Ikke alle tradisjoner er mulig å beholde for alltid. En av mine sønner har bursdag 18.mai. Helt til han var godt over 20 år var storfamilien samlet hos oss 17.mai til lapskaus etter borgertoget. I alle disse årene var jeg og min mann travelt opptatt med å forberede maten mellom barnetoget og borgertoget. Familien vokste for hvert år og på slutten nærmet vi oss 40. Det var kjempetrivellig å treffes og gutten var veldig glad for alle bursdagsgavene. Tilslutt måtte vi gjøre slutt på denne tradisjonen av naturlige årsaker. 

Jeg vet at jeg selv har bestemt at jeg skal holde på med regnskapsføring for et hav av klienter selv om jeg er over 70 år. Likevel angrer jeg enkelte dager. (og de er som regel i mai). Jeg har fått gjort ganske mye idag, men mye gjenstår. Jeg må innrømme at jeg får vondt i magen når jeg ser hvor få dager som gjenstår før fristen utløper. Jeg har klart fristen alle år med god margin, men iår har det vært endel sykdom i nærmeste familie som har krevd tid og også mye annet jeg skal være med på. Altså! Jeg har bare meg selv å takke for travelheten, og da nytter det ikke å syte. 

Pappa var flink til å tenke fremover. Da hytta i Reinvik ble for liten til alle oss 5 barna og våre barn fikk han avdelt tomter til hver av oss. Han var også veldig med når nye hytter skulle bygges. Han ville gjerne at byggematerialer skulle bli billigst mulig og han tenkte ikke på at det dermed ville koste mer å reparere dem senere. I alle fall har vi alle hver sine hytter på stedet hele storfamilien elsker å være. Som 83-åring kjøpte han seg gravemaskin som han brukte til å lage trygg havn for oss. Litt av et styr for å få gravemaskinen ut til vårt veiløse sted. Og havn ble det etter mange timer nede i fjæra. Noen episoder fra denne tiden vil jeg blogge om etterhvert. 

Pappa døde for 8 år siden noen og 80 år gammel. Han var av yrke fisker, men var ellers svært allsidig. En tusenkunstner med motorer og båtbygger. Jeg tror at han trodde alt var mulig å få til. Vi barna hadde alltid det vi trengte av både mat og penger til fritidsutstyr. Og støttet og hjalp oss alltid når vi trengte det. Hvil i fred kjære pappa. Vi har mye å takke deg for.