Mens mammaen hadde en avtale ba hun meg være sammen med lillepia. Jeg skiftet bleie på henne for første gang på et veldig fint stellerom på City Nord. Hun protesterte ikke verken på bleieskiftet eller på å bli lagt ned i vogna.
Jeg trillet kry avgårde med vogna på jakt etter bestefaren som ventet på oss et annet sted på huset.
Etterhvert protesterte hun og ville opp fra vogna og jeg var ikke uvillig til å hjelpe henne.
På bildet ser dere oss vandre litt rundt. Hun var veldig våken og nysgjerrig på alt rundt oss. Noen kjenninger stoppet og gratulerte oss som besteforeldre.
Da mammaen kom tilbake spiste vi middag på Coopkafeen.
Avisa Nordland har en reportasje både fra søndagens Eid-fest og Fra dagens forestilling i Stormen konserthus. Mew og Danish Chamberorchestra holdt en forrykende konsert for fullsatt konserthus.
Reporteren ga terningkast 6 og jeg er gjerne enig med han.
Jeg fikk en enkel jobb siden hun sov hele tiden. Det var visst ikke bare mammaen som behøvde å sove. Den siste timen holdt jeg henne mens hun sov etterat hun ble veldig urolig og gråt litt i vugga si. Det føles helt herlig å holde rundt henne.
Jeg og flere med hjerte for Glimt sniktittet på mobilen mens festen foregikk. Vi måtte vente lenge før skåringen til Glimt var i boks. Viking gjorde det vanskelig for dem, men like før kampen var over lyktes de.
Det var ikke nok for meg å vite resultatet og etter at vi kom hjem fra festen, godt over midnatt, benket jeg meg foran TV.
Jeg så hele sendingen før jeg køyet klokka 4 på natta.
Veldig spesielt å vite resultatet på forhånd og ikke få hjertet i halsen hver gang Viking nærmet seg mål.
Også denne kampen brukte Viking såkalte skittene triks.
Heldigvis klarte glimtguttene å ikke la seg provosere. Jeg husker med skrekk en tidligere kamp mot Viking da de ikke var nok forberedt.
Det ble ikke mye søvn på meg inatt. Men jeg føler meg ikke trett her jeg sitter i godstolen og ser snøen som laver ned. På grunn og mye vind blåser snøen vannrett.
Jeg skal hente bilen som står på Tverlandet.
Jeg må først ta bussen inn til City nord og så bytte buss til Tverlandet.
Jeg kan eventuelt gå herfra til riksveien, men slik været er nå velger jeg ikke dette.
En fantastisk opplevelse å være blant publikum da 69 musikere urfremførte Kristine Tjøgersens verk Pelagic Dreamscape.
En hyllest til sårbarheten. Instrumentene ble brukt noe uvanlig for å få frem lyden av fugler, fisk, fossefall, bølger og også lyder som skremmer. I havet er det særlig skyting med seismikk som. Fisker er avhengig av hørsel for å kunne orientere seg og den høye lyden skader dem. Forfatteren ønsker å vise respekt for livet.
Vi må ikke miste livet slik vi alltid har opplevd å ha det. Komponisten håper å gjøre oss mer bevisst på hva vi står i fare for å miste.
Jeg håper noen vil lage en film som kan vises samtidig med at orkestret spiller. Det var til tider vanskelig å vite hvilke fugler eller fisker som ble illustrert.
Uansett digget jeg musikken til unge Kristine født 1982. Lykke til med nye komposisjoner.
Feast av Daniel Bjarnaso, som også var konsertens dirigent, falt i smak hos meg.
Tematikken: Døden som en del av livet. Man skal huske at man lever og ikke ta livet som en selvfølgelighet.
Livet skal være en som en fest og det kom godt frem i musikken.
Enigmavariasjonene av Edward Elgar var siste på programmet.
Variert musikk som skulle illustrere venner av komponisten.
En flott konsert som jeg er veldig glad for å ha opplevd.
Hadde jeg ikke igjennom mitt medlemskap i Arktisk Filharmoni sin venneklubb kjøpt samlet billetter til alle konsertene deres ville jeg aldri gått på denne konserten.
Jeg vet aldri hvordan jeg vil oppleve de enkelte konsertene. Og ofte blir jeg gledelig overrasket slik som på denne konserten.
