Jeg falt for denne pakningen sist jeg handlet alene. Plutselig lå den i handlekurven.
Jeg visste at min kjære ikke akkurat ble fornøyd.
Han mener at kjøttkaker skal lages fra bunnen av. Jeg mente at det går ann å prøve smaken på disse. Kanskje kan han av og til slippe å lage kakene selv.
Etter mye om og men gikk han med på å lage saus til kakene.
Jeg skal være enig med min kjære i at kakene han selv lager selv er mye bedre, men de var absolutt ok likevel.
Kjøpet endte tross alt godt.
Egenkomponert kyllinggryte a la min kjære kokk.
Det er ikke helt enkelt å få veldig god smak på kyllingfilet.
Jeg vet ikke helt hvordan han klarte det. Men paprika og sjampinjong fant jeg at han hadde brukt. Jeg tåler ikke så godt mye krydder i maten og det vet min kjære. Han har lært seg til å lage god mat ved hjelp av andre smakstilsetninger.
I dag har jeg også vært hos min personlige knøer. (Mitt navn på hun som gir meg en time I måneden av sin tid)
Fotsoneterapi, massasje og prating om hvorfor jeg ikke er helt venn med min egen kropp. Det hjelper meg hver gang til å finne min indre ro og se lysere på livet.
Og det funket denne gangen også.
Min handyman har akkurat fjernet noe av snøen fra garasjetaket. Vi håper på litt mildvær slik at resten av snøen raser ned av seg selv.
Det er ellers nydelig vær. Det hadde vært fint å sette seg i solveggen, men dumme meg må istedet sitte på kontoret som er overfylt av permer. Jeg har veldig mye som må gjøres før påsken som jo er like rundt hjørnet.
Jeg vil jo helst ikke sitte på hyttekontoret når påsken begynner.
Første omgang endte med 0-2 og var et lite sjokk for oss glimtfans. Men vi hadde trua. Glimt var absolutt beste laget selv om de lå under med 2 mål. Og heldigvis gikk det veien og 5 mål i andre omgang gjorde susen.
Nå venter enten Tromsø eller Lillestrøm i semifinale.
En kjempeflott opplevelse i går kveld.
Arktisk Filharmoni med 58 musikere. Verdens beste på trompet som solist. Variert og også morsomt program. Overveldende er et godt ord for å beskrive opplevelsen.
Jeg føler meg veldig heldig som bor nettopp her i Bodø.
Nedenfor noen bilder fra konserten.
Årets første skreimåltid. Yngste sønn og vår svigerdatter var på middagsbesøk idag.
Skikkelig fersk skrei med tilbehør kjøpt på vår lokale fiskehandel. Luksusmat. 128 kroner pr. Kilo hel fisk. Og fisken var 6 kilo. + ei stor rogn.
Nå skal det sies at ikke hele skreien ble spist idag. Noe ligger i salt og vi kan glede oss til flere middager med lettsaltet skrei.
En minneverdig konsert til inntekt for Terje Nilsens minnefond.
Fondet deler ut penger til unge musikere.
Som dere ser av gjestelisten var det mange som ønsket å bidra på scenen.
Det var helt fullt og altså nærmere 900 som digget sceneshowet og musikken.
Det var min yngste sønn som fikk meg med på konserten. Det er jeg veldig glad for.
Etter å ha bodd i Bodø siden I 1957 er det ganske rart at jeg ikke har tenkt over at navnet delt i to kan tolkes noe spesielt.
Lørdag deltok jeg på et arrangement i regi av Bodø 2024 (organisasjonen som jobber med kulturhovedstadprosjektet)
Frivilligheten skulle feires og organiseres.
Det er blitt stiftet et frivilligforum som en overbygning for alle frivillige i byen.
Bodø har veldig mange foreninger som jo stort sett består av frivillige. Tanken er at alle disse skal kunne møtes og hjelpe hverandre i dette forumet. Mange av foreningene består av folk som har innvandret fra land rundt i verden.
Det har ikke vært enkelt å bli kjent med hverandre og dette skal det nå bli en endring på.
Nå tilbake til overskriften. Bo og dø.
Det er ikke nok å bare Bo og dø. Innimellom der skal vi leve. Og for å trives sammen i byen våres betyr de frivillige veldig mye.
Uten frivillige vil mange falle utenfor og større kulturelle arrangement ville ikke kunne blitt noe av. Selv deltar jeg som frivillig i flere festivaler og på konserter.
Jeg trives veldig godt med det og det samme vet jeg at andre frivillige også gjør.
Der ble en fantastisk dag sammen med min datter og veldig mange av byens frivillige.
Jeg skal gjøre mitt til å fylle ut leve-delen av livet her i byen våres.
Bo-leve-dø.
Dette møtte meg da jeg kom ut idag. Stien ned til veien og bilen var helt full av snø.
Etter mye måking og kosting av bilen som vi oss igang. Det varte ikke lenge før vi sto bom fast på veien. Ingen brøyting var gjort. Jeg måtte hente noen nabogutter for hjelp til å få oss videre. Vi skulle hente eldste sønn. Jeg trengte datahjelp og da er det eldste sønn jeg roper på.
Heldigvis fikk jeg den hjelpen jeg trengte.
Nedenfor flere bilder med mye snø.
Jeg er på besøk hos min datter. På veggen har hun et bilde fullt av nordnorske ord og uttrykk.
Mye artig her. Koz dokker.
