Nå er det fotball på Tv. Liverpool mot Napoli. Jeg satt en stund sammen med min mann foran Tv. Kampen føltes spennende og jeg måtte bare kommentere det jeg så. Dette liker ikke min mann. Jeg klarer ikke å sitte stille uten å vise følelser og kommentere det jeg ser og måtte forlate . Nå skriver jeg ut min frustrasjon.
Jeg forstår heller ikke dem som klarer å sitte stille når de hører på musikk. Selv om jeg sitter i en stol og hører på, må jeg bevege på kroppen.
Når det er stå-konserter føles det godt å danse foran scenen. Jeg føler at musikken blir en del av meg.
Det samme gjelder for fotballkamper. Jeg må på en måte føle at jeg er med på gressmatta. Jeg må holde med et av lagene og heie dem frem.
Men dette liker ikke min mann. Han sier at jeg ødelegger kampen for han. Oftest er det han som reiser seg og forlater. Men noen ganger, som idag, lar jeg han få viljen sin og forlater åstedet. Å sitte med munnkurv passer meg ikke. Jeg har prøvd å tie helt stille, men da må jeg konsentrere meg om dette og kampen på banen mister min interesse.
Jeg har glemt telefonen på hytta. Heldigvis er planen å dra tilbake dit på onsdag. Likevel ser jeg mange utfordringer de dagene jeg er uten. Alle avtalene mine er lagt inn på mobilen. i morgen vet jeg at jeg skal til øre spesialist. Men når på dagen var det?
Jeg skal kjøre lønn for et firma i morgen. Altinnkoden kommer selvfølgelig på telefonen. Heldigvis har jeg en egen dings for bankkode. og sist men ikke minst: jeg får ikke fanget noen pokemoner. Alle beskjeder og meldinger blir jeg avhengig av datamaskinen for å kunne gi eller få. Heldigvis for det. Smartklokka er ikke særlig smart uten mobilen, men den kan si meg hva klokken er.
Dette skal jeg klare å leve med noen dager (tror jeg).
Skulle egentlig ha bemannet mitt kontor idag, men har deppa meg gjennom hele dagen uten å gjøre en dritt. Fant unnskyldninger for ikke å gjøre noe hele tiden. Glimtkampen måtte jeg bare se på Tv. De vant 3-1. En veldig spennende kamp. I morgen har jeg mye å gjøre som frivillig for Nmfu. Da kan jeg ikke føre noen regnskaper og snart er det en ny mva.frist. Bra at jeg jobber best under press.
Søndagen ble ikke helt som planlagt. Skulle egentlig på konsert i kirka, men siden konserten ble utsatt til klokka 22.00 måtte jeg dra hjem til vofsene istedet. Før det var jeg på Bjørk og spiste blåskjell med tilbehør. I tillegg besøkte jeg mamma på rehab hvor jeg fikk eplekake med krem. Etter å ha frotset i deilig mat ble det mageknip og TV-titting resten av kvelden. Jeg sliter med å komme igang med jobbing på kontoret. Min unnskyldning i går var at det var søndag.
Jeg og vofsene er hjemme igjen. Jeg har en uke som frivillig for Nordland Musikkfestuke.foran meg. Jeg gleder meg veldig til all musikken jeg får nyte denne uka. Min mann er fremdeles på hytta og planen er at han skal kjøre bybåten tilbake til Bodø. Jeg har plassert meg i godstolen foran TV. Det er fryktelige hendelser både i Norge og i utlandet som formidles. Når jeg er på hytta og ikke ser på Tv.,føler jeg at alle disse fryktelige hendelsene er fjernere. Det er godt å kunne fjerne seg nesten helt fra resten av verden noen dager. De siste årene har vi hatt nettdekning. Først noen år med et veldig ustabilt Ice-nett og for vel et år siden fikk vi 4G fra Telenor. Nå kan vi faktisk se på Tv dersom vi ønsker dette.
Jeg pleier å si til min mann at han må slutte å irritere seg over særlig andre trafikanter. Det har ingen hensikt mener jeg. Selv irriterer jeg meg selvfølgelig over mye. Særlig når jeg ikke får viljen min. Vanligvis gnåler jeg inntil jeg enten likevel får viljen min , eller at min mann fullstendig går av hengslene. Enda prøver jeg litt til uten at det hjelper noe særlig. Jeg irriterer meg også over å ta feil, noe jeg skjelden innrømmer. Ellers irriterer jeg meg over dårlig nettforbindelse. Jeg er avhengig av mobilen og får helt fnatt når jeg ikke har nett. Akkurat nå er jeg irritert på Jula som har pakket feil del i pakken med skap som vi kjøpte for noen dager siden. Vi holder på med oppdeling av vårt soverom på hytta slik at vi også får et vaskerom. Siden vårt soverom ble mindre måtte jeg ha nytt kleskap. Det er ikke bare å dra tilbake til butikken herfra og klærne mine må derfor klare seg uten et sted å være inntil videre. Selv om jeg vet at det ikke nytter å være irritert er jeg det like forbannet. Snart koker jeg helt over.
Noen av mine yndlingsklær er kjøpt på bruktbutikker eller via Facebook for en slikk og ingenting. Det er selvfølgelig også noen feilkjøp som slett ikke passer meg, men oftere skjer dette når jeg kjøper klær på salg i butikkene. Klærne ser flotte ut før de blir brukt, men taper seg fort i bruk. Folkens, : ikke vær redd for å kjøpe brukt. Heldigvis er det flere og flere som har skjønt dette.
1 heftig dag er over og jeg er tilbake på hytta. Da jeg kom hit plasket regnet ned. Dagen startet med 22 grader og sol i Bodø. Først tur med vofsene før oppmøte i Stormen konserthus. Første forestilling klokka 13. Vi var fornøyde med oss selv. Jeg så resten av showet sammen med min datter. Bodø har massevis av flinke turnere i alle aldre. Jeg er stolt over å være 1 av dem. Etter siste forestilling dro jeg hjem og hentet vofsene og kjørte i 2 timer for å komme meg hit til hytta. Jeg kom til varm hytte siden min mann og sønn med samboer allerede var her. Så ble det stamp bading med rødvin. Faktisk litt for mye rødvin. Jeg sovnet fort og våknet ikke før 11 idag. Nå venter frokosten på meg.
Idag var det generalprøve på vårt jubileumsshow. Massevis av dyktige barn og unge på storscenen i Stormen konserthus, og altså 9 av oss veteraner på 70+. Vi skal danse med paraplyer til signing in the rain. Jeg var ikke helt fornøyd med prøven, men i morgen regner jeg med at alt fungerer som det skal.
Idag har jeg migreneanfall. Heldigvis er det skjelden jeg plages med hodepine. Men altså idag. Jeg hadde planlagt å jobbe mye idag og håper det gir seg snart. Hurra for imigran som jeg stoler på at tar knekken på hodepinen.
