Kursdag 3

Dette  kulejuletreet møtte jeg på tur til kurshotellet. Julen nærmer seg. Men idag er det lærdom og uthaking av timer i kursoversikten min. Ferdig i denne omgangen. Det siste kurset iår er like før jul. Veldig uvant for meg å stå opp før 7 om morgenen og idag ble det flere timer i senga etter at jeg kom hjem. Nå må jeg konsentrere meg om bilagene som ligger klar for bokføring. Latskapen som lurer i bakgrunnen må ikke få overtak. Jeg skal smile til verden og stå på. 

Kursdag

Oppdatering i regler en regnskapsfører må følge. God foreleser som holdt oss våken også etter en skikkelig lunch. Klokka slo alarm allerde 7 i morrest. Nå er jeg hjemme i godstolen igjen. Bildene er av potteplanter som gjør at stua vår føles god å være i. 

Høst=kurs

For å kunne fortsette å være autorisert regnskapsfører må jeg gå på kurs i forskjellige emner. Kravene er slik at de 3 siste årene teller med. Hvert år strykes alle kurs jeg gikk for 3 år siden. Minst 4 kurs må til for å fylle opp med timer igjen. Idag var det skatteetaten selv som hadde invitert oss på konferanse. Jeg er veldig fornøyd med oppdateringen. 

Meg som konfirmant og gudmor i mai1964

Jeg følte meg veldig fin i kjolen mamma hadde sydd til meg. Og legg merke til skoene. De første jeg hadde med litt stiletthæl. De var ikke veldig gode å ha på. Bunad fikk jeg først da min eldste sønn ble konfirmert. Det var ikke vanlig med bunad til konfirmasjon den gang. En uke etter konfirmasjonsdagen var jeg fadder på min lillebror. Jeg hadde på meg de samme klærne. Jeg husket hvor stas det var å være midtpunkt i et selskap og også å få gaver. Jeg husker at jeg fikk smykke og en pudderdåse. Jeg fikk en transistorradio hos mamma og pappa. Den kunne jeg høre på Radio Luxembourg med. De sendte mye popmusikk. 

Jeg er ingen handymann.

Jeg har brukt flere timer for å koble TV til høreapparatene via TV streamer. Jeg har fått susing i ørene, men ingen forståelig lyd. Og her stopper det opp. Skal prøve å få hjelp fra naboen. Han har koblet sine egne høreapparat mot sin TV. Jeg liker ikke å be om hjelp, men må man så må man. 

Hjemme hos oss

Jeg har tendens til å flytte klærne mine fra skuffer og skap og til badet og stumtjenere. Etterhvert mister jeg oversikten over hva jeg har av klær. Idag tok jeg endelig motet til meg og samlet klærne i en haug for sortering. Noe må vaskes før det kan legges i skuffer og skap. Så jobben er ikke sluttført enda. Som vanlig fant jeg plagg jeg hadde glemt at jeg eier. 

Meg

Jeg har lest noen veldig triste blogger. Tenk så heldig jeg har vært i livet mitt. I over 70 år har jeg nesten ikke vært syk og det samme gjelder for familien min. Alt har liksom bare ordnet seg til det beste for meg. Jeg har ikke opplevd krig eller store omveltninger. Jeg har 3 fantastiske barn og en like fantastisk ektemann. Jeg har en storfamilie med mamma (98) i spissen som jeg er veldig stolt av. Jeg bor i en by som tenker på fremtiden og hvor jeg kan boltre meg i kulturopplevelser. Jeg har penger nok til å gjøre hva jeg vil. Jeg håper at tiden videre i livet også vil smile til meg. Imens smiler jeg til dere. Takk til alle som smiler tilbake. 

Fotballkamper på TV

Nå er det fotball på Tv. Liverpool mot Napoli. Jeg satt en stund sammen med min mann foran Tv. Kampen føltes spennende og jeg måtte bare kommentere det jeg så. Dette liker ikke min mann. Jeg klarer ikke å sitte stille uten å vise følelser og kommentere det jeg ser og måtte forlate . Nå skriver jeg ut min frustrasjon. 

Jeg forstår heller ikke dem som klarer å sitte stille når de hører på musikk. Selv om jeg sitter i en stol og hører på, må jeg bevege på kroppen.

Når det er stå-konserter føles det godt å danse foran scenen. Jeg føler at musikken blir en del av meg. 

Det samme gjelder for fotballkamper. Jeg må på en måte føle at jeg er med på gressmatta. Jeg må holde med et av lagene og heie dem frem.

Men dette liker ikke min mann. Han sier at jeg ødelegger kampen for han. Oftest er det han som reiser seg og forlater. Men noen ganger, som idag, lar jeg han få viljen sin og forlater åstedet.  Å sitte med munnkurv passer meg ikke. Jeg har prøvd å tie helt stille, men da må jeg konsentrere meg om dette og kampen på banen mister  min interesse.

Tenker jeg lager meg litt trøstemat istedet.

 

Telefonavhengighet

Jeg har glemt telefonen på hytta. Heldigvis er planen å dra tilbake dit på onsdag. Likevel ser jeg mange utfordringer de dagene jeg er uten. Alle avtalene mine er lagt inn på mobilen. i morgen vet jeg at jeg skal til øre spesialist. Men når på dagen var det?

Jeg skal kjøre lønn for et firma i morgen. Altinnkoden kommer selvfølgelig på telefonen. Heldigvis har jeg en egen dings for bankkode. og sist men ikke minst: jeg får ikke fanget noen pokemoner. Alle beskjeder og meldinger blir jeg avhengig av datamaskinen for å kunne gi eller få. Heldigvis for det.  Smartklokka er ikke særlig smart uten mobilen, men den kan si meg hva klokken er.

Dette skal jeg klare å leve med noen dager (tror jeg).

Det har vært ei flott helg med gjester på hytta. Takk til dere!

Deppa dag

Skulle egentlig ha bemannet mitt kontor idag, men har deppa meg gjennom hele dagen uten å gjøre en dritt. Fant unnskyldninger for ikke å gjøre noe hele tiden. Glimtkampen måtte jeg bare se på Tv. De vant 3-1. En veldig spennende kamp. I morgen har jeg mye å gjøre som frivillig for Nmfu. Da kan jeg ikke føre noen regnskaper og snart er det en ny mva.frist. Bra at jeg jobber best under press.