Veske som passer for min mobiltelefon og litt mer. 2 rom for kort, briller og litt småtteri.
Da vi ryddet etter mamma dukket det opp ei pengebok som hadde tilhørt min tante Alvhild som døde før jeg ble født av tuberkulose.
Jeg bærer hennes navn som mellomnavn.
På pengeboka står hennes navn og årstallet 1945.
Nå har jeg tatt denne i bruk til kortene mine.
Stasj er plukket frem fra loftet og plassert rundt i stua.
Noen av dem ser dere på bildene her.
Første søndag i advent og ingen vinter å spore.
Egentlig ok med flere +grader og ingen snø. Men ikke så greitt når dette skjer på grunn av at temperaturen i verden ellers også går opp.
Vi kan også glede oss over at sola fremdeles maler himmelen med vakre farger. 
Arktisk Filharmoni og fantastiske unge dansere fra Pias ballettstudio.
Herlig musikk, flotte kostymer, veldig god koreografi og disse fantastiske danserne. Endelig fikk de vise frem hva de har jobbet for under en lang pandemi.
Mange av de unge lovende danserne har falt fra under nedstengingen. De kom aldri tilbake.
Det samme gjelder andre fritidsaktiviteter for ungdom.
Hvor er det blitt av dem? Hva gjør de istedet?
Sangkor, turn og også dans har mistet 2 årskull.
Heldigvis kommer det nye årskull og jeg fikk se noen av de helt unge utfolde seg i kveld.
Jeg kunne også mimre om de første gangene nøtteknekkeren ble oppført i Bodø. Da var min datter med. Siste året hun var med danset hun blant annet rollen som blomsterfe.
I kveld satt hun sammen med meg og var synlig stolt over danserne på scenen.
Som pedagog på ballettstudioet har hun alle på scenen som elever i forskjellige dansestiler.
En herlig forestilling. Tusen takk.
Min kjære ble lei av å vente på at jeg skulle bli ferdig med pussing og maling av pidestallen vi arvet fra mamma. Og sim salabim så var den ferdig. Jeg oppdaget ikke at han hadde begynt arbeidet før den plutselig sto i stua .
Den ble riktig så fin synes jeg.
Ny blomst I adventstiden er også på plass.
Ute for å bruke penger. Black fredag. Masse folk med handleposer. Jeg var en tur innom Elkjøp. Nytt TV til hytta sto på handleliste.
Ingen spesiell svart rabatt på det jeg kjøpte, men prisen var likevel overkommelig.
Et smart-tv på 40 tommer. Akkurat passe stort og som bruker mye mindre strøm enn det vi har.
Vi var også på Mon Ami og spiste bakt potet.
Kjempegodt. Mye mat til en billig penge.
Da vi mett og god dro hjem var det fremdeles lys fra en klar himmel. Vakre farger som alltid på denne tiden av året. Det har vært ganske kaldt og mye vind noen dager, men idag er det varmere og vindstille.
Ronaldo tror ikke det han ser. Han er blitt historisk som den eneste som har skåret mål i 5 VM. Portugal leder 3-2 over Ghana når dette bildet ble tatt. Keeper til Portugal gjør en fryktelig tabbe som heldigvis for Ronaldo ikke resulterer i mål.
4 kamper pr. dag. Det går ikke å se alle og jeg må velge dem jeg tror blir mest severdig.
Jeg håper på at et uventet land skal få vise seg frem og imponere slik Island gjorde et tidligere år.
Min kjære har tent opp i peisen. Det var herlig å slenge seg ned foran peisen med en kopp kaffe og kokoskaker. Jeg har virkelig fortjent dette nå.
Tidligere idag lurte min kjære på om jeg ville ha middag. Det har jeg ikke tid til nå svarte jeg. Og dermed blir det middag til kvelds. Jeg kunne velge mellom kjøpte fiskekaker eller fars kjøttkaker av karbonadedeig. Jeg valgte det siste.
Jeg merker på kroppen at jeg har jobbet over 8 timer foran datamaskinen.
Alderen merkes på kroppen. Jeg blir tross alt 74 år 6.desember.
Gikk en tur i nabolaget sammen med
Minus 4 men det føles kaldere. Kanskje fordi jeg ikke har like mange varme klær på meg som når det ligger snø på marka.
For her finnes ikke antydning til snø. Rim er det nærmeste.
Jeg tok noen flere bilder som dere ser nedenfor.
Jeg var på staples ( eller hva butikken heter nå) for å kjøpe kopipapir. Jeg klarer ikke å gå derfra uten å kjøpe meg noe godt.
Blant annet disse som er avbildet her. Egentlig bare søt luft som forsvinner straks jeg putter dem i munnen. Og lysten til en ny kommer med en gang. Jeg må bare tømme posen.
Dagen har for det meste gått med til å arbeide på kontoret, men vi fikk kaffebesøk av en av mine søstre og hennes ektefelle. De har nettopp vært en uke på Gran Canaria. Jeg skulle gjerne tatt en tur dit, men så lenge Nara finnes her på jord kan vi ikke dra bort sammen. Og det går egentlig greitt.
Nå er det tid for mer godter og litt TV-titting.
