Like etterpå var det øyelegen sin tur. Han fjernet de ødelagte linsene og satte inn nye. På høyre øye måtte han også korrigere for skjev hornhinne i tillegg til at jeg nå kun trenger å bruke svake lesebriller.
Øyelegen var veldig fornøyd med operasjonen.
Etter at bedøvelsen ikke virket lenger begynte det å svi skikkelig i øynene. Jeg så kun litt igjennom tåken foran øynene.
Min kjære skulle hente meg og jeg klarte å ringe han og be han komme.
Mens jeg sto og ventet på han ute i kulden husket jeg at han kanskje ikke visste hvor jeg var. Jeg ringte han flere ganger uten å få svar.
Tilslutt måtte jeg finne frem til bussen og ta den. Ikke verken enkelt eller behagelig.
Da jeg var nesten hjemme ringte han. Han hadde selvfølgelig glemt å ta med seg telefonen da han kjørte for å hente meg.
Vel hjemme gikk jeg rett til sengs. Øynene føltes som sviende sår og jeg så nesten ikke noe.
Jeg var redd jeg aldri skulle bli bra igjen. Etterhvert sovnet jeg og var kun våken for å dryppe øynene og ta noen piller jeg hadde fått hos legen.
Etter at jeg sto opp har synet blitt bedre og bedre. Det svir fremdeles men det går greitt.
Tennene min er ikke verdens fineste, men de fungerer som de skal dersom de holdes ved like. Den siste måneden har jeg hatt en ventetann mens min nye tann blir laget.
I går kveld datt ventetannen ut. Jeg fikk time idag hos min tannlege. Min nye tann var kommet, men så passet den ikke. Jeg fikk dermed satt inn ny ventetann og ny time 25.februar.
Litt fattigere og med sterk bedøvelse sitter jeg på bussen hjem.
Det er ganske mye smitte I byen og jeg bruker derfor munnbind på bussen.
Jeg kjenner at noe av bedøvelsen slipper taket og smerter stråler fra tennene som har fått hard medfart. Nå er det bare å håpe at tanna som bare skal sitte i munnen til ny porselentann kommer holder seg på plass.
Her sitter jeg og får fotbehandling. Jeg fikk gavekort på behandlingen av mine 2 sønner og svigerdatter.
Etter vel en time merket jeg stor forskjell. Det er første gang jeg har slik behandling i Bodø. Tidligere har jeg benyttet anledningen til fotpleie når jeg har vært utenlands.
Disse føttene blir snart 73 år. De har i mange år vært vant til å dra til varmere land og oppsøkt hjelp til å skaffe seg spabehandling. Nå er det veldig lenge siden dette har vært mulig.
Eneste behandlingen her hjemme er fotsoneterapi en gang pr. mnd. Vel og bra sier føttene mine. Men dette er ikke nok.
Det er kanskje ikke greitt å skylde på den hjemmelagde lapskausen jeg spiste på coopkafeen i dag. Men magen er full av luft som ikke vil slippe taket. Fryktelig vondt og ubehagelig. Dette er noe jeg ganske ofte er plaget med og det ordner seg etterhvert.
Lapskausen var veldig god men porsjonen var nok i største laget.
