En halv skrei av de 3 som vi hengte på verandaen har ligget i vann og litt salt i 4 dager.
Kokt med tilbehør. Og spist av 3 som syntes det var kjempegodt. Jeg, datter og sjefskokken.
Også Nara likte fisken.
Bodø Domkirke var heldigvis ledig.
Bodø Domkirke er stedet hvor mamma skal bisettes. Dette er den kirka mamma har tilhørt etter at vi flyttet fra Reinvik i 1959. Kirka sto ferdig i 1956 på tomta for kirken som brant i begynnelsen av andre verdenskrig.
Selv er jeg konfirmert og gift 2 ganger her.
Sønnene mine er døpt her og jeg har også hatt kirka som arbeidssted noen år.
I tillegg har jeg jobbet mye med frivillig arbeide med musikklivet i kirka.
Bodø Domkirke passer utmerket til å fylles med slekt og venner til ære for mamma.
Nå som det ikke finnes noen koronarestriksjoner kan alle som ønsker dette være tilstede.
Nedenfor bilder og fakta om kirka. 
Tid for møte begravelsbyrået.
Det er mye som skal ordnes før mamma skal legges ved siden av pappa på kirkegården. Det er fint å få hjelp av noen som jobber med å tilrettelegge.
Jeg husker da vi skulle planlegge pappa sin begravelse. Han døde hjemme midt på dagen. Vi holdt møtet mens pappa lå fredelig på sofaen.
Det skapte en spesiell stemning i rommet. Pappa var på en måte med og planla sin egen begravelse.
Jeg regner med at vi søsken blir enige om hvordan vi ønsker å hedre henne på hennes siste reise. Jeg tror det blir et fint møte.
Nara har fått mye kos og luftigere pels.
Jeg prøvde å jobbe på kontoret, men tankene fløy alle veier.
Nara sin pels har trengt stell en god stund nå. Egentlig hadde jeg planer om å gjøre det i påska på hytta, men så glemte jeg kammer og saks til det bruket.
Dermed ble jobben gjort i dag. 5 timer har jeg brukt. Godt sorgarbeide å ha en myk vofse på fanget. Jeg må skryte av henne idag. Vanligvis syter og jamrer hun seg år kammen kommer frem. Idag var hun ganske rolig.
Nedenfor et bilde som viser hva jeg har fjernet fra pelsen hennes. I vekt er det ikke mye.
Jeg er veldig glad for at jobben er gjort. Jeg pleier å grue meg, men idag var det bare fint å jobbe med henne.
Mammas siste hvilested.
I går kveld forlot mamma oss. Hun sovnet fredelig inn med mange av sine nærmeste rundt seg. Snart skal hun ligge sammen med pappa på Bodø kirkegård. Det er både trist og også fint å tenke på hvor heldige vi har vært som har fått ha henne så lenge i livet vårt.
Lørdag 7 mai skulle vi egentlig ha feiret hennes 101 årsdag. Slik blir det ikke. Den siste uka har vært vanskelig for oss alle. Allerede lørdag skjønnte vi hva utfallet ville bli, og jeg har de siste dagene følt på takknemlighet for hvor heldig jeg har vært som fikk nettopp henne til mamma.
Det blir veldig rart å ikke ha henne i livet mitt. Hun har vært et samlingspunkt for hele storfamilien. Desverre har unntaktstilstandene med korona gjort at ikke alle kunne møtes samtidig hos henne. Nå kan vi heldigvis alle være tilstede i kirka når hun skal begraves og legges ved siden av pappa.
Jeg sitter ved sengen og holder mamma i hånden.
Mamma puster så tungt og det er ikke noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne.
Jeg håper at hun skjønner at jeg er her.
Hun er ei sterk dame og kjemper enda for livet sitt. Heldigvis får hun smertebehandling her på Sølvsuper sykehjem. Det er godt å vite at hun slipper å ha det vondt.
Jeg lurer på hva hun tenker på her hun ligger.
I noen små øyeblikk har hun vært våken, men for det meste sover hun. Akkurat nå ser det ut som om hun strever ekstra med å puste, men ellers er kroppen hennes rolig.
Siste fase av livet er veldig forskjellig fra person til person. Pappa bare satte seg i en stol hjemme og døde. Mamma må kjempe i dagesvis. Det er vanskelig å vite hva som er best. Blir mamma I denne fasen forberedt på det som kommer etter døden tro?
Og hva skjer når døden er et faktum? Det er best å ikke vite tror jeg.
De synske snakker om å gå inn i lyset. Det høres så fint ut.
Kanskje, kanskje finnes det et liv etter døden. Men det får jeg ikke vite før jeg selv kommer dit.
Bilder av mamma som er tatt siste året.
Mamma hadde alltid et smil på lur når jeg ba om et bilde.
Nå kan jeg ikke gjøre mer for henne enn å være tilstede og holde henne i hånden.
Jeg vet ikke om hun drømmer eller har vondt når hun blir urolig.
Jeg føler meg ganske hjelpesløs.
Jeg sitter og ser på bilder av henne.
Nedenfor noen av bildene av min vakre mamma.
Ny nattevakt på meg.
Mamma sover for det meste. Hun er nok trett av dage som det heter. Heldigvis får hun smertebehandling her på sykehjemmet. Vi søsken og hennes svigerdatter føler at hun skal være minst mulig alene. Mamma har vært plaget av hjerteflimmer i mange år. Hun har fått medisin som har hjulpet henne til nå. Neste steg ville vært pacemaker. Siden hun er såpass gammel var ikke dette noe alternativ. (101 år 7.mai)
Forrige søndag satt jeg sammen med mamma og så Bodø Glimt tape mot Viking og hun var helt med. Nå bare sover hun. Så fort kan det gå. Heldigvis slipper hun å ha smerter.
Jeg sitter gjerne sammen med henne. Jeg kan lese og skrive blogg og ellers tenke over mitt liv sammen med mamma. Hun har jo alltid vært i nærheten av meg i over 74 år. Jeg har vært veldig heldig. Hun har ikke vært ute i jobb slik jeg selv har vært. Hun var alltid der hjemme for oss 5 barna. Vi visste alltid hvor hun var.
Også mine barn har hun tatt vare på mens jeg var på jobb før de 2 yngste fikk barnehageplass.
Jeg er evig takknemlig for alt hun har vært og gjort for meg.
Jeg har en egen kategori på bloggen som heter mamma. Der har jeg skrevet mange innlegg som handler om henne.
1 mai i år og i fjor.
I fjor var vi på hytta 1 mai. Snøen lavet ned. Bildene er tatt natt til 1. Mai i blåtimen. Vi var på tur til vår hytte etter å ha vært på besøk hos min søster.
Nedenfor bilder her hjemme idag. Snøen laver ned. Men sammenlignet med i fjor er det ikke uvanlig. Og ikke mange dager etterpå kom vårtegnene. Det skjer nok i år også.
Nr.33 på topplisten.
Vanligvis ligger jeg på en plass i nærheten av 50.
Idag er jeg kjempefornøyd med 33 plass.
Jeg har hatt det travelt med jobbing og lite har skjedd som inspirerer meg til å skrive.
Dette håper jeg at endrer seg når mai kommer. Jeg har masse planer i tiden fremover, men først er det mamma som skal få oppmerksomhet.