I går kveld forlot mamma oss. Hun sovnet fredelig inn med mange av sine nærmeste rundt seg. Snart skal hun ligge sammen med pappa på Bodø kirkegård. Det er både trist og også fint å tenke på hvor heldige vi har vært som har fått ha henne så lenge i livet vårt.

Lørdag 7 mai skulle vi egentlig ha feiret hennes 101 årsdag. Slik blir det ikke. Den siste uka har vært vanskelig for oss alle. Allerede  lørdag skjønnte vi hva utfallet ville bli, og jeg har de siste dagene følt på takknemlighet for hvor heldig jeg har vært som fikk nettopp henne til mamma.

Det blir veldig rart å ikke ha henne i livet mitt. Hun har vært et samlingspunkt for hele storfamilien. Desverre har unntaktstilstandene med korona gjort at ikke alle kunne møtes samtidig hos henne. Nå kan vi heldigvis alle være tilstede i kirka når hun skal begraves og legges ved siden av pappa.