Cato Isaksen er ikke lenger i politiet og Mariann Dahle er kun en person i bakgrunnen. I denne boka av Unni Lundell er det en nyutdannet politibetjent kalt Snø som er hovedperson. Hun har instinkt og magefølelser i bøtter og spann.
Boka er veldig spennende og vanskelig å legge fra seg. Omgivelsene og hendelser utenfor selve krimhistorien er linket til virkelige hendelser. Det føles på en måte mulig det som skjer selv om hendelsene er uvirkelig.
Jeg liker at jeg slipper å grøsse selv om det som skjer kan være uhyggelig. Den forrige boka med Mariann i hovedrollen syntes jeg var i overkant uhyggelig noen ganger.
Privatlivet til Snø er skildret på en spennende måte og vitner om at vi får flere bøker med henne i hovedrollen.
De som liker Krim og ikke allerede har lest boka har noe å glede seg til.
