikke hatt ansvaret for noen av dansene som er med i forestillingen. Siden hun selv var med så lenge har hun likevel tråden i forestillingen og kan også forstå hva danserne føler. Jeg gleder meg til i morgen. Jeg blir aldri lei av den flotte musikken og de unge danserne med fargerike kostymer.