Gjennom et langt liv har jeg vært flau på egne vegner ganske mange ganger.
De fleste har jeg glemt, men noen episoder sitter som spikret. De dukker opp når jeg minst venter det.
Idag ble jeg minnet på en av dem.
Jeg var og jobbet hos en klient jeg har jobbet med i snart 40 år.
De byttet lokaler for mange år siden. Likevel får jeg flashback hver gang jeg er på doen hos dem.
Her er det som skjedde for veldig mange år siden.
Kundetoalettet var ganske lite og litt shabby.
En dag jeg var hos dem og arbeidet måtte jeg veldig på do. Jeg merket ikke i farten at doen var flyttet mot en annen vegg. Jeg heiv meg ned og gjorde det jeg måtte. Da jeg skulle skylle ned etterpå fant jeg ut at det ikke var mulig.
Den var selvfølgelig ikke lengre koblet til vann.
Jeg synes enda synd i den som måtte vaske opp etter meg.
Jeg sa aldri fra om at det var jeg som hadde vært en sånn kronidiot.
Da jeg startet bloggen var det nettopp for å fortelle om livet slik det var da jeg var barn og frem til idag. Særlig i begynnelsen skrev jeg mye om tidligere tider. Likestilling i arbeidslivet og minner fra min barndom.
På 73 år har hverdagslivet endret seg drastisk.
Her nord merker vi ikke så mye til endringer som har med innvandrere å gjøre enda.
Men nå sitter jeg på en elektrisk buss med kurs for sentrum og kursdag.
Nå skal jeg treffe andre regnskapskollegaer som jeg skjelden treffer. Med eget firma og hjemmekontor er det kun i kurssammenheng jeg treffer dem. Og etter covid-19 er det ikke ofte dette skjer.
Jeg må avholde ganske mange oppdateringskurs for å beholde autorisasjonen som regnskapsfører. De fleste er altså nettkurs i disse tider.