Idag er jeg blitt 71 år. Jeg skal som vanlig feire dagen min. I morgen kommer nærmere 20 gjester. Min mann serverer lutefisk med tilbehør. Vi har tradisjon for å ha en lutefiskaften i begynnelsen av desember. I år slår vi den sammen med min bursdag og dermed blir vi noen flere enn vi vanligvis er. Det blir litt trangt rundt langbordet, men det går akkurat. I fjor hadde jeg 99 gjester. Jeg feiret skikkelig. Det ble en vellykket kveld/natt. Jeg brukte hele høsten til å planlegge og kjøpe inn alt jeg følte at jeg behøvde. Blant annet klarte jeg å finne 68 cognac glass, 20 karaffler og 10 mugger på bruktsalg. Jeg kjøpte også masse pynt duker og vaser/lyskupler via kjøp og salg på Facebook. Som bordkort fikk alle et glass med navn som skulle brukes til hjemmebrygget øl. Jeg fikk 2 tanker med nydelig hjemmebrygget øl fra 2 jeg er tante til. Erikelvaøl. De hadde nemlig tatt med seg vann fra hytta i Reinvik for å brygge på. Om det var vannet fra Erikelva som gjorde ølet så godt vites ikke. Jeg var kjempefornøyd med festen og har nå utstyr for flere store fester når anledningen byr seg. I år blir det sikkert også en flott fest. Jeg gleder meg.
Sto opp ganske tidlig. Følte meg ok. Var på besøk hos mamma da migrenen plutselig brøt ut. Jeg kjørte hjem fortest mulig for å ta tablettene som vanligvis stopper anfallene. Idag var jeg for sent ute og da nytter det ikke. Hodepine har jeg fremdeles. Nå håper jeg at den vil forsvinne i løpet av natten. Det ble en kjempefin fest i går sammen med gode venner. Maten var kjempegod og levende musikk høynet opplevelsen. Noe dansing ble det også. Som vanlig ble jeg lettere animert. Men denne gangen kom jeg trygt hjem. Ingen omveier med taxi.
Skal prøve en fotmaske. Jeg bruker veldig skjelden sokker på føttene. Kjøper derfor skotøy som jeg kan stikke føttene ned i uten sokker og likevel føle at det er behagelig. Jeg blir veldig fort for varm og får også veldig tørr hud på føttene. Nå håper jeg at fotmasken vil gi meg myk hud. Har vært på siste turntrening før jul og føler at jeg fortjener litt luksus.
Dette kulejuletreet møtte jeg på tur til kurshotellet. Julen nærmer seg. Men idag er det lærdom og uthaking av timer i kursoversikten min. Ferdig i denne omgangen. Det siste kurset iår er like før jul. Veldig uvant for meg å stå opp før 7 om morgenen og idag ble det flere timer i senga etter at jeg kom hjem. Nå må jeg konsentrere meg om bilagene som ligger klar for bokføring. Latskapen som lurer i bakgrunnen må ikke få overtak. Jeg skal smile til verden og stå på.
Oppdatering i regler en regnskapsfører må følge. God foreleser som holdt oss våken også etter en skikkelig lunch. Klokka slo alarm allerde 7 i morrest. Nå er jeg hjemme i godstolen igjen. Bildene er av potteplanter som gjør at stua vår føles god å være i.
For å kunne fortsette å være autorisert regnskapsfører må jeg gå på kurs i forskjellige emner. Kravene er slik at de 3 siste årene teller med. Hvert år strykes alle kurs jeg gikk for 3 år siden. Minst 4 kurs må til for å fylle opp med timer igjen. Idag var det skatteetaten selv som hadde invitert oss på konferanse. Jeg er veldig fornøyd med oppdateringen.
Jeg følte meg veldig fin i kjolen mamma hadde sydd til meg. Og legg merke til skoene. De første jeg hadde med litt stiletthæl. De var ikke veldig gode å ha på. Bunad fikk jeg først da min eldste sønn ble konfirmert. Det var ikke vanlig med bunad til konfirmasjon den gang. En uke etter konfirmasjonsdagen var jeg fadder på min lillebror. Jeg hadde på meg de samme klærne. Jeg husket hvor stas det var å være midtpunkt i et selskap og også å få gaver. Jeg husker at jeg fikk smykke og en pudderdåse. Jeg fikk en transistorradio hos mamma og pappa. Den kunne jeg høre på Radio Luxembourg med. De sendte mye popmusikk.
Jeg har brukt flere timer for å koble TV til høreapparatene via TV streamer. Jeg har fått susing i ørene, men ingen forståelig lyd. Og her stopper det opp. Skal prøve å få hjelp fra naboen. Han har koblet sine egne høreapparat mot sin TV. Jeg liker ikke å be om hjelp, men må man så må man.
Jeg har tendens til å flytte klærne mine fra skuffer og skap og til badet og stumtjenere. Etterhvert mister jeg oversikten over hva jeg har av klær. Idag tok jeg endelig motet til meg og samlet klærne i en haug for sortering. Noe må vaskes før det kan legges i skuffer og skap. Så jobben er ikke sluttført enda. Som vanlig fant jeg plagg jeg hadde glemt at jeg eier.
Jeg har lest noen veldig triste blogger. Tenk så heldig jeg har vært i livet mitt. I over 70 år har jeg nesten ikke vært syk og det samme gjelder for familien min. Alt har liksom bare ordnet seg til det beste for meg. Jeg har ikke opplevd krig eller store omveltninger. Jeg har 3 fantastiske barn og en like fantastisk ektemann. Jeg har en storfamilie med mamma (98) i spissen som jeg er veldig stolt av. Jeg bor i en by som tenker på fremtiden og hvor jeg kan boltre meg i kulturopplevelser. Jeg har penger nok til å gjøre hva jeg vil. Jeg håper at tiden videre i livet også vil smile til meg. Imens smiler jeg til dere. Takk til alle som smiler tilbake.
