Meg og mine 3 søstre

jeg er den eldste i søskenflokken.  Da dette bilde ble tatt bodde vi enda der vi nå har hytte.

Vi fikk også en bror som er født i Bodø.

Vi hadde heldigvis en onkel som hadde fotografiapparat.

Innlegg som ble skrevet i miniblogg

Dette innlegget handler om røyking på arbeidsplassen.

Hurra! Mine dataproblem er løst.

Det var en “krangel” mellom Google og Microsoft som ødela for meg. Det ble umulig for meg å bruke outlook. Jeg fikk ikke sendt ut faktura fra mitt faktureringssystem.

Heldigvis fant min sønn til slutt ut hvordan problemet kunne løses.

Jeg er kjempehappy. Ikke enkelt for meg å skjønne dataspråket.

Nesten som om jeg visste at jeg en gang i framtiden ville få bruk for datahjelp.

Vi kjøpte oss en Commodore da guttene var små.  Min eldste sønn gikk også på datakurs for å lære programmering.

Dette ble etterhvert yrket hans og jeg kan altså nyte hans ekspertise.

 

22.juli 2011

Den dagen var jeg på multetur ovenfor hytta. Da jeg kom ned fikk jeg vite om bomben i Oslo. Vår datter bodde da i Oslo og jobbet på kjøpesenteret like ved stortingsblokka. Jeg ble selvfølgelig redd for henne til vi fikk høre at hun var utenfor fare.

Fryktelig å høre på radioen hva som videre skjedde på Utøya.

Det var som i en skrekkfilm og umulig å ta inn over seg. Alle de flotte ungdommene som ble meiet ned. Noen klarte å svømme fra øya og berget livet ved hjelp av redningsmenn fra stedet.

Idag er det igjen tid for å minnes det som skjedde dengang.  Vi markerer dagen for aldri å glemme.

Tanker etter ungen som falt i elva.

 

Da barna våre var små var jeg alltid redd for at de skulle falle i havet eller i elver. Vi var ofte på en øy utenfor Bodø hvor barnas farmor og farfar bodde. Å vente på ferga ute på kaia med viltre unger gjorde meg alltid redd.

En gang jeg og min datter, som da var 2 eller      3 år, var på bassenget ble jeg panisk redd. Jeg sto i dusjen etter at vi hadde badet og oppdaget et min datter var borte. Jeg tenkte ikke på at jeg var naken og sprang ut til bassenget for å finne henne. Hun sto og kikket ned på vannet og jeg hentet henne der. Det var fullt av folk der og jeg var som sagt helt naken.

Jeg tenkte ikke på dette før jeg var tilbake i garderoben.  Uff så flaut.

Heldigvis skjedde det aldri noe med barna. Moren som mistet sitt barn må ha det fryktelig.

Minner fra gamle dager.

Dersom noen av dere har lyst til å lese historier fra den tiden jeg var ung finner dere disse under kategorien: Minner fra tidligere tider.

Noen av historiene er morsomme, andre litt triste.

Begravelse for min onkel Ole

 

Kirken var pyntet med nydelige blomster.

 

Fauske kirke.

Mange av mine slektninger er begravd ved denne kirken. Blant andre farmor og farfar.

Fauske av mitt ferieparadis da jeg var barn. Det var stort å få besøke bestemor og bestefar samt mange søskenbarn, onkler og tanter. Det var vanligvis bussen vi brukte, og jeg ble bilsyk hver gang. Bussene og også veiene dengang var ikke som idag. Selv idag kan jeg ikke sitte langt bak i bussen uten å kjenne på samme følelsen. En slags redsel for å bli bilsyk. Straks vi var kommet til Fauske ble alt bra igjen. Godt å tenke på hvor heldige vi var som kunne besøke besteforeldre.

Jahn Teigen

Trist melding : vår alles Jahn Teigen er død 70 år gammel. På bildet synger han adjø sammen med Anita Skorgan. Jeg husker da vi var på Glimt show på begynnelsen av 80-tallet. Anita Skorgan skulle opptre. Vi satt på første rad og min mann var veldig opptatt av at hun hadde kort kjole på seg. Tror han håpet at han skulle få se noe spennende. Mens hun sang dukket Jahn Teigen opp. En overraskelse for både Anita og oss. Han beilet til henne og det ble bryllup etterhvert. Jeg husker med glede de artige Glimt showene. Det ble ofte mye latter. Særlig mye stemning når Arthur Arntsen opptredde som Oluf. 

Minner

I disse tider er det mange som får et ublidt møte med elg på veiene. Mange elg mister livet i møte med bil. Heldigvis gikk det greitt med elgen jeg møtte med bilen full av barn. Jeg kjørte bil til Bestemorenga med min datter og flere av hennes venninner. De var 8 år kan jeg tenke meg. Min datter skulle prøve å kjøre med ski på beina festet til den hunden vi den gang hadde. En guttebastard kalt Buster. De andre jentene gikk på langrennski. Det så helt ok ut da min datter dro avgårde etter Buster. De andre jentene kom tilbake ganske snart, mens vi måtte vente i flere timer før min datter kom tilbake. Hun var fornøyd med turen selv om den var lang. Buster ville ikke snu  snuten tilbake før sporet stoppet. Jeg begynte å bli skikkelig redd. Det var ganske mørkt da alle var klar til å kjøre hjem. Og jeg hadde knapt begynt å kjøre da en elg plutselig var i lufta foran bilen. Den brukte panseret på bilen som rampe for å komme seg i trygghet. Fotsporene av elgen hadde vi som minne så lenge vi hadde den bilen. Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom vi hadde hatt mer fart. Vi ga beskjed om hva som hadde skjedd, men de fant ikke at noe hadde skjedd med elgen.