Fagdager på Ramsalt hotell.

Nå er det den tiden på året  hvor topplokket skal oppdateres.  For å kunne utføre regnskapstjenester for kunder må jeg gå på ganske mange kurs hvert år. Det er veldig hyggelig å treffe venner på disse kursene.

Hvert år er det nye regler som må overholdes og i år flere enn  noen gang. Sånn er det bare.

Etter kurset har jeg vært på turntrening. Det føltes veldig godt etter å ha skulket hele 3 treninger.

Etter trening kom jeg hjem til skikkelig husmannskost. Nakkekoteletter med tilbehør.

Kjempegodt.

Koselig møte med venner på EGNA

EGNA er et sted for salg av gjenbruksvarer. Her er også systue og kafé.

Det er første gang mine klassevenninner møtes her. Vi var 13 damer tilstede rundt bordet. Skravla gikk høyt som vanlig når vi treffes. Vanligvis møtes vi på City Nord, men jeg ser gjerne at vi fortsetter å møte på EGNA istedet.

Stille og rolig rundt oss og god akustikk.

Jeg tok noen bilder som viser hva som selges her og hvor koselig her var.

Det er mange forskjellige som selger brukte ting og i tillegg var det salg av lokalproduserte varer.

Julebutikken er en såkalt pop UP butikk.

Hvem som helst kan låne små lokaler for en periode.

Gull. Dæven d e deilig d her.

Jeg og min datter var på Aspmyra og heiet frem Bodø/Glimt som spilte mot Aalesund.  De vant 1-0 og vi kunne dermed juble for gullplassering i Eliteserien.

Tredje gang på fire år. I fjor ble det “bare” sølv.

Jeg gleder meg til mange kamper i Europa neste år.

Refleksbevegelser etter 2 uker i syden.

Særlig 2 ting har jeg tatt meg i å gjøre i dag.

Vannet i springen kan ikke drikkes på Kanariøyene.  Og da heller ikke brukes når tennene skal pusses.

Det tok noen dager før jeg husket å la være å skylle tannbørsten under kranen.

Men rutinen sitter nå og fikk meg til å skvette unna kranen da jeg skulle pusse tennene idag.

Det samme gjelder dopapir.  Flere plasser på Kanariøyene må brukt dopapir legges i en bøtte vedsiden av toalettet.

I dag tidlig måtte jeg tenke meg om før jeg slapp papiret rett i do.

Ellers er ikke overgangen til snø og kulde her hjemme veldig stor. Det er bare å kle seg bedre.

Jeg innrømmer at det var fint å vandre rundt i sommerklær, men jeg sov mye bedre i vårt kalde soverom her hjemme.

Altså borte bra, men hjemme best.

Borte bra men hjemme best.

Her trives jeg veldig godt. Hjemme i godstolen og Glimtkamp på TV.

Hjemturen startet klokka 3 på natta. Og vi landet i Bodø 14.30. Bare litt forsinket.

Fotballkampen mellom Besiktas og Bodø/Glimt vart fryktelig spennende. Heldigvis vant Glimt 2-1.

Jeg er ganske trett siden jeg ikke sov noe natt til idag. Jeg blundet så vidt på flyet.

Det har vært godt med ferie, men nå er jeg klar for nye arbeidsoppgaver.

 

 

 

Dag 12 og 13 Puerto Rico: Snart hjemreise.

Og sånn går nu dagan. Mye god mat og drikke.

Å vandre rundt i sommerklær. Treffe venner og slappe av i leiligheten.  På bildet sitter jeg på verandaen siste dag før avreise.

Jeg har sagt farvel til skilpadden og koffertene er pakket. En siste tur til senteret for å spise middag.

Noen bilder fra leiligheten for å huske hvordan vi hadde det her på Barlovento. Vi er kjempefornøyd og skulle gjerne likt å komme tilbake hit om et år.

Puerto Rico: en skremmende opplevelse dag 2

Jeg har ikke skrevet om dette tidligere fordi jeg måtte bearbeide opplevelsen først.

Etter å ha spist en bedre middag på restaurant hvor vi delte en flaske rødvin gikk vi til Starclub hvor jeg kjøpte en drink.

