Selv jobber jeg med festivalen og kan gå på de konsertene jeg ønsker. Min mann fikk et festivalpass i julegave hos meg. Han føler seg derfor nærmest tvunget til å følge meg på konsertene. Hittil har han vært på 4 og jeg måtte la han få slippe den siste i dag. Fotballkampen mellom Arsenal og Valencia betydde mer for han enn enda en konsert. Han har også antydet at han ikke ønsker seg noe nytt pass til neste år. Det skal han selvfølgelig slippe, men noen konserter håper jeg han blir med på også neste Bodø Jazz Open. 

Ikke alle minner fra mitt yrkesaktive liv er like gode. Jeg satt noen år i åpent landskap. Nesten alle røyket og osen lå tykt i rommet. Jeg hadde nesten konstant hodepine. Ingen tok hensyn den gang og det nyttet ikke å klage. Det var lov å røyke og dermed basta. Heldigvis fikk jeg etterhvert eget kontor. Da røykeloven kom var det mange som var rasende og som prøvde å sabotere den. Selv har jeg aldri vært avhengig av tobakk og røykeloven er noe av det beste som har skjedd. Det samme tror jeg alle mener idag. 

Måtte tidlig opp idag. Har vært til rutinesjekk på sykehuset. Bilen er til service og desverre kunne den repareres. Jeg håpet på ny bil, men dengang ei. Nå skal jeg være med på å kjøpe inn matvarer og snacks til artister og frivillige i Bodø Jazz Open. Fra i morgen braker det løs med tilsammen 40 konserter i løpet av 4 dager. Jeg gleder meg. Jeg skal også på siste turntrening før turnstevne på Rognan lørdag. 

Og sist men ikke minst er mamma 98 år idag. I år er første gang vi må innom et sykehjem for å treffe henne på bursdagen. Heldigvis har hun kun en korttidsplass. Planen er at hun skal hjem 16.mai.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Mamma er nå flyttet inn på Sølvsuperen for vel en uke. Hun er mye bedre. I morgen blir hun 98 år. Tenk på hvor mye Norge har endret seg disse årene og alt hun har opplevd. Hun har 5 barn som alle bor i Bodø og som er friske. Hun har 17 barnebarn og 19 oldebarn. Flotte mamma mi. 

Mens vi enda bodde på landet og jeg gikk på skolen i Mørsvikbotn var bygdekinoen på besøk. Jeg husker ikke om det var første gang jeg var på kino, men jeg har aldri glemt denne forestillingen. Filmen het Kulla-Gulla og handlet om ei jente som passet flere barn da det brøt ut brann i huset deres. Hun berget ut barna. Men det hele var veldig dramatisk. Da vi skulle legge oss på kvelden var de voksne selv på kino og vi barna var alene hjemme. Jeg fikk fullstendig panikk og trodde at vårt hus skulle brenne ned. Når jeg skriver dette kjenner jeg enda hvor redd jeg var. Stakkars hun som jeg delte rom med. Hun har heller ikke glemt denne kvelden. Jeg tror aldri jeg har reagert så kraftig noen gang siden.