Jeg pleier å si til min mann at han må slutte å irritere seg over særlig andre trafikanter. Det har ingen hensikt mener jeg. Selv irriterer jeg meg selvfølgelig over mye. Særlig når jeg ikke får viljen min. Vanligvis gnåler jeg inntil jeg enten likevel får viljen min , eller at min mann fullstendig går av hengslene. Enda prøver jeg litt til uten at det hjelper noe særlig.    Jeg irriterer meg også over å ta feil, noe jeg skjelden innrømmer. Ellers irriterer jeg meg over dårlig nettforbindelse. Jeg er avhengig av mobilen og får helt fnatt når jeg ikke har nett. Akkurat nå er jeg irritert på Jula som har pakket feil del i pakken med skap som vi kjøpte for noen dager siden. Vi holder på med oppdeling av vårt soverom på hytta slik at vi også får et vaskerom. Siden vårt soverom ble mindre måtte jeg ha nytt kleskap. Det er ikke bare å dra tilbake til butikken herfra og klærne mine må derfor klare seg uten et sted å være inntil videre. Selv om jeg vet at det ikke nytter å være irritert er jeg det like forbannet. Snart koker jeg helt over. 

Noen av mine yndlingsklær er kjøpt på bruktbutikker eller via Facebook for en slikk og ingenting. Det er selvfølgelig også noen feilkjøp som slett ikke passer meg, men oftere skjer dette når jeg kjøper klær på salg i butikkene. Klærne ser flotte ut før de blir brukt, men taper seg fort i bruk. Folkens, : ikke vær redd for å kjøpe brukt. Heldigvis er det flere og flere som har skjønt dette. 

Idag har jeg migreneanfall. Heldigvis er det skjelden jeg plages med hodepine. Men altså idag. Jeg hadde planlagt å jobbe mye idag og håper det gir seg snart. Hurra for imigran som jeg stoler på at tar knekken på hodepinen. 

Jeg var veldig sjenert og rødmet for den minste ting. Skulle jeg si noe til litt større folkemengder skalv jeg som et aspeløv. Det har ikke vært enkelt å leve med dette og samtidig ønske å bli hørt. Jeg har ofte følt meg usynlig tilstede. Heldigvis har jeg “vokst” det av meg. Men jeg måtte nesten bli pensjonist før dette ikke plaget meg lengre. Nå husker jeg nesten ikke hvordan det føltes å rødme. Og takk for det.