Vi satt ved siden av en familie fra Kragerø. Det var ganske høy musikk slik at det var vanskelig for meg å få til en skikkelig samtale, men min kjære snakket mye med dem. Jeg danset litt med  han og litt med andre som ønsket å danse og var i fin form. Å danse swing med for mye innabords funker dårlig og jeg var helt stødig. Ergo hadde jeg ikke fått for mye å drikke.

Da første d

glasset var tomt hadde min kjære kjøpt en ny drink til meg mens jeg danset.

Jeg smakte så vidt på den og det er det siste jeg husker før jeg våknet neste morgen.

Jeg hadde plutselig kollapset og min kjære hadde et svare strev med å få meg hjem.

Han klarte å få meg inn i en taxi og etter mye om og men husket han hva hotellet vi bor på het.

I ettertid har jeg tenkt at noen trodde jeg var alene siden min kjære satt og pratet med sidebordet som jo sto tett ved.

Og at drinken jeg fikk var blitt dopet uten at min kjære så dette. Den sto en stund på bordet mens jeg danset.

Jeg trodde at kun unge jenter opplever å bli dopet, men det kan altså skje med oss på 74 også. Jeg regner med at det var pengene mine de var ute etter og ikke noe annet.

En fryktelig ubehagelig opplevelse å våkne uten å huske hvordan jeg kom meg hjem.

 

Dag 11 i Puerto rico: tur til Amadores

Det tar ca. 20 minutter å gå langs havet fra Puerto rico til Amadoresstranden. Veldig vakkert med blomster og busker langs gåveien.

Vi spiste lunsj i en av restaurantene på stranden

Jeg spiste fersk fisk. Det smakte veldig godt.

Vi gikk sammen med min søster og svoger og traff der også to av barna deres med hver sitt barn. De badet og koste seg på stranden mens vi spiste lunch med venner.

Ut på ettermiddagen vandret vi tilbake til hotellet og en liten lur.

Middag spiste vi på Heia Norge. Juletallerken.

Ikke veldig smakfull, men vi ble veldig mette.

Vi ble underholdt av en trubadur som inviterte til allsang og latter.

Jeg holdt meg unna sterke saker denne dagen. Skal heller ta det igjen idag.

Dag 10 i Puerto rico: full rulle.

Vi spiste en tidlig lunsj. Kylling og chips.  Fotballkamp mellom Stabæk og Glimt på en pub sammen med gode venner. Selvfølgelig vant Glimt og humøret var på topp da vi entret baren Heia Norge på senteret. Her spiste vi sparribs mens vi så Tromsø tape sin viktige kamp.  Etterpå havnet vi på pianobaren Lillebror for øl, drinker og dans. Jeg fikk turens første Guinness. Det ble ganske sent før vi ruslet hjemover i godværet.

Dag 8 og 9 Puerto rico: migrenedager.

Jeg merket at noe var på gang etter at vi hadde spist lunch fredag. Jeg har kjent på smerter i nakken noen dager noen som har trigget migrenen. Min søster og svoger ankom kom hit torsdag og vi skulle treffes til middag på kvelden. Selv om jeg egentlig visste at det ikke var veldig lurt av meg å gå ut gjorde jeg det.

Vi spiste nydelig mat. Grillspyd på store stativ festet til tallerken. Jeg merket ikke noe særlig til hodepinen mens vi spiste og bestemte meg for å bli med videre opp til senteret. Etter en stund med høy musikk og en god drink i glasset måtte jeg gi pass. Min kjære måtte støtte meg hjem. Jeg ble veldig svimmel noe som er vanlig med migreneanfall. Jeg var såvidt ute og spiste lunsj lørdag før resten av dagen ble tilbrakt i leiligheten. Heldigvis hadde min kjære noen å være sammen med mens jeg pleide en håpløs hodepine som ikke ville gi seg.

Nå på søndagsmorgen har jeg fått time til massasje. Det føles som om noe har låst seg i nakken og hodepinen er like ille enda.

Da sier jeg god bedring til meg selv.