Månen er svært liten på den veldig blåe himmelen. Det er 8 kalde minusgrader og et fint lag med nysnø på marka.
Det knirket under skoene da jeg gikk tur med Nara. Ellers har vi vært på City Nord og handlet samt spist en sen lunch.
Jeg har fått meg en bøyle for munnbind slik at jeg kunne bruke munnbind uten å være redd for å miste høreapparatene. Det funket veldig bra.
Nå har min kjære fyrt opp i peisen og vi er klar for en rolig fredagskveld i heimen.
Dette bildet ser ut til å være tatt i jula for nærmere 50 år siden.
Alle vi fire søstre og ei kjær venninne og hyttenabo.
Jeg tror vi sitter hos min mormor som dere kan se foran i bildet.
Legg merke til den flotte tapeten på veggen.
Kjempeartig å se oss såpass stivpyntet.
På bordet hjemmelaget julebakst. Det skulle være minst 7 sorter.
Denne musefamilien har sin faste plass i stua.
Nedenfor bilde av en glassnissefamilie og til sist en mer menneskelig familie.
Jeg er spesielt glad i musefamilien. Siste julegaven fra bror til min kjære sammen med sin første kone som døde like etterpå.
Et uventet og tragisk dødsfall i ung alder. Min kjæres bror ble alene med 3 barn hvorav yngstemann bare var omkring 2 år.
Jeg tenker på henne hver gang jeg henter frem musefamilien hver jul.
Vi giftet oss 29.desember 1973. Vi har holdt ut med hverandre i ganske mange år nå. Snart kan vi feire gullbryllup.
Jeg husker hvor slitsomt det var å være hos fotografen. Jeg var 3 mnd.på vei med yngste sønn og hadde noe stramt over magen for å ta meg best mulig ut i min spesiasydde kjole.
Men er smiler vi jo søtt til hverandre.
Min kjære hadde vært hos frisør tidligere på dagen og der hadde de overtalt han til å lage bølger i håret.
Selv var han ikke fornøyd, men jeg synes han kledde fasongen.
Nå har jeg satt meg i godstolen foran TV og pidestallen som erstatter juletreet.
Jeg kom i mål med dagens målsetting på kontoret. Jeg liret av meg noen kraftuttrykk før tallene gikk i min favør.
Samkjøringen mellom altinn og lønnssystemet har ikke fungert helt. Ble litt ekstra arbeide med avstemmingen. Men nå er jeg fornøyd, men sliten.
Vi hadde lettsaltet uer til middag noen jeg er veldig glad I.
Nå er det hoppuka som gjelder. Håper på god norsk innsats. Særlig heier jeg på Forfang.
Vi har reddet et måltid som også smakte veldig godt. Kjøttet fant jeg i disken for varer som nesten er gått ut på dato. 40% rabatt og man kan unne seg slik mat på en hverdag.
Rester ble det også som kan spises til lunch i morgen.
Redd gjerne et måltid dere også.
Luksus marsipanbrød. Kald kaffe og fyr I peisen.
Ikke så verst.
Det er litt skummelt å tenke på hvor mange timer jeg har foran meg på kontoret fremover.
Godt å kunne sitte foran peisen mellom øktene.
I år var vi veldig uheldig med juletreet. Det begynte å drysse barnåler allerede da vi pyntet det.
Mens jeg strever med mitt på kontoret har min kjære tatt treet ut. Han er ikke veldig blid nå.
Jeg får aldri mer et juletre som ikke er av plast.
Over hans lik sier han og da er det alvor.
Jeg kan jo håpe at han glemmer uttalelsen når vi nærmer oss neste jul.
Nedenfor noe av pyntet fra treet.
Resten av julepynten får stå litt lengre.
Litt for tidlig å fjerne jula synes jeg.
Dette bildet er av min mormor og morfar.
Vi kalte dem mor og far. De var alltid tilstede siden det var pappa som flyttet inn da mamma og han giftet seg. Vi bodde i Reinvik til jeg var 10 år. Far og pappa kjøpte bygården i Bodø sammen. Og dermed fortsatte de og bo sammen med oss hele livet.
Far døde litt rett før han fylte 80 år og mor ble 97 år.
Vi søsken var heldige som hadde besteforeldre så nært oss i så mange år.
Jeg har mange gode minner om dem. Og det var de som bygde huset i Reinvik som nå er vår hytte.
Legger ved et bilde fra Reinvik før hyttene til mine søsken ble bygd og et bilde fra bygården etter at den hadde fått eternittplater på.
Det var toppmoderne på 50 og sekstitallet.
I over 40 år har jeg fått med meg konserten fra Wien på 1 nyttårsdag.
Kun 1 år vet jeg at jeg gikk glipp av den. Vi var da på Filippinene nyttårshelgen.
Noen år har det vært vanskelig å stable meg på beina etter en hektisk nyttårsfeiring, men jeg har alltid klart det.
Det er disse konsertene som fikk meg til å like klassisk musikk.
Straussfamilien har komponert mye vakker musikk. Og jeg blir aldri lei av å høre musikken fremført med stort orkester. Salen hvor de holder konserten er veldig vakker og den er i tillegg pyntet med overdådige blomsterdekorasjoner.
Vi får også se dansere som danser på forskjellige steder i byen.
Wien er en vakker by som jeg aldri har vært i.
Jeg har kun vandret i gatene her ved hjelp av TV.
I år er det kun 1000 publikum i salen og alle har på seg munnbind. Men over 100 land sender konserten idag.
Jeg har tullet meg inn i et pledd i godstolen foran TV.
Det er klart vær og – 8 grader ute.
Godt nyttår fra meg til dere.
