Trøstespising

Jeg har åpnet ei stor eske konfekt. Hele 600gram.  Min kjære synes jeg er råflott som har kjøpt den. Men jeg regner med at også han vil forsyne seg.

Hodet er slett ikke på plass enda jeg har sovet bort mye av dagen.  Jeg har bestilt time hos fastlegen. Første ledige time var 2.februar.  Ser ut til at legen har det travelt.

Jeg skal prøve å kutte ut imigran for en stund og heller prøve med andre smertestillende tabletter.

Nå blir det en rolig kveld i godstolen foran TV.

 

Migrenen har tatt fra meg dagen.

Jeg har hatt uvanlig mange anfall siden før jul.

Idag er jeg både frustrert og måtte avlyse frisørtimen.

Har tatt imigran og må bare krype tilbake i senga. Skulle mye heller hatt en lang dag på kontoret.

Dette ble en sutreblogg.

Kanskje ordner det seg til senere på dagen.

Jeg prøvde å lese om dosering av imigran på nettet siden jeg har måttet ta disse oftere enn vanlig. Merkelig nok finnes det ikke forslag til dosering for de over 65 år.

Hvorfor vet jeg ikke. Skal ta en prat med fastlegen når jeg føler meg bedre.

Avglemt julepynt

Som vanlig er det noen som unnslipper julepynteskene. I år var det disse søte garnnissene. Eskene er stuet inn oppe på loftet.

Disse må finne seg et annet sted å vente på neste jul.

En pute lider samme skjebne.

Pannekakefrokost

Overraskelse. Min kjære laget pannekaker til frokost. Brødet i brødboksen var for tørt syntes han. Kakene ble veldig gode.  Nå er jeg mett og skal få unna arbeide på kontoret.

Jeg har ikke fått unna noe arbeide i helga. Latskapen tok overhånd.

Jula ryddes ut.

Dette arbeidet er ikke like lystbetont som da stua skulle julepyntes. Men desverre er julehøytiden over og vi må tilbake til normalen.

Som vanlig vil det nok bli juleting som dukker opp etterhvert. Slik er det hvert år.

Nedenfor et bilde jeg broderte for snart 50 år siden. Godt å se noen uker hvert år.

En væroppdatering 10.januar

Litt varmere idag og ingen vind. Ikke nedbør heller.

Litt lite snø for de som liker å gå på ski her rundt Bodø.  Jeg sluttet med skigåing for mange år siden og savner ikke skiføre.

Nabovarsel av Unni Lundell: Min vurdering

Cato Isaksen er ikke lenger i politiet og Mariann Dahle er kun en person i bakgrunnen.  I denne boka av Unni Lundell er det en nyutdannet politibetjent kalt Snø som er hovedperson. Hun har instinkt og magefølelser i bøtter og spann.

Boka er veldig spennende og vanskelig å legge fra seg. Omgivelsene og hendelser utenfor selve krimhistorien er linket til virkelige hendelser. Det føles på en måte mulig det som skjer selv om hendelsene er uvirkelig.

Jeg liker at jeg slipper å grøsse selv om det som skjer kan være uhyggelig. Den forrige boka med Mariann i hovedrollen syntes jeg var i overkant uhyggelig noen ganger.

Privatlivet til Snø er skildret på en spennende måte og vitner om at vi får flere bøker med henne i hovedrollen.

De som liker Krim og ikke allerede har lest boka har noe å glede seg til.

En artig historie fra virkeligheten.

 

Dette skjedde for 20 år siden på et populært utested i Bodø.

Ikke helt populært blant gjestene som fikk melkspruten rett i fleisen.

Litt av et våpen.

Avisa Nordland har en sak i dagens avis om det som hente dengang for 20 år siden.

Innedag innpakket i pledd

– 3 grader og litt huskaldt. Godt å sitte i godstolen foran TV. Masse sport å følge med på. Som vanlig har formiddagen blitt borte fordi senga har fanget meg. Nara var fryktelig urolig i natt. Nesten som om hun hadde mareritt. Jeg brukte lang tid med å roe henne ned. Etterpå fikk jeg ikke sove igjen og siste del av boka til Unni Lundell ble lest ferdig. Etterpå det sovnet jeg og plutselig var klokka 11.

Leste noen nyheter og blogginnlegg før jeg sto opp.

Det blir en veldig rolig dag videre. Vi kan jo verken få besøk eller besøke noen har myndighetene bestemt. 8 nye koronasmittede i Bodø i dag. 6 nærkontakter og 2 arbeidsinnvandrere som alle er i isolasjon.

Verst er det at jeg ikke kan besøke mamma. Kun 2 av oss søsken har myndighetene bestemt.

Heldigvis kommer hjemmesykepleierne som vanlig til henne.

Verdensnyhetene er som vanlig krydret av presidenten i USA. Hva skal det skrives om når en mer normal mann tar over?

Koronanyhetene har jeg sluttet å reagere på.    Et passasjerfly er savnet i Asia. Liten sannsynlighet for at noen nordmenn er ombord i flyet. Vi reiser jo ikke i disse tider.

Vil verden noen gang bli normal igjen? Eller blir det bare verre og verre for jordas befolkning?

Det føles veldig galt å være seg selv nok, men det kreves for mye å bry seg om alle ukjente som lider.

 

Ulven kommer.

 

Denne danske serien var både spennende og den fikk meg til å bruke tankene omkring familievold.

Jeg anbefaler serien til dem som ikke har sett den.