En fantastisk opplevelse å være blant publikum da 69 musikere urfremførte Kristine Tjøgersens verk Pelagic Dreamscape.
En hyllest til sårbarheten. Instrumentene ble brukt noe uvanlig for å få frem lyden av fugler, fisk, fossefall, bølger og også lyder som skremmer. I havet er det særlig skyting med seismikk som. Fisker er avhengig av hørsel for å kunne orientere seg og den høye lyden skader dem. Forfatteren ønsker å vise respekt for livet.
Vi må ikke miste livet slik vi alltid har opplevd å ha det. Komponisten håper å gjøre oss mer bevisst på hva vi står i fare for å miste.
Jeg håper noen vil lage en film som kan vises samtidig med at orkestret spiller. Det var til tider vanskelig å vite hvilke fugler eller fisker som ble illustrert.
Uansett digget jeg musikken til unge Kristine født 1982. Lykke til med nye komposisjoner.
Feast av Daniel Bjarnaso, som også var konsertens dirigent, falt i smak hos meg.
Tematikken: Døden som en del av livet. Man skal huske at man lever og ikke ta livet som en selvfølgelighet.
Livet skal være en som en fest og det kom godt frem i musikken.
Enigmavariasjonene av Edward Elgar var siste på programmet.
Variert musikk som skulle illustrere venner av komponisten.
En flott konsert som jeg er veldig glad for å ha opplevd.
Hadde jeg ikke igjennom mitt medlemskap i Arktisk Filharmoni sin venneklubb kjøpt samlet billetter til alle konsertene deres ville jeg aldri gått på denne konserten.
Jeg vet aldri hvordan jeg vil oppleve de enkelte konsertene. Og ofte blir jeg gledelig overrasket slik som på denne konserten.
