Jeg holdt på å ødelegge hele kvelden da jeg feiltolket bussavgangen til sentrum. Jeg reagerte på tiden på bussen som kom istedet for når den skulle gå. Dermed ble det nesten en halv time å sitte på bussen før den gikk.
Dette likte min kjære veldig dårlig, men heldigvis roet han seg etterhvert.
Jeg ble overasket over hvor mange tekster jeg husket. Og også hvor mange ganger “love” ble gjentatt i sangene. Mye kjærlighet altså. Det ble selvfølgelig mye allsang. Vi som dengang digget Beatles er nå av det gråhårete slaget og mange hadde glemt hvordan vi hylte og danset dengang. Musikken vekket noe i meg. Særlig husket jeg hvor fint vi hadde det på diskoteker og andre dansefester. Jeg savner dansesteder i byen vår og synes det er trist at dagens ungdommer ikke får oppleve det samme som oss.
Etter konserten var vi først en tur innom Piccadilly for en øl og som vanlig kom vi i prat med noen vi i utgangspunktet ikke kjente. Det viste seg snart at vi hadde felles kjente.
Etterpå dro vi på Bryggerikaia.
Vi spiste veldig god biff med tilbehør og mens jeg valgte dessert valgte min kjære cognac til kaffen.
Jeg var litt sliten etter å ha vært frivillig for Bodø 2024 hele dagen. Tok en buss til sentrum klokka 9 og var ferdig hos dem 16.30.
Bodø 2024 inviterte alle som bor i våre 3 mottak. Tanken var å introdusere dem for noe av det som foregår i Biblioteket og konserthuset. Og også gi dem en dag fri fra mottaket. Det var mange barnefamilier og de så ut til å kose seg. Jeg tilbragte størsteparten av dagen sammen med en gutt på 4 år. Hans pappa var tolk og kunne konsentrere seg om jobben. Det er kjempelenge siden jeg passet et så lite barn. Gutten var veldig aktiv og jeg storkoste meg virkelig.
Noen av oss voksne var tilslutt på en spennende kunstutstilling på Noua.
Jeg var tilstede i Bodø havn sammen med nærmere 20.000 andre. Jeg var heldig å finne meg et sted der jeg kunne se hva som foregikk på den flytende scenen og også se nærbilder på skjerm.
Et vanvittig flott lysshow og flinke artister.
Et skår i gleden var at artisten som skulle avslutte showet brukte scenen til å rakke ned på byens befolkning. Hun kritiserte oss for ikke å snakke samisk. Bodø er ikke en samisk by. Det vandrer ikke rein i gatene her. Jeg liker å høre joik og sanger på samisk selv om jeg ikke forstår tekstene. Jeg beundrer deres klesstil, særlig når de pynter seg.
Jeg synes det er veldig trist at de ble nektet å snakke samisk og dermed fratok mange unge å lære seg språket.
Men jeg personlig kjenner ingen skyld for det som nå er fortid.
Jeg tror ikke at de som var ansvarlig for seremonien hadde sett for seg at artisten skulle bruke scenen til en kamparena for samene.
I aviser og på sosiale medier diskuteres seremonien heftig.
Mange stygge ord fra nettroll rettet mot samer generelt synes jeg ikke noe om.
Men det må være lov å si sin mening slik jeg har gjort i denne bloggen.
Og jeg likte ellers seremonien veldig godt. Og følte meg veldig stolt over hva Bodø har fått til.
Som frivillig under Åpningskonserten har jeg fått med meg dronningens tale. Hun holdt en både morsom og viktig tale til oss nordlendinger spesielt. Hun ga tydelig beskjed om at hun beundret både naturen og folket her nord før hun erklærte kulturhovedstadsåret i Bodø for åpnet.
Nå sitter jeg utenfor salen og passer på at ingen bruker doen dronning Sonja kanskje må bruke.
Vi vakter deler på jobben med å sitte her.
Jeg gleder meg masse til resten av programmet både her i Stormen kulturhus og senere ute på en flåte i havna.
Etter den konserten skal jeg jobbe som frivillig i flere timer. Det skjer noen overalt her i sentrum av byen og jeg skal være vandrende vakt. Det vil si gå rundt og smile til folk iført min røde frivilligskjorte.
Unggutten Eirik S. Tveten på piano og hans lærer Ernst Wiggo Sandbakk på trommer og vaskebrett satte nesten fyr på puben.
Gleden de visste fra scenen smittet oss publikum.
En ekstra variant var at pianisten satt med ryggen til trommeslageren. Han måtte derfor snu seg ofte og snudde seg dermed mot oss publikum også. Gleden hans over å spille nærmest lyste mot oss. Jeg ble startruck og nesten forelsket i gutten.
Måtte han beholde humøret og gleden over å spille konserter og lage musikk.
Det er med andakt jeg tar på meg frivilligskjorta.
Idag er jobben å gi kaffe og twist til de frivillige som jobber rundt I byen med å forberede åpningsfest i morgen og til dem som ønsker gjester velkommen på flyplassen.
I går var været heldigvis såpass bra at konserten på Svømmehallen med Steve Hackett og Djabe kunne holdes.
Jeg og min datter fikk over 2 timer med variert jazzmusikk. Jeg ville bare høre mer og mer fra dem. Og de 2 ekstranummerene var virkelig til å spise opp.
I går var jeg på vakt som frivillig på Beddingen kulturhus. Andre av 3 konserter hvor årets festivalprofil Jan Gunnar Hoff er på scenen og spiller glimrende på piano.
