Bikubene til naboen er helt nedsnødd. Trærne har fått hvit pynt. Vakkert er det, men kanskje ikke det vi venter å finne i mars. Mars skal jo liksom være en vårmåned. Ikke for det. Det er ikke første året dette skjer her nord.
Og mange er veldig fornøyd og setter pris på muligheten for skigåing.
Praktspragler er flotte planter. Jeg hadde et hav av farger å velge mellom. Og valget falt på denne.
I tillegg trengte plantesamlingen på øya en ny kaktus eller sukulent som det kanskje heter.
Jeg trives best med planter rundt meg. Desverre er det noen ganger vanskelig å holde liv i inneplanter, men da er det bare å kjøpe nye har jeg funnet ut.
Jeg liker ikke at de dør og fjerner dem ikke selv. Min kjære er mer hardhudet og har den jobben. Min jobb er å kjøpe nye.
Min tur å lage middag. Nå er oksekjøttet som ble handlet inn igår blitt til brun lapskaus. Den smaker veldig godt. Hadde litt spekekjøtt i gryta sammen med purreløk, sellerirot, kålrot, gulrot og potet. I tillegg noen blokker kjøttbuljong.
Av og til må jeg til pers på kjøkkenet og da er det best å lage noe jeg er god til.
Det er ingen vei utenom munnbind for oss i Bodø nå. Det sørafrikanske mutasjonen er veldig smittsom og det nytter ikke med 1 meter avstand og spriting lenger.
Jeg har ikke laget disse selv, men kjøpt 4 stk via Facebook. Ikke medisinske selvfølgelig, men er man forsiktig i tillegg funker de greitt.
Håpløst å bruke dem sammen med briller. Men må nok ta linser på før jeg skal bruke dem.
Var innom plantasjen en tur og endte opp med å ta av meg brillene. Måtte veldig nært det jeg skulle handle for å se. Jeg håper det ikke var kjenninger inne i butikken som ville trodd jeg ikke ønsket å hilse på dem.
Ellers er det ikke lett å kjenne folk når ansiktene er dekket av masker.
Men dette er jo som forventet. Ingen vårtegn før etter påske.
Nå starter en ny helg. Ukene fyker avgårde.
Jeg vet ikke helt om jeg er glad for det. Det jeg er glad for er at jeg er ferdig med et årsregnskap som jeg har jobbet mye med de siste månedene. Ethvert regnskap kan være en utfordring men det føles godt når arbeidet er gjort.
De fleste regnskapene er ren plankekjøring. Og kan bli litt kjedelig å jobbe med.
Egentlig liker jeg utfordringer best.
Jeg liker også følelsen av å hjelpe dem jeg er regnskapsfører for.
Egentlig burde jeg hatt mindre å gjøre nå som jeg er 72 år, men jeg kvier meg for å be om at de finner seg ny regnskapsfører. Som pensjonist med hjemmekontor kan jeg være et billigere alternativ for dem.
Det blir nok til at fortsetter enda noen år.
Nå pratet jeg meg visst bort fra snøværet, men sånn ble nå denne bloggen.