En bukett roser og hjertesjokolade.
Vi har et ungt par boende i huset og de ville kondolere på denne måten. Det føles veldig godt. Jeg tar meg i å lete etter Nara og jeg mener å høre henne av og til. Men så husker jeg at hun er borte for alltid og får vondt i hjertet.
Jeg sitter foran TV og ser fotballkamp.
Min kjære hat fått varme i peisen. Men varmen har ikke nådd meg enda derfor sitter jeg inntullet I et mykt pledd.
Jeg har idag vært til kontroll hos øyenlegen min.
For snart 1 år siden ble jeg operert for grå stær.
Jeg klarer å se de aller minste bokstavene på skjermen. Det er visstnok veldig uvanlig.
På nært hold derimot må jeg ha briller. Jeg har veldig mange par liggende rundt omkring her hjemme. Før operasjonen var det omvendt.
Ellers en grei dag.
Nara dukker hele tiden opp i tankene mine. Det første jeg tenkte på da jeg våknet var Nara. Hun har sovet i senga vår i alle år siden vi fikk henne. Ofte delte hun pute med meg. Litt kosing før jeg står opp har vært vanlig. Ikke rart at jeg savnet henne.
Ofte brukte hun å legge seg på gulvet veldig nært hjulene på kontorstolen min. Jeg tok meg i å se etter henne før jeg trillet på stolen. Det samme gjelder når jeg tar meg mat. Vanligvis kom hun for å å en smakebit hos meg.
Min kjære har ryddet vekk matskål og løpestreng. Han sliter enda mer enn jeg. Han er vant til å ha henne på fanget når han sitter i godstolen. Noen ganger når han satt ved dataen for lenge dyttet Nara i han. Hun ville ha han tilbake til godstolen.
Det vil nok ta lang tid før livet blir normalt her i huset.
Nå blir plutselig reiseannonser interessant for oss. Vi har ikke vært på noen reiser sammen siden covid-19 dukket opp og Linsi døde.
Nara ble da totalt avhengige av oss og kunne ikke være alene hjemme selv om vi knapt var utenfor døra.
Etterhvert blir nok sorgen og savnet etter henne lettere og vi vil nok sette pris på friheten.
Idag måtte vi ta den vanskelige turen til dyrlegen med Nara. Hun blir dypt savnet.
Nå er vår tid som hundeeier over.
I over 40 år har vi hatt hund i huset.
De 2 første var Rita og etterhvert hennes sønn Buster.
Linsi var den første renrasede av rasen Tibetansk terrier. Jeg var på mange hundeutstillinger med henne. Da hun var 3 år fikk vi også Nara. Begge gjorde det godt på utstillinger. Det var en fin tid, men etterhvert ble jeg lei av å reise rundt med dem.
Linsi døde for 3 år siden og nå som også Nara er død er en fin tid med hunder over.
Aldri mer skal jeg bli møtt av en glad vofse når jeg kommer hjem. Det føles ikke særlig bra.
Jeg ser ikke ut som en statsautorisert regnskapsfører men det er jeg altså fra idag.
Dette bildet viser min avatar som pokemon-spiller.
Men jeg driver også med regnskapsføring. Og fra idag gjelder en ny regnskapslov som har bestemt vår nye tittel.
Vi er faktisk lovpålagt å bruke tittelen i vår korrespondanse som regnskapsfører. Og det er jo helt ok for meg.
1.1.2023 og et nytt år som jeg håper blir helt fantastisk.
Nara er fryktelig redd og finner ingen steder å gjemme seg.
Klokka 18 starter levnet med kommunal oppskyting ikke langt fra der vi bor. Nara tar helt av og bjeffer i ett. Det er ikke mulig å trøste henne. Og hadde det bare vært denne fellesoppskytingen hadde det vært greitt, men gjennom hele kvelden er det noen som skremmer henne opp. Mellom 22 og 23 var det stille nok til at hun sovnet av helt utslitt.
Og så var det på han igjen. Mens mange fra nabolaget er ute i gata er jeg henvist til stua og en hysterisk vofse.
Jeg liker å se på raketter, men det blir ikke det samme å se dem igjennom vinduene med en hysterisk Nara til selskap.
Dette blir helt sikkert hennes siste nyttårsaften.
Fint ska de vær på nyttårsaften.
Nå er de like før vi skal skåle inn 2023 med humlepung.
Sider visstnok. Jeg falt for navnet og dermed ble det sider.
Skåål allesammen. 
Denne nissen holder til i et lysestakespeil .
Ellers sitter det nisser høyt over vinduene og de klatrer i blomsterstammer.
Jeg vandrer rundt I stua og nyter synet. Snart skal de forevises til kaldloftet før de igjen skal muntre opp stua neste jul.
Lat TV dag igjen. Inntullet i et mykt pledd i godstolen med lynsjakk på tv.
En flott svibel med herlig duft i vinduskarmen.
Ute herjer vinden. Det er storm i kastene og rundt 0 grader.
Innevær med andre ord.
Nå sist kampen mellom Manchester City og Leeds.
Jeg fikk jo landslagstrøya til Grealish i julegave med beskjed om at jeg måtte ha den på når jeg så premier league-kamper.
Og jeg var selvfølgelig lydig.
Haaland skåret 2 av målene med god hjelp fra Grealish da de vant 3-1 over Leeds.
Jeg har også fulgt med på VM i hurtigsjakk. Det ble veldig spennende på slutten, men Magnus vant og ble verdensmester igjen.
Nå er også hoppuka igang. Det er berre velstand i heimen. 
